Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp vegrer seg for å bæsje


Kenzo
 Share

Recommended Posts

For 5 dager siden overtok vi vår nye fantastisk gode samojedvalp. En virkelig going som vi er blitt veldig glade i.

Hustreningen går fint. Tissingen vel og merke, her sier han i fra og går til døra:). Da vi løfter han ut hver gang han må (etter mat, lek osv). Samme gjør vi hvis han viser tydelige tegn på å bæsje. Dette skjer f.eks rett etter mat. Da krummer han ryggen og vil sette seg, vi bærer han rolig ut, men da kniper han helt igjen og nekter å bæsje. Så fort vi kommer inn, så er han i gang. Vi har prøvd oss på faste plasser, ufaste plasser, gå en liten tur, ikke se på han osv, men bæsjingen uteblir og det virker ikke som han finner roen til å skulle bæsje og valpen virker stressa (jukker på senga si f.eks) over situasjonen.

Så i ren desperasjon så leter jeg etter tips til hva som kan lette det hele for klumpen vår. Kennelen lærte han å gjøre fra seg på håndduk. Dette kan han gjøre her og hvis vi legger den ned, men ikke ute. Har også prøvd å legge en brukt en for at han skal skjønne det bedre. Jeg forventer overhdet ikke at han skal være husren allerede og krever det ikke av han, men vil gjerne lette situasjonen hans med å få til bæsjingen. Avføringen er helt normal også, så han virker ikke forstoppet. Det er rett og slett at han ikke klarer å roe seg ned nok til å få gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Med stor omvelting for en uke siden fra flokken og trygge mer til dere også har dere introdusert en hel masse forskjellig blir jo litt mye for han. Legg gjerne fram handle inne la han bærsje på det. GÅ ut legg det med bærsjen ute en rolig plass. Når dere lufter han gå dit og bli der til han tisser elller gjør det andre. Bruk den metoden over tid. Han trenger trygghet og da må dere velge en metode ikke tusen for å få han til å finne ut av tingene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

ja men du du må gi han tid god tid god tid til å bli trygg. Da svitsjer du ikke mange metoder. Du holder deg til en ihvertfall en måned framover. Hvor mange har du prøvd? Det å prøve mange metoder over kort tid gir ingen ro og trygghet. Valper bæsjer der den er trygg. Altså inne i ditt tilfelle. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet ikke jeg hvilke rutiner dere har ellers om dagen, eller kanskje dere ikke har så mange rutiner enda? Men jeg bruker sjeldent og vente med å gi hunden mulighet til å bæsje til den må. Tisse må de jo oftere så det kan jo ofte bli litt sånn (men også her er målet for min del å komme meg ut før valpen må be om det selv), så jeg lufter bare jevnt og trutt gjennom hele dagen uavhengig av om valpen viser tegn på det. De får selvsagt ligge i fred når de sover da. 

Men poenget mitt, jeg lufter som regel godt med en gang vi står opp, dvs går en tur for å gi dem muligheten til å få gjort fra seg skikkelig og fordi bevegelse/aktivitet setter igang systemet. Ikke sikkert det vil gjøre noen forskjell for dere, men verdt å prøve, det kan jo hende at valpen av en eller annen grunn synes det blir ekkelt når den blir avbrutt og dermed vil ha litt lettere for det om den får muligheten før den må så mye? Og med mulighet så mener jeg da ikke bare at man lufter valpen i hagen eller bare sitter der lenge men at man rusler en tur, helst først på dagen og gjerne flere ganger gjennom dagen uavhengig av om hunden viser tegn på å måtte ut eller ikke. Slike rutiner kan selvsagt fades ut etter hvert, men kan være kjekke i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi går maaaaange turer for dag. 2-3 lengre turer, mange små luftinger. Ofte er vi ute så lenge (valpen vil det selv altså) at vi tenker "nå MÅ han jo gå", men niks. Kniper igjen og går på do så fort han kommer inn. 

Små luftinger begrenser seg til rundt på tomta vi bor, rundt huset  (begrensa hvor morsomme de kan bli). Lengre luftinger så går vi litt bortover veien, samme løypa hver dag. Han vil nesten før han er ferdig med å spise, men så fort vi beveger oss til døra så er det stopp. 

Får bare ta tiden til hjelp og så håpe han skjønner det en dag. Han få ros og skryt når han går på do. Ingenting når han går på do inne. Der ignorerer vi bare han og tørker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi han mat ute? Hvis han faktisk må på do mens han spiser, men dere avbryter hver gang, så kan det hende at det har vært ubehagelig for han. Kanskje hvis han får maten sin ute og får gå med en gang, at det hjelper?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har vi ikke tenkt på! Takk! Det skal vi prøve :) det er en fare at han glemmer å spise, men det er verd et forsøk!

Ja, han må. Og han må når vi er ute også. Ser han glemmer seg, krøker ryggen og nesten har satt seg før han bare fortsetter å gå igjen. Hadde han ikke gjort fra seg så enkelt inne hadde jeg kanskje trodd han hadde vondt, eller er plaga, men ser jo ikke sånn ut...

Og mulig han tester grenser også, for nå nekter han å tisse ute:p og blir SÅ fornærmet når han ikke får oppmerksomhet etter å ha gjort fra seg inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har shiba, en rase med utprega urhundpreg som kan være ganske sær på dogåing. Feks er det veldig utbredt at de ikke bæsjer i egen hage, og en må ofte gå ganske langt før de finner det rette stedet, for de kan ikke bæsje på eget område. 

Jeg tenker som Malamuten at dersom dere venter til han må si fra at han må ut, så går det for lenge mellom luftinger. Tenk også på at det å gå de samme turene hver gang kan gjøre at han utvider området sitt slik jeg beskriver over, slik at det å gå på do innenfor de grensene kan være vanskelig. Samtidig trenger det jo ikke SKJE så mye når dere er ute, så evig vandring er ikke nødvendigvis det en valp trenger. Tenk mer at han trenger opplevelser med dere framfor trim, og det kan han få ved at dere leker gjemsel i skogen, at dere leker med kongler eller finner et magisk pølsetre osv. Ro og kos, så skal du se at det går bedre med bæsjinga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...