Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Hovawart?


Kathrinebjerkan
 Share

Recommended Posts

Noen her som har Hovawart og vill fortelle litt om deres erfaringer med dem?
Samboeren SKAL ha hoffe, men da vi har en liten baby i hus som krever mye oppmerksomhet er jeg litt usikker, så tenke å høre om det er noen der ute som kanskje har hatt hoffe og baby samtidig?
Hører så utrolig mye forskjellig om akkurat denne hunden, så spør bare av ren nysgjerrighet!

Om noen lurer:
Vi bor i en enebolig ganske så landlig, med en grei hage og mange tur-muligheter. Vi er sånn mellomaktive nå om dagen, (går en tur hver dag) men om det kommer hund i hus, vill vi jo utvide den delen! Samboeren min har vokst opp med hund, og søstra hannes er oppdretter av Samojed. Jeg derimot måtte ventet noen år, så fikk pappa seg hund, men har alltid hatt dyr rundt meg, blant annet, hest, katt, gangere ect... Vi tenker og vente et par mnd (2-3) med å få tak i hund slik at lille er litt gamlere enn idag (3mnd) 
Har ikke tenkt og konkurrere noen ting, vill mest bare ha en familiehund som er med på det meste. Har kunnet tenkt meg og prøve agillity, men bare på gøy. 

For øyeblikket nå står det mellom Hoffe og Eurasier, da jeg har veldig lyst på det selv, men kunne jo tenkt meg og blitt enige med min samboer å!

Takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Heisann

Som Symra&Pippin krev så har vi hoffe. Har bare ei tispe nå (som blir 10 år i mai), men håper på å utvide med en til i løpet av året.

Når guttungen vår ble født (2003) hadde vi 3 hoffer, to hanner og ei tispe. Eldste hannen var født i 1996, halvbroren hans født i 2002 og tispa født i 2003. Var ingen spesielle utfordringer når guttungen ble født, mene vi var påpasselig med at hundene fikk lukte på klær og utstyr som tilhørte junior. Hoffene vil være inkludert i familien og være der familien er. Da jentungen var underveis fikk jeg skikkelig bekkenløsning, dette førte til færre turer og mindre trening for hundene, noe de taklet veldig bra!

Hunden som Sofie & Aska skriver om er fra en "bruksoppdretter" som kun har fokus på bruks (dog den eneste oppdretteren av rasen som stiller seg til med stellebord når hundene skal stilles ut), ikke alle hoffer er slik som hundene fra den gitte oppdretteren.
At de er "svære" er vel kanskje en smakssak, ei hoffe tispe er like "svær" som en Schäfer hannhund. Og siden dette er en vakt-/vokterrase, er de ikke like lett-trente som endel andre raser (og de går mye raskere lei, men kan ikke terpe i det "uendelige" som f.eks. med schäfer, border collie osv...).

Hoffene som din samboer har kjent, kjenner jeg veldig godt og forstår veldig godt at han ønsker en hoffe i huset. Er ikke i tvil om at dere fikser å ha en hoffe ;) Anbefaler dog at dere er nøye på valg av oppdretter og husk at det ikke er så mange kull som blir født her til lands i løpet av et år. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Sofie & Aska skrev:

Ut fra det du skriver synes jeg det høres ut som at Hovaward er en i overkant krevende rase for dere (om ikke din samboer har helt klare planer for hva han vil bruke hunden til). Det er en brukshund som krever en god del, og jeg opplever den ikke som den mest "lett-trente" hunden heller. I tillegg er de svære. De er absolutt flotte hunder, jeg har trent mye med en som nå er blitt B-godkjent redningshund både sommer og vinter. Men det har han jobba hardt for, og har måttet "stå på krava" ovenfor hunden i mye større grad enn hva jeg har måttet gjøre, som har oppnådd det samme som han på kortere tid. Den kan være dominant ovenfor andre hannhunder, er veldig opptatt av å markere og trenger å gires opp i ganske fysisk lek for at det blir en god nok forsterker for han. 

Jeg har samme erfaring som deg. Hunder som absolutt kan komme langt men som fremstår som ekstremt tungmotiverte på meg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Malikaz

@Dratini

Fantastisk å finne noen med så godt erfaring med rasen! Jeg håper det går greit for deg å "trådleder"at jeg benytter sjangsen til å stille noen spørsmål :-D Vi ønsker med tiden å få oss en Hoffe, vi bor også veldig landligt å det er god mulighet for hoffen til å løpe rundt i hagen å svømme i vannet som ligger rett ved huset. Jeg liker også å gå turer, men jeg har hørt at rasen er" krevende å trenger masse stimuli å trening" derfor eg vi litt redd for at det kanskje ikke blir nok med tur og landlige omgivelser? Ser for meg en hund som kan være med på tur å ut å løpe i hagen mens vi driver med vårt, forså å bli me inn å slappe av på sofaen etterpå:-D men siden jeg ikke kjenner rasen vet jeg ikke om dette er noe liv for en hoffe?:-) Lurer også på om du har noen preferanse på hanhund eller tispe? Jeg har vel egentlig sett for meg en tispe. 

Oh dette ble visst litt mye! Men denne nydelige rasen må jeg bare vite mer om:-D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...