Syte litt

[SandyEyeCandy]

Kan du ikke bare gå på som vanlig, lær han gjerne en "gå fram!"-kommando og ta ikke i båndet før du må? Jeg ville heller snakka med han, type "næmmen, noen andre er også ute, så koselig!" mens du gikk sånn at du holder litt på oppmerksomheten, og når hunden er nærmere går du langt ut til sida mens du kommanderer fram og kan røske han med deg om du må.

[MegaMarie]

23 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg går med magebelte for å spare armene. Når vi ser hund så bruker jeg ta båndet hans og trekke han inn, skal jeg bare.. la det være så langt som det er da? Eller kan jeg korte han litt inn uten å virke som jeg gjør meg klar for at han bygger seg opp?

 

Vanskelig å si. Hva tror du han ville gjort? Min er redd, så hun holder seg stort sett unna. Men hvis han går bort og oppsøker de, så kan det jo bli et problem for de med den andre hunden kanskje. Men å plukke det opp før de kommer hjelper, det gjør ofte jeg. Jeg er jo alltid på vakt når jeg er på tur med henne, så jeg ser gjerne hunden før henne (spesielt siden hun nå ser litt dårlig). Da korter jeg inn båndet uten at hun har sett hunden, også går jeg med armen avslappet ned langs siden, selv om båndet er kort. Det er når jeg spenner meg at problemene kommer.

[MissHeike]

Okay, jeg ser som regel før han, han trekker og har nesen i bakken for maksimal sniffing samtidig. 

 

Da kan jeg korte han inn og så bare forholde meg rolig. Det blir jo så krøllete om han får gå med full lengde på båndet. For han går på.

[MissHeike]

En liten oppdatering her.

Jeg har fulgt rådet om å gi beng i passeringer og bare gå videre uten å gjøre noe annet enn å holde i båndet og la armen følge han. I de aller fleste tilfellene har det verste vært at han står vendt mot hunden vi passerer og brumlet litt. Han hyler ikke og rullgardina har bare gått ned en gang, men da sto vi i ro og prata med naboen som passer en BC, og en tredje nabo med liten terrier hund kom gående, da ble det litt mye for Keiron.

Og i kveld, på tur til vannet like ved her vi bor så går vi forbi en hage før vi kommer til hovedveien. Og i hagen står en svart hund og brøler på Keiron, som bare kikket litt, så gikk han på motsatt side av meg og skeit. Skeit i hele brølehunden 

Det var første gang han bare har kikket og ikke brydd seg mer enn det. Jeg er så glad, og slapper klart av mye bedre, han merker nok at jeg ikke blir anspent og gjør meg klar slik som før

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen 

Her er bilde fra turen i kveld, gutten var i lykkerus over å finne en snøflekk - er jo ukevis siden sist han hadde en å rulle seg i 

[SandyEyeCandy]

15 minutter siden, MissHeike skrev:

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen 

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

[MissHeike]

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

Tusen takk! Så artig at noen ville høre hvordan det går. Det er rett og slett deilig å bare kunne gå ut og nyte turen

[Malamuten]

Så deilig  Godt å høre  Alltid deilig når sånt begynner å løsne.

[Monikawt]

Jeg har jo selv en som bråker ved passeringer, og det er ikke så veldig kult nei.. Det starta den dagen vi passerte en mann med en jämthund på en traktorvei, og vi begge to tar til oss hundene i kort bånd og signaliserer tydelig at hundene ikke skal hilse. I det vi har passert, og mannen er en meter bak oss slipper han ut hele båndet på bikkja samtidig som er sier "han har så lyst å hilse". Hunden hans går rett på Aron, uten at Aron i det hele tatt var oppmerksom på hunden..

Aron ble veldig mye bedre utover sommeren, og problemet virket egentlig til å være borte. Helt til vi flyttet hit, og vi møter ganske mange utagerende hunder. Nå utagerer han omtrent på alle store hunder vi møter. Små er normalt sett greit. 

Han blokkerer totalt med en gang han ser hunden, om den så er 100 meter lenger opp i veien - om den kommer mot oss. Derfor drar jeg han bare med meg, det er ikke sjans å komme gjennom. Nå er det litt vekslende hvordan han er, men jeg håper han blir tryggere igjen. Han er fortsatt sosial ned både tisper og hanner, selv om de er store, men selve passeringen på turer sliter han med  

 

ser det går bedre for deg og Keiron nå, så utrolig kjekt å lese!  håper det fortsetter riktig vei!