Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund med middels/høyt aktivitetsnivå


Recommended Posts

Skrevet
22 minutter siden, Tonje skrev:

Ikke helt enig der. En whippet med lekelyst kan man nok fint trene med og komme et stykke med god tålmodighet, men om man er glad i å trene hund, ha en som er førerorientert og som liker å henge med på alt OG viser interesse for både aktiviteten og føreren så synes jeg ikke akkurat at whippet er et selvsagt valg. Unntak finnes, men whippeten blir sjelden omtalt som leken og førerorientert. Som du sier; det kan jobbes frem til en viss grad, men det kommer ikke like gratis som hos en førerorientert rase.

TS; du kan helt fint ha sheltie. Kvikke, lett-trente, liker å følge med, spreke og lekne. Med den aktiviteten du skisserer er det null problem :) De er enkle og greie hunder.

 nå la jeg ikke frem whippeten egentlig som et forslag :P jeg bare svarte på noe de skrev om den ;)

Skrevet

Jeg synes papillon/phalene møter kravene dine veldig godt :) Jeg har selv en papillon med masse treningsvilje, som er veldig førerorientert og er med på absolutt alt. Verdens enkleste hund å ha i hus, krever lite, men tåler alt :) 

Skrevet
8 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

En sheltie er da ikke en krevende hund, nå får dere gi dere! :) De litt skjøre eksemplarene bjeffer og liker ikke folk, de gode eksemplarene bjeffer også (men dette kan en jo til en viss grad trene på), men elsker mennesker og det å få være med på ting som skjer. Flott selskapshund du kan bruke til akkurat det du vil, for kapasitet og treningsvilje har de! Skjønne hunder, noen av favorittene mine. :heart: 

*arrestere* Siden jeg har en som ikke bjeffer, så gjelder det for veldig mange :aww: Sheltien her i huset er svært krevende, ville aldri anbefalt en slik hund til noen :lol:

Skrevet
6 timer siden, Erza skrev:

Det var bra å høre! :D Hunden jeg har nå får rundt 2 timer eller litt mer når jeg har god tid, men der går det generelt lite i mental trening og han er ikke så veldig krevende der. Da skal jeg kanskje se litt på oppdrettere som har aktive hunder, men som de ikke bruker intenst til gjeting/sport? :) 

Det finnes ikke noen utpregede brukslinjer på sheltie, meg bekjent ihvertfall, så selv om du evt går for en oppdretter som har litt fokus på hundesport så tror jeg ikke de er så veldig mye mer krevende uansett. Så lenge det ikke er så mange andre som har samme fokus så må jo disse også bruke hunder som ikke har prestert noe, i avlen sin. Ville med andre ord ikke utelukket de oppdretterne som bruker hundene sine heller, tvert imot så kan det jo bare være en fordel å velge en sånn da man jo ofte får testet litt mer enn bare arbeidskapasitet når man bruker hundene sine aktivt og det kan jo være en fordel uansett hva man skal bruke hunden til eller også om man bare skal ha hund  :) 

Skrevet
44 minutter siden, Margrete skrev:

*arrestere* Siden jeg har en som ikke bjeffer, så gjelder det for veldig mange :aww: Sheltien her i huset er svært krevende, ville aldri anbefalt en slik hund til noen :lol:

Det er fordi du har en av de gode sheltiene. ;) Og jo, de har mye lyd sammenligna med andre raser, men som schäfereier synes du sikkert hun er musestille. :aww:  *Erte*  

  • Like 1
Skrevet
41 minutter siden, Malamuten skrev:

Det finnes ikke noen utpregede brukslinjer på sheltie, meg bekjent ihvertfall, så selv om du evt går for en oppdretter som har litt fokus på hundesport så tror jeg ikke de er så veldig mye mer krevende uansett. Så lenge det ikke er så mange andre som har samme fokus så må jo disse også bruke hunder som ikke har prestert noe, i avlen sin. Ville med andre ord ikke utelukket de oppdretterne som bruker hundene sine heller, tvert imot så kan det jo bare være en fordel å velge en sånn da man jo ofte får testet litt mer enn bare arbeidskapasitet når man bruker hundene sine aktivt og det kan jo være en fordel uansett hva man skal bruke hunden til eller også om man bare skal ha hund  :) 

Takk for tipset, det visste jeg ikke! Det skal jeg ha i bakhodet mens jeg leter etter oppdrettere :)

