Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en 1 år gammel gjeterhund som i utgangspunktet er en veldig fin hund. Han er snill med alt som kryper og går og i utgangspunktet veldig lærevillig. De siste mnd er det allikevel et problem som har eskalert og blitt verre, og jeg vet ikke helt hvordan vi kan håndtere det. Når vi går på tur går han enten løs (i skog og mark) eller i sele og bånd (langs veier, i sentrum ol). Når han går løs er han veldig var på hvor vi er, og han stopper opp og venter på oss/kommer på innkalling. Alt i alt er kontakten mellom hund og eier veldig grei når han går løs. Når han går i bånd derimot er historien en helt annen. Han drar og virket ekstremt oppjaget. For hver bil som passerer er jeg nødt til å stå helt i ro og med helt stramt bånd, for ellers hadde hunden hoppet ut foran bilen og det kunne blitt fatalt. Jeg har forsøkt å late som ingenting, og å gå videre i det bilen passerer men dette tør jeg ikke lengre. Hunden blir så oppjaget og vill når det kommer bil, at jeg frykter at han kan velte meg overende i forsøket på å ta bilen. Det er helt nyttesløst å prøve å få han til å sitte/dekke, da jeg ikke oppnår kontakt med han i det hele tatt. Jeg, godbiter og leker er helt totalt uinteressant når biler passerer. Jeg merker at intensiteten og iveren til å dra er blitt noe redusert etter at jeg har forsøkt å trene det bort. Det jeg har gjort er å stå helt i ro, evt. dra han litt forsiktig tilbake mot meg om han drar. Da kan han gjerne gå fint de neste fem metrene, men så er det på'an igjen. Før var det helt forferdelig, han dro med en styrke på 200% hele turen, og nå er den gjerne falt til 150-100% i tillegg til at han for veldig korte perioder går fint, om noen skjønte den. 

Jeg har en mistanke om at han i utgangspunktet ikke går fint i bånd, men dette er noe vi jobber med. Men i tillegg til dette, tror jeg at han blir superstressa/oppgiret når vi går langs trafikkerte veier, nettopp fordi han er en gjeterhund og han føler et behov for å gjete bilene? Dette, i kombinasjon med at han i utgangspunktet drar, gjør turene nesten uutholdelige. I tillegg er han jo bare ett år, og det er mye hormoner som flakser rundt i kroppen hans, og dette tror jeg vanskeliggjør kontakten med ham på tur? Han enser meg nesten ikke på tur, og jeg begynner å bli mektig lei. Når vi er innomhus uten alle forstyrrelsene som finnes ute, har vi en veldig fin kontakt og dette er noe vi har trent på siden han var valp, blant annet gjennom at han får godbiter når han ser på meg ol. En sjelden gang i blant oppsøker han meg på tur, og går fot med meg (da vet han at det vanker godbiter). Så, tidvis har vi kontakt også på tur, men det er alltid på hundens premisser...

Så, essensen i dette rotete innlegget er egentlig:
- jeg merker at selve intensiteten i dragingen er blitt redusert gjennom måten jeg har "trener" det bort på, skal jeg bare fortsette med denne metoden?
- hvordan kan vi forsøke å dempe instinktet til å gjete bilene? Noen lure triks og tips?
- hvordan kan vi trene på kontakt med hunden ute? 


Håper noen har noen gode forslag eller erfaringer de vil dele. Jeg begynner å bli veldig, veldig sliten av dette, og jeg blir så frustrert og rådvill på tur, noe jeg tror hunden merker også.. Så jeg bør vel gå litt i meg selv også, og forsøke å være mer tålmodig men det er sannelig ikke enkelt!

Skrevet

Jeg syns det virker bra det du allerede gjør. Hunden er "tenåring" så han vil være vanskeligere å få kontakt med i en periode, og gjeterhunder er aktivitetskrevende og vil finne seg oppgaver om de ikke føler de har nok å gjøre, så litt mental trening er nok lurt.

Dette gratis epostkurset er veldig bra, både for kontakttrening og båndtrening:
https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

Kan du finne et jorde eller gangsti eller noe der dere kan se biler på avstand, og trene på en avstand som er stor nok til at han ikke reagerer? Grunnen til at du ikke får kontakt er nok at bilene er for nær. Jeg ville unngått å gå på veier der bilene er så nær mens han reagerer sånn.

Dette er også en veldig god metode:
http://www.canis.no/bibliotek/artikler.php?id=226

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...