Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vegrer seg for å bæsje


Kenzo
 Share

Recommended Posts

For 5 dager siden overtok vi vår nye fantastisk gode samojedvalp. En virkelig going som vi er blitt veldig glade i.

Hustreningen går fint. Tissingen vel og merke, her sier han i fra og går til døra:). Da vi løfter han ut hver gang han må (etter mat, lek osv). Samme gjør vi hvis han viser tydelige tegn på å bæsje. Dette skjer f.eks rett etter mat. Da krummer han ryggen og vil sette seg, vi bærer han rolig ut, men da kniper han helt igjen og nekter å bæsje. Så fort vi kommer inn, så er han i gang. Vi har prøvd oss på faste plasser, ufaste plasser, gå en liten tur, ikke se på han osv, men bæsjingen uteblir og det virker ikke som han finner roen til å skulle bæsje og valpen virker stressa (jukker på senga si f.eks) over situasjonen.

Så i ren desperasjon så leter jeg etter tips til hva som kan lette det hele for klumpen vår. Kennelen lærte han å gjøre fra seg på håndduk. Dette kan han gjøre her og hvis vi legger den ned, men ikke ute. Har også prøvd å legge en brukt en for at han skal skjønne det bedre. Jeg forventer overhdet ikke at han skal være husren allerede og krever det ikke av han, men vil gjerne lette situasjonen hans med å få til bæsjingen. Avføringen er helt normal også, så han virker ikke forstoppet. Det er rett og slett at han ikke klarer å roe seg ned nok til å få gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Med stor omvelting for en uke siden fra flokken og trygge mer til dere også har dere introdusert en hel masse forskjellig blir jo litt mye for han. Legg gjerne fram handle inne la han bærsje på det. GÅ ut legg det med bærsjen ute en rolig plass. Når dere lufter han gå dit og bli der til han tisser elller gjør det andre. Bruk den metoden over tid. Han trenger trygghet og da må dere velge en metode ikke tusen for å få han til å finne ut av tingene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ja men du du må gi han tid god tid god tid til å bli trygg. Da svitsjer du ikke mange metoder. Du holder deg til en ihvertfall en måned framover. Hvor mange har du prøvd? Det å prøve mange metoder over kort tid gir ingen ro og trygghet. Valper bæsjer der den er trygg. Altså inne i ditt tilfelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvilke rutiner dere har ellers om dagen, eller kanskje dere ikke har så mange rutiner enda? Men jeg bruker sjeldent og vente med å gi hunden mulighet til å bæsje til den må. Tisse må de jo oftere så det kan jo ofte bli litt sånn (men også her er målet for min del å komme meg ut før valpen må be om det selv), så jeg lufter bare jevnt og trutt gjennom hele dagen uavhengig av om valpen viser tegn på det. De får selvsagt ligge i fred når de sover da. 

Men poenget mitt, jeg lufter som regel godt med en gang vi står opp, dvs går en tur for å gi dem muligheten til å få gjort fra seg skikkelig og fordi bevegelse/aktivitet setter igang systemet. Ikke sikkert det vil gjøre noen forskjell for dere, men verdt å prøve, det kan jo hende at valpen av en eller annen grunn synes det blir ekkelt når den blir avbrutt og dermed vil ha litt lettere for det om den får muligheten før den må så mye? Og med mulighet så mener jeg da ikke bare at man lufter valpen i hagen eller bare sitter der lenge men at man rusler en tur, helst først på dagen og gjerne flere ganger gjennom dagen uavhengig av om hunden viser tegn på å måtte ut eller ikke. Slike rutiner kan selvsagt fades ut etter hvert, men kan være kjekke i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går maaaaange turer for dag. 2-3 lengre turer, mange små luftinger. Ofte er vi ute så lenge (valpen vil det selv altså) at vi tenker "nå MÅ han jo gå", men niks. Kniper igjen og går på do så fort han kommer inn. 

Små luftinger begrenser seg til rundt på tomta vi bor, rundt huset  (begrensa hvor morsomme de kan bli). Lengre luftinger så går vi litt bortover veien, samme løypa hver dag. Han vil nesten før han er ferdig med å spise, men så fort vi beveger oss til døra så er det stopp. 

Får bare ta tiden til hjelp og så håpe han skjønner det en dag. Han få ros og skryt når han går på do. Ingenting når han går på do inne. Der ignorerer vi bare han og tørker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi han mat ute? Hvis han faktisk må på do mens han spiser, men dere avbryter hver gang, så kan det hende at det har vært ubehagelig for han. Kanskje hvis han får maten sin ute og får gå med en gang, at det hjelper?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi ikke tenkt på! Takk! Det skal vi prøve :) det er en fare at han glemmer å spise, men det er verd et forsøk!

Ja, han må. Og han må når vi er ute også. Ser han glemmer seg, krøker ryggen og nesten har satt seg før han bare fortsetter å gå igjen. Hadde han ikke gjort fra seg så enkelt inne hadde jeg kanskje trodd han hadde vondt, eller er plaga, men ser jo ikke sånn ut...

Og mulig han tester grenser også, for nå nekter han å tisse ute:p og blir SÅ fornærmet når han ikke får oppmerksomhet etter å ha gjort fra seg inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shiba, en rase med utprega urhundpreg som kan være ganske sær på dogåing. Feks er det veldig utbredt at de ikke bæsjer i egen hage, og en må ofte gå ganske langt før de finner det rette stedet, for de kan ikke bæsje på eget område. 

Jeg tenker som Malamuten at dersom dere venter til han må si fra at han må ut, så går det for lenge mellom luftinger. Tenk også på at det å gå de samme turene hver gang kan gjøre at han utvider området sitt slik jeg beskriver over, slik at det å gå på do innenfor de grensene kan være vanskelig. Samtidig trenger det jo ikke SKJE så mye når dere er ute, så evig vandring er ikke nødvendigvis det en valp trenger. Tenk mer at han trenger opplevelser med dere framfor trim, og det kan han få ved at dere leker gjemsel i skogen, at dere leker med kongler eller finner et magisk pølsetre osv. Ro og kos, så skal du se at det går bedre med bæsjinga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
×
×
  • Opprett ny...