Skrevet
2 timer siden, Maria skrev:

Jeg synes papillon/phalene møter kravene dine veldig godt :) Jeg har selv en papillon med masse treningsvilje, som er veldig førerorientert og er med på absolutt alt. Verdens enkleste hund å ha i hus, krever lite, men tåler alt :) 

Det hørtes jo veldig bra ut! Det virker jo som om den kan passe kravene mine ja, så jeg har satt den på lista :D Pleier de å kunne gå løs og sånt? Og kan de være med på fjellturer, uten å bli båret hele veien? Små stykker går greitt, men er jo gøy for hunden å gå litt selv også :P 

Skrevet
2 timer siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er fordi du har en av de gode sheltiene. ;) Og jo, de har mye lyd sammenligna med andre raser, men som schäfereier synes du sikkert hun er musestille.   *Erte*  

Hva i all verden er det du antyder :lol: Jeg har musestille schæfere jeg :aww:

Fra spøk til alvor:

Vi har sheltie fra en oppdretter som er opptatt av gemytt og helse. Jeg er svært fornøyd med tuppa, og hun har masse å gi. Jeg var bevist på hvor jeg ville ha fra i og med at vi var ute etter en hund med litt ekstra, uten lyd og uten de sosiale dillene mange har. Det har vi fått til gangs :D

  • Like 1
Skrevet

Du trenger hvertfall ikke være redd for at sheltien skal være for krevende, utifra det du skisserer her. Min får ikke lange turer eller mye trening hver dag, men hun er verdens enkleste hund å ha med å gjøre på den måten - hun er med på absolutt alt, men krever samtidig ingenting. Jeg tror ikke det er noe unikt ved henne som individ, jeg opplever sheltien generelt på den måten :) 

Ellers passer den alle kriteriene dine, du har egentlig veldig like kriterier som det jeg hadde før jeg kjøpte min. Hun er under 40cm (og går derfor gratis på buss/tog, osv!), absolutt førerorientert, med mye arbeidslyst. Hun er kjempegøy å trene, og er alltid klar for å jobbe. Hun er supersosial, litt for sosial egentlig, for vi må trene på at ikke alle må overfalles av glede.. Det må vel nevnes at endel sheltier er nervøse og ikke så glad i folk, men med litt ordentlig research er det virkelig ikke problem å finne en sosial og trygg sheltie. Ellers er det jo kjent at de har en tendens til å bjeffe, men det er jo mest en treningssak. Min er veldig stille og de vi leier av har skrytt av at de ikke engang har merket at de har en hund som bor i underetasjen, for de har aldri hørt henne.

Og når det kommer til det du vil bruke hunden til, høres det akkurat ut som det jeg bruker Kenzie til nå. Vi har gått et par kurs i lydighet og trent litt på egenhånd, der ser jeg at hun har veldig potensiale men jeg syns ikke det supergøy selv. Håper vi kan få deltatt på rallylydighetkurs etterhvert, for det tror jeg at jeg ville syns var mer gøy :) Vi har nettopp deltatt på smellerkurs, også skal vi på agilitykurs i juni, og begynne å trene sånn smått på det nå etterhvert. Alt av hundesporter er jo helt nytt for meg, så det er mer jeg som begrenser hva hun kan, for hun er alltid klar for alt! Vi går mye i skogen, men vi(jeg) har vært alt for dårlig på å trene innkalling så hun går ikke løs med mindre det er i ingenmannsland, eller om jeg slipper henne med en annen hund vi kjenner slik at hun holder seg med den. Ellers har hun egentlig en veldig kort radius på tur så hun holder seg i nærheten, men hun har såpass med gjeterinstinkt at vi trenger mye trening før jeg kan stole på at hun ikke løper av gårde etter noen som tilfeldigvis skulle sykle forbi. Dette med gjeterinstinkt er jo også veldig varierende på rasen, det er jo også noe du kan undersøke på forhånd om du ønsker minimalt av det. 

Hun er forøvrig en sjukt tøff hund, hun er faktisk FOR tøff. Vi hadde en episode her hvor vi var på fjelltur og hun mer eller mindre kastet seg utfor et stup fordi det alltid er full fart med henne, og hun frykter nada. Hun går all inn. Det gikk heldigvis greit, men herregud, den bikkja kan være gal. Så hun er absolutt ikke like skjør som hun kanskje kan se ut som ved første øyekast altså! 

