Gå til innhold
Hundesonen.no

tannvisning


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi har alltid fått sett på tennene til seeko. Uten problemer. Problemene dukker opp når andre skal se. Da bare gaper å tøyser han og girer seg opp. Vi har øvde og øvde på dette men får det ikke helt til. Er på kurs to ganger i uka og det er noe av det vi øver på. 

Får desverre ikke så veldig mange til å stappe henda sine bort til den svære kjeften som gaper med en gang ei hånd nærmer seg. Ikke for å bite men vare kødder.

hjelp. What to do? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en sonis som bor i nærheten og få hjelp? Min erfaring er at mange soniser mangler slike hemninger :P 

men jeg har jo en rase som fint lærer seg å kødde, nettopp fordi andre gjerne blir skeptiske hvis de først prøver seg på noe :P men på feks utstilling, så holder jeg alltid i sammen med dommer.. Er det ei skikkelig kråke, så får hunden en sitt, jeg stiller meg bak rævva på den og bretter opp slik at dommeren får se :P ellers til vanlig kjører jeg bare halsbåndet så langt frem som mulig og holder hodet stødig :aww: 

på lydighet er det bare å lære hunden at sitt betyr sitt uansett hva andre gjør, og krev fokus på feks deg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg trener tannvisning på en del hunder, så holder jeg ofte en godbit i hånden selv, og mens bikkja får stå og snuse/gnage på godbiten, så løfter jeg på lepper og tar på snuten og hodet (det er selvsagt under forutsetning at bikkja ikke har ressursforsvar og skal ha godisen for seg selv) - og så får den godbiten til slutt. Om hunden er urolig, så får eier holde fast litt, evt støtte hunden ved å holde i halsbåndet eller noe. Om hunden er vrang, så venter jeg til den står i ro igjen, også forsøker vi en gang til. Evt tar jeg tak i halsbåndet til hunden selv (om den ikke er redd men bare ikke vil) og holder den fast litt lett mens jeg kikker på tennene (om eieren ikke greier det). Mange hunder må gjennom litt mild tvang før de skjønner at de faktisk skal stå i ro (om de ikke er pisse redde - da går man fram på litt andre måter selvsagt). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tannfekting" og annet tull som helt oppriktig bare er tull er det også mulig å korrigere - hvis han bygger opp forventninger når andre mennesker tar på ham, så må han lære å sanse seg, konsentrere seg. Eller at du justerer forventningene hans.

På det stadiet du er nå, med en såpass stor og gammel valp, tror jeg at jeg ville tenkt trening etter prinsippene som for tannvisning i lydighet - han må sitte i ro når det kommer et menneske bort, og får belønning for å sitte rolig. Reiser han seg opp, snur figuranten og går vekk, og når hunden sitter igjen, kan figuranten igjen gå mot ham - og han belønnes for å sitte rolig. Dette strekkes til en kan gjennomføre en ordinær lydighetstannvisning.

Det prinsippet kan jo overføres på de fleste settinger - form ham så forventningen ligger i å få belønning for å være rolig. Når begynner han å tulle? Belønn rett før. Begynner tullet når figurant strekker ut en hånd? Når figurant tar tak i snuta? Når figurant løfter leppa? Når figurant tar fingrene borti tennene? Når figurant er en meter unna? Når blir han en liten dustefjert? Finn det punktet, belønn rett før, og øk toleransen hans. Husk også å bruke ulike figuranter, for å generalisere at det gjelder alle, alltid.

Kombinert med at du kompliserer treningen du gjør hjemme - får du gjøre absolutt hva du vil med munnen hans uten at han protesterer? Hvis ikke må du tøye grensene hans - håndteringstrening er viktig uansett utstillingsplaner. Får du lov til å pille og pelle så lenge at du kan telle alle 42 tenner? Protesterer han hvis du tar tak i snuta for å se på bittet fra ulike kanter? Hva gjør han hvis du skal finstudere de innerste jekslene for tannstein?

På mine valper så fikler jeg mye med munnen (og poter/klør) - i ulike settinger og situasjoner. Når vi koser i sofaen, når valpen er på trimmebordet for å gres, før valpen får hoppe ut av bilen, mens vi går tur. Jeg bare gjør det, for det skal ikke være en stor greie. Valpen skal akseptere at jeg gjør mye mer enn bare å lette på leppene for å se at det er tenner der, hvilket er hvordan for mange trener tannvisning.

Eller så kan det også hende at om jeg hadde en kjekkas som fjaset, så ville jeg også sagt fra at det der er tull. Mindre dill og mer kontroll, om du vet at det ikke er usikkerhet. Han er i en brytningsalder og skal bare bli "kjekkere" med tenårene, så jeg forsøker i hvert fall å være påpasselig med å stagge tull før det blir større tulleting.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lært hunden å dytte snuta opp i håndflaten og/eller legge haken i håndflaten. Dette kan du øve på selv, og la andre øve på med hunden. Det fine er to ting; det overlater ansvaret for å ta initiativ til hunden slik at du unngår at tannvisningen foregår uten at hunden ønsker det, og du slipper å ta bort så mye hjelp i etterkant (som du feks må gjøre om du bare omvendtlokker). Du kan bygge varighet ved å kombinere med omvendtlokking også, men signalet for hunden er at noen viser frem håndflaten litt foran snuten eller i underkant av snuten.

Når du skal lære det inn er det viktig å ikke være påtrengende med håndflaten. Beveg hånden heller litt vekk fra hunden så den må jobbe litt ekstra for å berøre den. Når skal har kommet dit at hunden villig dytter snuta/haka i håndflaten så kan du holde tilbake bra/klikket et millisekund og klikke/si bra dersom hunden fortsetter å holde. Eller du kan belønne to kjappe dytt på rad. Hunder ser etter snarveier, så på ett eller annet tidspunkt vil to-tre dytt bli til ett langt, og da er du på rett vei. Deretter legger du inn bevegelse i hånden - feks at tommeltotten løfter litt på leppene, og etterhvert trekker du også inn den andre hånden. Husk å gå tilbake i treningen i begynnelsen av hver økt, og spesielt når du bruker figuranter/fremmede.

Alt dette kan du godt starte med mens du sitter i godstolen, eller i kaffepausen på trening. Det er selvsagt viktig å trene på  å sitte rolig når folk nærmer seg på tannvisning også, men det er lurt å dele opp momentene her og sette sammen når hunden kan begge godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

dette kan han☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...