Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til å krysse ut raser, for å sitte igjen med den ene :)


ida
 Share

Recommended Posts

Starter med å ønske meg innspill om:

Dvergsnuser vs cairnterrier. I mitt ulærde hode er det to ganske like raser. Hvilken anbefaler dere og hvorfor?

Så nå at det er en liknende tråd her, men jeg ønkser virkelig å snevre inn tankene rundt neste hund litt. Bare spør @Margrete. Jeg ønsker meg alle, jeg. Ja, med unntak av staffer og mastiffer og rottiser. De kan jeg hilse på og kose på, men vil ikke ha. 

Endret av ida
Oppdaget liknende tråd :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, bardmand skrev:

Kan det stemme at det er litt mindre lyd i cairn?

Jeg kjenner ikke rasen, men jeg campet rett ved siden av en cairn-oppdretter på en utstilling en helg, og det var ikke mye lyd derfra i hvert fall, og de hadde vel med seg en del hunder om jeg ikke husker feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anatomisk: Dvergschnauzer har lengre bein, og en litt mer atletisk bygning enn cairn.

Pels: DS er litt mer "striglet" i utstillingskondisjon, begge nappes. Men cairn nappes vel mer over det hele enn DS, som klippes litt foran og bak og sånn.

Mentalt: Begge er sterke i hodet og trenger oppdragelse, selv om de er små. 

Det er jo (naturlig nok) DS jeg kjenner best av disse. Lyd er også til en viss grad trenbart, og ingen av mine lager lyd inne, med mindre det er noen som kommer inn døra. I hagen bjeffer de på forbipasserende hunder. Sjelden lyd ute på tur, men Smula kan svare om vi møter andre hunder som bjeffer. På hytta til bror er det ikke snuserne som bråker, men cairnene til naboen. Men det er klart, man kan ikke ha DS om man er allergisk mot lyd :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER ikke enkelt. Cairn er utrolig søte, og det er schnauzerene også. Hva med preferanser på med/uten bart?

Fremkommelighet i snø?

Mitt inntrykk er kanskje at schnauzerene har litt mer energi og litt mer førbarhet, men noen vesensforskjell tror jeg ikke det er.

Jeg tror jeg liker schnauzeren bedre fordi de virker større pga benlengden. Og så er de søtere da. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du får mye det samme i en cairn som i en dvergsnuser, men har ikke møtt nok dvergsnusere til at jeg føler jeg kan sammenligne dem.

Cairn er i alle fall en enkel og mild terrier, fine familiehunder og fungerer greit nok i hundesport. Ikke krevende med tanke på aktivitet, takler rolige dager like greit som aktive. Oppfatter dem som generelt ganske stødige og robuste i hodet, hovedsakelig greie og omgjengelige med andre hunder. De har selvfølgelig jaktinstinkt, men går vel jevnt over greit med katter og skal være relativt førerorientert (ikke som en gjeter, men de stikker ikke av på jakt og blir borte). Og ja, de regnes for ikke å være blant de mest vokale av terrierne.

De skal nappes ”all over” og skal ha et mer rufsete uttrykk, så innbiller meg at de er litt enklere å nappe for utstilling? Men utstillingspels krever likevel ukentlig stell og vedlikehold.

Cairn er stuttbeint da, men lagt fra de verste man finner og ganske så funksjonelle til tross. De har mye ragg, noe som er en klar fordel i snø f.eks.

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, CrazyTerrierLady skrev:

Nå vet jeg ikke hvordan ståa er på snusern, men på cairn er det dessverre (i likhet med de fleste andre terrierne) få som helsetester. Nå har det blitt en mer populær rase, så det er mulig å finne oppdrettere som helsetester et par ting, men generelt er det ikke så mye å skryte av. Det er en frisk rase som lever lenge og har få helseutfordringer, men kan være verdt å nevne.

Helsetesting på småsnuserne består av øyelysing, og fra i april av så vil ikke kull uten øyelyste foreldredyr registreres i NKK. Ellers er vel ståa mye det samme som på cairn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er vanskelig å komme med et reellt sammenligningsgrunnlag når man kjenner en av rasene best, men jeg kan i alle fall svare på det du lurer på om snuser. Jeg kan også sette deg i kontakt med folk som har rasen i din del av verden, om du vil hilse på flere.

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst med cairn i nær familie og han levde livets glade dager som tur, familie og kosehund. Krevde ikke allverden men var med på alt, robust og trivelig hannhund. Nå kjenner jeg best til denne ene så om han er en gjennomsnittlig representant for rasen vet jeg ikke :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Line skrev:

Jeg vet ikke helt hvem som har cairn her inne, men @HeleneFS har i alle fall hatt, og kjenner vel også litt til snuser, så kanskje hun kan fylle ut litt? 

Jeg har hatt Cairn og vært ganske aktiv i rasemiljøet der (satt som distriktsrepresentant i raseklubben) og har vurdert DS opp mot dette i ettertid. 

Alt i alt synes jeg det virker som relativt like type hunder, jeg oppfatter DS som hakket mer førerorientert basert på standard familiehunder jeg har truffet. Det er flere med Cairn som overhode ikke kan ha sin løs enn de jeg kjenner med DS. Kanskje Cairn har mer jaktinnstinkt? Min var ihvertfall godt trent i lydighet og hadde stødig innkalling, derfor gikk hun for det meste løs på tur, men jeg kunne allikevel ikke stole helt 100% på henne. Jeg føler med DS at tilliten er litt bedre, ihvertfall den hannhunden jeg har hatt mest med å gjøre. 

Dette med lyd har jeg også inntrykk av at er sterkere hos DS, men samtidig har jeg faktisk møtt et eller flere unntak som kan bekrefte dette i hver av rasene. 

Pelsstell er STOR forskjell, hvis en DS skal se ut som en DS trenger man mye mer utstyr og teknikk. På Cairn bare napper man litt, den skal jo uansett se litt rufsete ut. Nå skal det sies at jeg foretrekker Cairn i show-stil

12038479_177459539258680_663167179184818

(Bilde hentet fra kennel Kadelly, dette er Anna, en av mine favoritter som ble Årets Cairn 2015)

Det krever litt mer jobb en den dagligdagse rufse-looken:

cairn-terrier.jpg

(Bilde funnet på google)

Men fortsatt synes jeg det er lettere å trimme cairn enn DS.

 

Begge rasene oppfatter jeg som stødig, mentalsterke, selvstendige og kan henge med på alt som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Line skrev:

Det har jo iiiingenting og gjøre med hva du har mest trening i :D 

Ja, men nå har jeg jo vært nybegynner i begge rasene og synes faktisk det var lettere å være nybegynner med Cairn pga de ikke har så mye "overganger" fra kort til langt, nappet til klippet osv.

Men dette er jo helt subjektivt og jeg fikk utrolig god oppfølging da jeg lærte meg Cairn napping, så hvem vet om det skyldes det.

:)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...