Det her ble mye lenger enn jeg hadde tenkt, men som du sikkert har skjønt så slår jeg et slag for sheltien ;) 

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, Erza skrev:

Det hørtes jo veldig bra ut! Det virker jo som om den kan passe kravene mine ja, så jeg har satt den på lista :D Pleier de å kunne gå løs og sånt? Og kan de være med på fjellturer, uten å bli båret hele veien? Små stykker går greitt, men er jo gøy for hunden å gå litt selv også :P 

En papillon kan gå mange timer i fjellet. Min har vært med på topper og i marka, og går alltid selv. :) Har båret henne når det ble litt i overkant mange folk et stykke på vei opp mot preikestolen, men det var fordi folk ikke så henne, og tråkket nesten på henne :P 

I påsken gikk hun to mil på ski uten å bli løftet. 

Hun er veldig enkel å ha løs - stikker ikke av og er veldig nære meg hele tiden. Hun har en del jaktinnstinkt, men det begrenser seg til at hun f.eks. jager småfugl og duer hvis hun ser noen, men bare noen få meter. Blir mest oppspilt. Hun er litt happy go lucky-vimsete da, så jeg stoler ikke på henne i nærheten av biler :P Hun går ellers løs i skog og mark. 

Veldig blid hund med tonnevis av personlighet, koseklump av dimensjoner og "snakker" mye. Hun lager så mye rare lyder at jeg bare må le. Ikke bjeffing, men prating. 

Hun er ganske "heit" når vi møter andre hunder, så passering er litt utfordrende hvis hun akkurat har kommet ut. Men hun er lett å distrahere. Vil jo helst hilse på alle. Mot mennesker er hun litt reservert, men ikke så det er noe problem. Hun er ekstremt miljøsterk og traver oppover Karl Johan på en lørdag med stolt holdning og et skikkelig blidt ansikt :D 

Skrevet

Kjenner et par papillon - og de er tøffe og robuste hunder :)-så utseendet bedrar litt ;) Digger dem :)
Den ene er med huskyspannet ut på trekkturer  :D

Av alle de sheltiene jeg kjenner, så liker jeg bare EN...en venninnes - den har lite lyd og er ganske robust. Samtlige andre jeg kjenner, trener med, ev har i nabolaget er pinglete og tildels engstelige gneldrebikkjer.... (sorry...:icon_redface:)

Skrevet
20 minutter siden, enna skrev:

Av alle de sheltiene jeg kjenner, så liker jeg bare EN...en venninnes - den har lite lyd og er ganske robust. Samtlige andre jeg kjenner, trener med, ev har i nabolaget er pinglete og tildels engstelige gneldrebikkjer.... (sorry...:icon_redface:)

Er litt nysgjerrig på hvor du holder til som det bare er pinglesheltier jeg da, haha. Var på sheltietreff i dag faktisk med 15 andre sheltier i tillegg til min egen, og det var utrolig lite bråk og gneldring. Ellers var det få der jeg fikk inntrykk av at var pinglete eller engstlige, selv om de såklart finnes (og jeg har jo møtt slike og). Du får komme hit så du kan møte trivlige, tøffe sheltier :D 

Skrevet
7 timer siden, Mackenzie skrev:

Er litt nysgjerrig på hvor du holder til som det bare er pinglesheltier jeg da, haha. Var på sheltietreff i dag faktisk med 15 andre sheltier i tillegg til min egen, og det var utrolig lite bråk og gneldring. Ellers var det få der jeg fikk inntrykk av at var pinglete eller engstlige, selv om de såklart finnes (og jeg har jo møtt slike og). Du får komme hit så du kan møte trivlige, tøffe sheltier :D 

Jeg har dessverre også noen dårlige erfaringer med sheltier. Kjenner et par ganske godt, og de er fine hunder, men med mye lyd. De vi har i nabolaget her (er vel en 5-6 rundt her), spesielt en tispe og en hann med samme eier, gneldrer altså heeele tiden, og er skikkelig pingler. Jeg har aldri møtt makan til gneldrebikkjer. I mitt stille sinn konkluderer jeg med at man må være konsekvent om man skal ha en "stille" sheltie, for jeg tror absolutt eieren må ta sin del av skylda her. Jeg liker rasen, men synes ikke alltid de gir et godt inntrykk. 

