Gå til innhold
Hundesonen.no

Syte litt


MissHeike
 Share

Recommended Posts

Kan du ikke bare gå på som vanlig, lær han gjerne en "gå fram!"-kommando og ta ikke i båndet før du må? Jeg ville heller snakka med han, type "næmmen, noen andre er også ute, så koselig!" mens du gikk sånn at du holder litt på oppmerksomheten, og når hunden er nærmere går du langt ut til sida mens du kommanderer fram og kan røske han med deg om du må.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, MissHeike skrev:

Jeg går med magebelte for å spare armene. Når vi ser hund så bruker jeg ta båndet hans og trekke han inn, skal jeg bare.. la det være så langt som det er da? Eller kan jeg korte han litt inn uten å virke som jeg gjør meg klar for at han bygger seg opp?

 

Vanskelig å si. Hva tror du han ville gjort? Min er redd, så hun holder seg stort sett unna. Men hvis han går bort og oppsøker de, så kan det jo bli et problem for de med den andre hunden kanskje. Men å plukke det opp før de kommer hjelper, det gjør ofte jeg. Jeg er jo alltid på vakt når jeg er på tur med henne, så jeg ser gjerne hunden før henne (spesielt siden hun nå ser litt dårlig). Da korter jeg inn båndet uten at hun har sett hunden, også går jeg med armen avslappet ned langs siden, selv om båndet er kort. Det er når jeg spenner meg at problemene kommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, jeg ser som regel før han, han trekker og har nesen i bakken for maksimal sniffing samtidig. :D

 

Da kan jeg korte han inn og så bare forholde meg rolig. Det blir jo så krøllete om han får gå med full lengde på båndet. For han går på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

En liten oppdatering her.

Jeg har fulgt rådet om å gi beng i passeringer og bare gå videre uten å gjøre noe annet enn å holde i båndet og la armen følge han. I de aller fleste tilfellene har det verste vært at han står vendt mot hunden vi passerer og brumlet litt. Han hyler ikke og rullgardina har bare gått ned en gang, men da sto vi i ro og prata med naboen som passer en BC, og en tredje nabo med liten terrier hund kom gående, da ble det litt mye for Keiron.

Og i kveld, på tur til vannet like ved her vi bor så går vi forbi en hage før vi kommer til hovedveien. Og i hagen står en svart hund og brøler på Keiron, som bare kikket litt, så gikk han på motsatt side av meg og skeit. Skeit i hele brølehunden :D

Det var første gang han bare har kikket og ikke brydd seg mer enn det. Jeg er så glad, og slapper klart av mye bedre, han merker nok at jeg ikke blir anspent og gjør meg klar slik som før :)

Tusen takk for rådene, dere har hjulpet oss å finne tilbake til kosen i å gå på turer sammen :hug:

Her er bilde fra turen i kveld, gutten var i lykkerus over å finne en snøflekk - er jo ukevis siden sist han hadde en å rulle seg i :D

13267954_10206263594488604_2662078345688117316_n.jpg

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Dette var skikkelig gøy å høre, jeg har lurt på åssen det går med dere! :thumbs: Heia for videre framgang, du er tapper og flink!

Tusen takk! Så artig at noen ville høre hvordan det går. Det er rett og slett deilig å bare kunne gå ut og nyte turen :)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selv en som bråker ved passeringer, og det er ikke så veldig kult nei.. Det starta den dagen vi passerte en mann med en jämthund på en traktorvei, og vi begge to tar til oss hundene i kort bånd og signaliserer tydelig at hundene ikke skal hilse. I det vi har passert, og mannen er en meter bak oss slipper han ut hele båndet på bikkja samtidig som er sier "han har så lyst å hilse". Hunden hans går rett på Aron, uten at Aron i det hele tatt var oppmerksom på hunden..

Aron ble veldig mye bedre utover sommeren, og problemet virket egentlig til å være borte. Helt til vi flyttet hit, og vi møter ganske mange utagerende hunder. Nå utagerer han omtrent på alle store hunder vi møter. Små er normalt sett greit. 

Han blokkerer totalt med en gang han ser hunden, om den så er 100 meter lenger opp i veien - om den kommer mot oss. Derfor drar jeg han bare med meg, det er ikke sjans å komme gjennom. Nå er det litt vekslende hvordan han er, men jeg håper han blir tryggere igjen. Han er fortsatt sosial ned både tisper og hanner, selv om de er store, men selve passeringen på turer sliter han med :( 

 

ser det går bedre for deg og Keiron nå, så utrolig kjekt å lese! :D håper det fortsetter riktig vei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...