Gå til innhold
Hundesonen.no

Syte litt


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Kan du ikke bare gå på som vanlig, lær han gjerne en "gå fram!"-kommando og ta ikke i båndet før du må? Jeg ville heller snakka med han, type "næmmen, noen andre er også ute, så koselig!" mens du gikk sånn at du holder litt på oppmerksomheten, og når hunden er nærmere går du langt ut til sida mens du kommanderer fram og kan røske han med deg om du må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg går med magebelte for å spare armene. Når vi ser hund så bruker jeg ta båndet hans og trekke han inn, skal jeg bare.. la det være så langt som det er da? Eller kan jeg korte han litt inn uten å virke som jeg gjør meg klar for at han bygger seg opp?

 

Vanskelig å si. Hva tror du han ville gjort? Min er redd, så hun holder seg stort sett unna. Men hvis han går bort og oppsøker de, så kan det jo bli et problem for de med den andre hunden kanskje. Men å plukke det opp før de kommer hjelper, det gjør ofte jeg. Jeg er jo alltid på vakt når jeg er på tur med henne, så jeg ser gjerne hunden før henne (spesielt siden hun nå ser litt dårlig). Da korter jeg inn båndet uten at hun har sett hunden, også går jeg med armen avslappet ned langs siden, selv om båndet er kort. Det er når jeg spenner meg at problemene kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg ser som regel før han, han trekker og har nesen i bakken for maksimal sniffing samtidig. :D

 

Da kan jeg korte han inn og så bare forholde meg rolig. Det blir jo så krøllete om han får gå med full lengde på båndet. For han går på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

En liten oppdatering her.

Jeg har fulgt rådet om å gi beng i passeringer og bare gå videre uten å gjøre noe annet enn å holde i båndet og la armen følge han. I de aller fleste tilfellene har det verste vært at han står vendt mot hunden vi passerer og brumlet litt. Han hyler ikke og rullgardina har bare gått ned en gang, men da sto vi i ro og prata med naboen som passer en BC, og en tredje nabo med liten terrier hund kom gående, da ble det litt mye for Keiron.

Og i kveld, på tur til vannet like ved her vi bor så går vi forbi en hage før vi kommer til hovedveien. Og i hagen står en svart hund og brøler på Keiron, som bare kikket litt, så gikk han på motsatt side av meg og skeit. Skeit i hele brølehunden :D

Det var første gang han bare har kikket og ikke brydd seg mer enn det. Jeg er så glad, og slapper klart av mye bedre, han merker nok at jeg ikke blir anspent og gjør meg klar slik som før :)

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen :hug:

Her er bilde fra turen i kveld, gutten var i lykkerus over å finne en snøflekk - er jo ukevis siden sist han hadde en å rulle seg i :D

13267954_10206263594488604_2662078345688117316_n.jpg

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! :thumbs: Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

Tusen takk! Så artig at noen ville høre hvordan det går. Det er rett og slett deilig å bare kunne gå ut og nyte turen :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selv en som bråker ved passeringer, og det er ikke så veldig kult nei.. Det starta den dagen vi passerte en mann med en jämthund på en traktorvei, og vi begge to tar til oss hundene i kort bånd og signaliserer tydelig at hundene ikke skal hilse. I det vi har passert, og mannen er en meter bak oss slipper han ut hele båndet på bikkja samtidig som er sier "han har så lyst å hilse". Hunden hans går rett på Aron, uten at Aron i det hele tatt var oppmerksom på hunden..

Aron ble veldig mye bedre utover sommeren, og problemet virket egentlig til å være borte. Helt til vi flyttet hit, og vi møter ganske mange utagerende hunder. Nå utagerer han omtrent på alle store hunder vi møter. Små er normalt sett greit. 

Han blokkerer totalt med en gang han ser hunden, om den så er 100 meter lenger opp i veien - om den kommer mot oss. Derfor drar jeg han bare med meg, det er ikke sjans å komme gjennom. Nå er det litt vekslende hvordan han er, men jeg håper han blir tryggere igjen. Han er fortsatt sosial ned både tisper og hanner, selv om de er store, men selve passeringen på turer sliter han med :( 

 

ser det går bedre for deg og Keiron nå, så utrolig kjekt å lese! :D håper det fortsetter riktig vei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...