Papillon har tidvis slitt med mye dårlig gemytt, men der har oppdretterne gjort en strålende jobb de siste årene, så de jeg møter er nesten utelukkende koselige hunder. Men også med dem må man være nøye med hvem man kjøper fra. 

 

Edit. 

Må bare legge til angående dårlige individer av rasen. Jeg tror ikke man ser så mye av de verste på rasetreff, utstilling osv. Jeg ser for meg at de som har de verste hundene er de som heller ikke bryr seg, ei heller om å delta i miljøet. Jeg møter bare koselige portiser på treff, men synes ikke de jeg møter i skogen alltid er like ok. Og jeg hører skrekkhistorier på nett som jeg aldri har opplevd i min hunde-omgangskrets..

Skrevet

Väljer du sheltie så för allt i världen se till att köpa från en som i det minsta HD röntgar (gärna AD röntgar och mentaltestar också). Det är MYCKET oseriös avel i rasen dessvärre...

  • Like 2
Skrevet
9 timer siden, Maria skrev:

Jeg har dessverre også noen dårlige erfaringer med sheltier. Kjenner et par ganske godt, og de er fine hunder, men med mye lyd. De vi har i nabolaget her (er vel en 5-6 rundt her), spesielt en tispe og en hann med samme eier, gneldrer altså heeele tiden, og er skikkelig pingler. Jeg har aldri møtt makan til gneldrebikkjer. I mitt stille sinn konkluderer jeg med at man må være konsekvent om man skal ha en "stille" sheltie, for jeg tror absolutt eieren må ta sin del av skylda her. Jeg liker rasen, men synes ikke alltid de gir et godt inntrykk. 

Papillon har tidvis slitt med mye dårlig gemytt, men der har oppdretterne gjort en strålende jobb de siste årene, så de jeg møter er nesten utelukkende koselige hunder. Men også med dem må man være nøye med hvem man kjøper fra. 

 

Edit. 

Må bare legge til angående dårlige individer av rasen. Jeg tror ikke man ser så mye av de verste på rasetreff, utstilling osv. Jeg ser for meg at de som har de verste hundene er de som heller ikke bryr seg, ei heller om å delta i miljøet. Jeg møter bare koselige portiser på treff, men synes ikke de jeg møter i skogen alltid er like ok. Og jeg hører skrekkhistorier på nett som jeg aldri har opplevd i min hunde-omgangskrets..

Er litt uenig med deg der egentlig. Syns mange av verstingene blant sheltiene ER nettopp på utstilling, men det blir vel litt å kaste stein i glasshus å si høyt kanskje. De jeg møter utenom derimot, de er hyggelige. Men så er kanskje ikke dette såå relevant for TS, så skal gi meg her; ville bare få frem at dersom sheltien tiltaler deg på alle andre punkter, @Erza, så bør det ikke skremme deg at noen møter på pinglete gneldrebikkjer, for det er ikke kjempevanskelig å finne en god sheltie, bare du undersøker litt (som du såklart bør gjøre uansett rase) :) 

Skrevet

@Kristiin De blir nok litt i største laget, selv om en liten tispe kunne vært passende.

@Maria Det hørtes akkurat ut som det jeg ønsker! Hørtes ut som du har en flott hund, og papillon virker som en liten men tøff rase. Når jeg sist så på papillon, hørte jeg om en del gemytt av de jeg snakket med, men det begynner å bli en del år siden. Jeg har ikke møtt så mange individer, men de to jeg har fått hilse på har vært veldig snille. Litt reserverte, men kjempe skjønne uansett. og tøffere enn min hund på 30 kg :P

@TrasselTrollet Tusen Takk for tips, det skal jeg se etter! :)

@Mackenzie hehe jeg lar meg ikke skremme bort! Jeg har møtt både utrolig rolige men engasjerte sheltier, og også noen som er gneldrebikkjer, men det er vel to ytterpunkt man har med de fleste rasene. Takk for den gode beskrivelsen din, og jeg driver å undersøker masse nå. Er ett stort bonus med gratis buss og tog fordi hunden er under 40cm, det er mange fordeler med små hunder sånn sent, det gjør det mye lettere å reise. Det virker som om du og sheltien din finner på mye artig sammen, og som du har ett flott eksemplar :)

Takk til alle andre svar også, jeg har helt klart fått mye å tenke på! Har begynt å lete rundt på oppdrettere av både papillon og sheltie, så vi får se hva det blir til slutt. :D 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...