Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase skal man gå etter når man har baby i hus?


Kathrinebjerkan
 Share

Recommended Posts

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden retriever og labrador er jo typiske familiehunder.

Du burde skrive mer om hva dere vil ha i en hund. Aktivitetsnivå? Pelsstell? Skal den kun brukes til turer, eller vil dere prøve dere på noen form for hundesport?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser i utgangspunktet ingen grunn til at det faktum at dere har en baby skal ha noe å si for hvilken rase dere ender opp med. Det er viktigere å tenke på hva dere kan tilby en hund og hvilke egenskaper dere ønsker i en firbent kamerat. Og ha i tankene at valp og baby samtidig blir litt som å ha to babyer, begge vil kreve veldig mye av dere. Jeg går også ut i fra at dere begge ikke kan være hjemme hele permisjonstiden (eller?), så en av dere vil dermed på ett eller annet tidspunkt bli alene med baby og valp ganske mange timer om dagen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kathrinebjerkan skrev:

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

De fleste hunder går fint over ens med barn og det er vell helst individ, uansett rase, som evt ikke takler det. Hovavart synes jeg høres ut som et godt valg (forutsatt at det er en hund som ellers passer dere), de jeg har møtt slår meg ikke som spesielt aktive, men som alle andre hunder så må de jo ut på tur jevnlig. Alle tåler at man har en dag eller to hvor man ikke får gjort like mye som vanlig forutsatt at hunden får det den trenger ellers.

Nå er det jo veldig individuelt hva man anser som lite, middels og mye tur og hvor vanskelige man oppfatter at en hund er, men hovavart, ihvertfall de som er mest vanlige her i skandinavia er en hund som jeg absolutt vil klasifisere som middels aktiv, kanskje til og med lite aktiv og forholdsvis enkel.. Dere må jo ta høyde for at ting kan blir både tungt og vanskelig i permisjonstiden og å ha en valp da (selv av en rolig rase) kan kreve en del ekstra og være slitsomt. Utover det så er det selvsagt veldig fint å få mye tid hjemme sammen med valpen og er man jo heldig og ting er ganske lett med barnet så kan man jo få en veldig fin valpetid, men det er det jo ingen garanti for. 

Kanskje det er noen utstillinger i nærheten av dere i nær fremtid hvor dere kan møte noen med rasen å oppleve hundene? 

Det finnes jo mange raser som kan passe, men litt lettere å foreslå noe konkret  om du deler litt hva dere ønsker og ser for dere. Gjerne litt mer konkret hva du ser for deg når du sier middels aktivitetsnivå, er det feks 3 kvarter tur eller er det en og en halv time? Er det viktig at det er en hund som er lett å ha løs? En som er veldig stille naturlig eller er det ok med raser som kan ha lett for lyd? Gjeterhundtype (som regel litt mer opptatt av fører) eller raser som være litt mer selvstendig og "sta"? Er det viktig at den har litt pels så den ikke må ha dekken med en gang det blir litt kaldt eller er det mindre viktig? 

Jeg tenker jo sånn generelt at Collie kan passe godt, både kort og langhåret, golden retriever, labrador, springer spaniel (om den ikke blir for liten), finsk lapphund(litt liten?), berner sennen, new foundland, leonberger er de jeg kommer på i farta, dere kan jo sjekke ut dem, litt forskjellige hunder, men alle kjekke på sin måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt den rasen du er ute etter, men etter jeg har erfart, så skal det mye til å finne en mer passende familiehund med små barn enn whippet.. Til og med valper tar hensyn til barna.. 

Har hatt mange hunder, forskjellige typer, men ingen har vært så enkelt mtp som whippeten.. De løper de ikke ned osv :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra egen erfaring: Labrador er fine familiehunder. Selv om noen av dem, og spesielt hannhunder, kan være en håndfull av en hyper kjønnsfrosk i ungdomstiden (9 mnd - 2 år). Engelsk spinger spaniel er litt mindre og krever noe mer pelsstell, men er også et godt alternativ. Collie fra gode linjer/oppdrettere er også et bra alternativ. Der finnes både korthårsvarian og den "vanlige" med lang pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle ha ny hund nå, med ett barn på tre og en til på vei, valgte vi å gå for Golden retriever. Dels fordi det er en rase jeg kjenner godt fra før (tok ikke sjansen på å gå for en helt ny rase med de usikkerhetene det innebærer når det er så mye annet som tar oppmerksomheten), dels fordi de mentalt ofte er sånn at de tåler litt varierende mosjon og aktivitet (må selvsagt ha sitt, men er fleksible) og tåler litt uro og bråk fra barn, men allikevel har potensiale til å trenes i lydighet osv hvis vi vil, og dels fordi de har et utseende som er "innafor" for oss. (Akkurat når det gjelder eksteriøret skulle jeg gjerne hatt en golden i kooikerdrakt. Vi hadde kooiker før).

Det var viktig for oss at dette skulle være en hund som trives med at "jobben" dens er å være familiehund, også er det en bonus dersom vi får til andre aktiviteter og kurs av og til.

Maja er nå 10 mnd, og en veldig behagelig unghund (noen nykker må man jo godta), er lett med på lange turer, men trives også men rusleturer med barnevogn. Førerfpkusert, liten radius, går gjerne løs på gangveiene her, trives ute både med oss og uten oss, elsker folk. Ganske oversosial, det er en av utfordringene, med både folk og dyr. Og hun velter lett snart fireåringen hvis hun vil, og er liksom litt bomsete og klumsete ift den smidige, spretne, kjappe lille kooikeren vi hadde før. Også er det mye skitnere inne hos oss nå, for hun elsker å grave/bade i jord... I tillegg er det jo noen helsegreier på golden og, som i alle raser.

Vi har gått for "utstillingsvarianten" og tispe. Rett og slett med tanke på at den skal tåle en varierende og til dels kanskje litt kjedelig hverdag... Hittil tror jeg Maja trives?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...