Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har alltid fått sett på tennene til seeko. Uten problemer. Problemene dukker opp når andre skal se. Da bare gaper å tøyser han og girer seg opp. Vi har øvde og øvde på dette men får det ikke helt til. Er på kurs to ganger i uka og det er noe av det vi øver på. 

Får desverre ikke så veldig mange til å stappe henda sine bort til den svære kjeften som gaper med en gang ei hånd nærmer seg. Ikke for å bite men vare kødder.

hjelp. What to do? 

Skrevet

Fortsett med trening,noen må jo kunne hjelpe dere på kurset. Hva med å legge en godbit synlig foran ham å la ham hente den etter at noen har sett på tenner?

Skrevet

Finn en sonis som bor i nærheten og få hjelp? Min erfaring er at mange soniser mangler slike hemninger :P 

men jeg har jo en rase som fint lærer seg å kødde, nettopp fordi andre gjerne blir skeptiske hvis de først prøver seg på noe :P men på feks utstilling, så holder jeg alltid i sammen med dommer.. Er det ei skikkelig kråke, så får hunden en sitt, jeg stiller meg bak rævva på den og bretter opp slik at dommeren får se :P ellers til vanlig kjører jeg bare halsbåndet så langt frem som mulig og holder hodet stødig :aww: 

på lydighet er det bare å lære hunden at sitt betyr sitt uansett hva andre gjør, og krev fokus på feks deg.. 

Skrevet

Når jeg trener tannvisning på en del hunder, så holder jeg ofte en godbit i hånden selv, og mens bikkja får stå og snuse/gnage på godbiten, så løfter jeg på lepper og tar på snuten og hodet (det er selvsagt under forutsetning at bikkja ikke har ressursforsvar og skal ha godisen for seg selv) - og så får den godbiten til slutt. Om hunden er urolig, så får eier holde fast litt, evt støtte hunden ved å holde i halsbåndet eller noe. Om hunden er vrang, så venter jeg til den står i ro igjen, også forsøker vi en gang til. Evt tar jeg tak i halsbåndet til hunden selv (om den ikke er redd men bare ikke vil) og holder den fast litt lett mens jeg kikker på tennene (om eieren ikke greier det). Mange hunder må gjennom litt mild tvang før de skjønner at de faktisk skal stå i ro (om de ikke er pisse redde - da går man fram på litt andre måter selvsagt). 

  • Like 1
Skrevet

"Tannfekting" og annet tull som helt oppriktig bare er tull er det også mulig å korrigere - hvis han bygger opp forventninger når andre mennesker tar på ham, så må han lære å sanse seg, konsentrere seg. Eller at du justerer forventningene hans.

På det stadiet du er nå, med en såpass stor og gammel valp, tror jeg at jeg ville tenkt trening etter prinsippene som for tannvisning i lydighet - han må sitte i ro når det kommer et menneske bort, og får belønning for å sitte rolig. Reiser han seg opp, snur figuranten og går vekk, og når hunden sitter igjen, kan figuranten igjen gå mot ham - og han belønnes for å sitte rolig. Dette strekkes til en kan gjennomføre en ordinær lydighetstannvisning.

Det prinsippet kan jo overføres på de fleste settinger - form ham så forventningen ligger i å få belønning for å være rolig. Når begynner han å tulle? Belønn rett før. Begynner tullet når figurant strekker ut en hånd? Når figurant tar tak i snuta? Når figurant løfter leppa? Når figurant tar fingrene borti tennene? Når figurant er en meter unna? Når blir han en liten dustefjert? Finn det punktet, belønn rett før, og øk toleransen hans. Husk også å bruke ulike figuranter, for å generalisere at det gjelder alle, alltid.

Kombinert med at du kompliserer treningen du gjør hjemme - får du gjøre absolutt hva du vil med munnen hans uten at han protesterer? Hvis ikke må du tøye grensene hans - håndteringstrening er viktig uansett utstillingsplaner. Får du lov til å pille og pelle så lenge at du kan telle alle 42 tenner? Protesterer han hvis du tar tak i snuta for å se på bittet fra ulike kanter? Hva gjør han hvis du skal finstudere de innerste jekslene for tannstein?

På mine valper så fikler jeg mye med munnen (og poter/klør) - i ulike settinger og situasjoner. Når vi koser i sofaen, når valpen er på trimmebordet for å gres, før valpen får hoppe ut av bilen, mens vi går tur. Jeg bare gjør det, for det skal ikke være en stor greie. Valpen skal akseptere at jeg gjør mye mer enn bare å lette på leppene for å se at det er tenner der, hvilket er hvordan for mange trener tannvisning.

Eller så kan det også hende at om jeg hadde en kjekkas som fjaset, så ville jeg også sagt fra at det der er tull. Mindre dill og mer kontroll, om du vet at det ikke er usikkerhet. Han er i en brytningsalder og skal bare bli "kjekkere" med tenårene, så jeg forsøker i hvert fall å være påpasselig med å stagge tull før det blir større tulleting.

  • Like 4
Skrevet

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

Skrevet

Jeg ville lært hunden å dytte snuta opp i håndflaten og/eller legge haken i håndflaten. Dette kan du øve på selv, og la andre øve på med hunden. Det fine er to ting; det overlater ansvaret for å ta initiativ til hunden slik at du unngår at tannvisningen foregår uten at hunden ønsker det, og du slipper å ta bort så mye hjelp i etterkant (som du feks må gjøre om du bare omvendtlokker). Du kan bygge varighet ved å kombinere med omvendtlokking også, men signalet for hunden er at noen viser frem håndflaten litt foran snuten eller i underkant av snuten.

Når du skal lære det inn er det viktig å ikke være påtrengende med håndflaten. Beveg hånden heller litt vekk fra hunden så den må jobbe litt ekstra for å berøre den. Når skal har kommet dit at hunden villig dytter snuta/haka i håndflaten så kan du holde tilbake bra/klikket et millisekund og klikke/si bra dersom hunden fortsetter å holde. Eller du kan belønne to kjappe dytt på rad. Hunder ser etter snarveier, så på ett eller annet tidspunkt vil to-tre dytt bli til ett langt, og da er du på rett vei. Deretter legger du inn bevegelse i hånden - feks at tommeltotten løfter litt på leppene, og etterhvert trekker du også inn den andre hånden. Husk å gå tilbake i treningen i begynnelsen av hver økt, og spesielt når du bruker figuranter/fremmede.

Alt dette kan du godt starte med mens du sitter i godstolen, eller i kaffepausen på trening. Det er selvsagt viktig å trene på  å sitte rolig når folk nærmer seg på tannvisning også, men det er lurt å dele opp momentene her og sette sammen når hunden kan begge godt.

Skrevet
2 timer siden, Malamuten skrev:

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

dette kan han☺

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...