Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hunderase skal man gå etter når man har baby i hus?


Kathrinebjerkan
 Share

Recommended Posts

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden retriever og labrador er jo typiske familiehunder.

Du burde skrive mer om hva dere vil ha i en hund. Aktivitetsnivå? Pelsstell? Skal den kun brukes til turer, eller vil dere prøve dere på noen form for hundesport?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser i utgangspunktet ingen grunn til at det faktum at dere har en baby skal ha noe å si for hvilken rase dere ender opp med. Det er viktigere å tenke på hva dere kan tilby en hund og hvilke egenskaper dere ønsker i en firbent kamerat. Og ha i tankene at valp og baby samtidig blir litt som å ha to babyer, begge vil kreve veldig mye av dere. Jeg går også ut i fra at dere begge ikke kan være hjemme hele permisjonstiden (eller?), så en av dere vil dermed på ett eller annet tidspunkt bli alene med baby og valp ganske mange timer om dagen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kathrinebjerkan skrev:

Jeg og kjæresten er på jakt etter hund, men da vi har baby i hus ble det vanskeligere og velge rase. Tenkte det kunne være lurt og få tak i mens vi har permisjon så valpen blir kjent og er trygg den dagen vi begge er i jobb! 

Kjæresten vill så gjærne ha Hovawart, men da jeg har snakket med erfarne eiere av rasen er dette en veldig krevende hund. Så nå leter vi etter en rase som det er litt størrelse på! Noen som har noen forslag eller erfaring med forskjellige raser med baby i hus? 

Sånn middels pellstell og aktivitetsnivå. Brukes som familiehund, som er med på turer i skog og mark!

De fleste hunder går fint over ens med barn og det er vell helst individ, uansett rase, som evt ikke takler det. Hovavart synes jeg høres ut som et godt valg (forutsatt at det er en hund som ellers passer dere), de jeg har møtt slår meg ikke som spesielt aktive, men som alle andre hunder så må de jo ut på tur jevnlig. Alle tåler at man har en dag eller to hvor man ikke får gjort like mye som vanlig forutsatt at hunden får det den trenger ellers.

Nå er det jo veldig individuelt hva man anser som lite, middels og mye tur og hvor vanskelige man oppfatter at en hund er, men hovavart, ihvertfall de som er mest vanlige her i skandinavia er en hund som jeg absolutt vil klasifisere som middels aktiv, kanskje til og med lite aktiv og forholdsvis enkel.. Dere må jo ta høyde for at ting kan blir både tungt og vanskelig i permisjonstiden og å ha en valp da (selv av en rolig rase) kan kreve en del ekstra og være slitsomt. Utover det så er det selvsagt veldig fint å få mye tid hjemme sammen med valpen og er man jo heldig og ting er ganske lett med barnet så kan man jo få en veldig fin valpetid, men det er det jo ingen garanti for. 

Kanskje det er noen utstillinger i nærheten av dere i nær fremtid hvor dere kan møte noen med rasen å oppleve hundene? 

Det finnes jo mange raser som kan passe, men litt lettere å foreslå noe konkret  om du deler litt hva dere ønsker og ser for dere. Gjerne litt mer konkret hva du ser for deg når du sier middels aktivitetsnivå, er det feks 3 kvarter tur eller er det en og en halv time? Er det viktig at det er en hund som er lett å ha løs? En som er veldig stille naturlig eller er det ok med raser som kan ha lett for lyd? Gjeterhundtype (som regel litt mer opptatt av fører) eller raser som være litt mer selvstendig og "sta"? Er det viktig at den har litt pels så den ikke må ha dekken med en gang det blir litt kaldt eller er det mindre viktig? 

Jeg tenker jo sånn generelt at Collie kan passe godt, både kort og langhåret, golden retriever, labrador, springer spaniel (om den ikke blir for liten), finsk lapphund(litt liten?), berner sennen, new foundland, leonberger er de jeg kommer på i farta, dere kan jo sjekke ut dem, litt forskjellige hunder, men alle kjekke på sin måte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt den rasen du er ute etter, men etter jeg har erfart, så skal det mye til å finne en mer passende familiehund med små barn enn whippet.. Til og med valper tar hensyn til barna.. 

Har hatt mange hunder, forskjellige typer, men ingen har vært så enkelt mtp som whippeten.. De løper de ikke ned osv :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfra egen erfaring: Labrador er fine familiehunder. Selv om noen av dem, og spesielt hannhunder, kan være en håndfull av en hyper kjønnsfrosk i ungdomstiden (9 mnd - 2 år). Engelsk spinger spaniel er litt mindre og krever noe mer pelsstell, men er også et godt alternativ. Collie fra gode linjer/oppdrettere er også et bra alternativ. Der finnes både korthårsvarian og den "vanlige" med lang pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle ha ny hund nå, med ett barn på tre og en til på vei, valgte vi å gå for Golden retriever. Dels fordi det er en rase jeg kjenner godt fra før (tok ikke sjansen på å gå for en helt ny rase med de usikkerhetene det innebærer når det er så mye annet som tar oppmerksomheten), dels fordi de mentalt ofte er sånn at de tåler litt varierende mosjon og aktivitet (må selvsagt ha sitt, men er fleksible) og tåler litt uro og bråk fra barn, men allikevel har potensiale til å trenes i lydighet osv hvis vi vil, og dels fordi de har et utseende som er "innafor" for oss. (Akkurat når det gjelder eksteriøret skulle jeg gjerne hatt en golden i kooikerdrakt. Vi hadde kooiker før).

Det var viktig for oss at dette skulle være en hund som trives med at "jobben" dens er å være familiehund, også er det en bonus dersom vi får til andre aktiviteter og kurs av og til.

Maja er nå 10 mnd, og en veldig behagelig unghund (noen nykker må man jo godta), er lett med på lange turer, men trives også men rusleturer med barnevogn. Førerfpkusert, liten radius, går gjerne løs på gangveiene her, trives ute både med oss og uten oss, elsker folk. Ganske oversosial, det er en av utfordringene, med både folk og dyr. Og hun velter lett snart fireåringen hvis hun vil, og er liksom litt bomsete og klumsete ift den smidige, spretne, kjappe lille kooikeren vi hadde før. Også er det mye skitnere inne hos oss nå, for hun elsker å grave/bade i jord... I tillegg er det jo noen helsegreier på golden og, som i alle raser.

Vi har gått for "utstillingsvarianten" og tispe. Rett og slett med tanke på at den skal tåle en varierende og til dels kanskje litt kjedelig hverdag... Hittil tror jeg Maja trives?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...