Gå til innhold
Hundesonen.no

tannvisning


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Vi har alltid fått sett på tennene til seeko. Uten problemer. Problemene dukker opp når andre skal se. Da bare gaper å tøyser han og girer seg opp. Vi har øvde og øvde på dette men får det ikke helt til. Er på kurs to ganger i uka og det er noe av det vi øver på. 

Får desverre ikke så veldig mange til å stappe henda sine bort til den svære kjeften som gaper med en gang ei hånd nærmer seg. Ikke for å bite men vare kødder.

hjelp. What to do? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finn en sonis som bor i nærheten og få hjelp? Min erfaring er at mange soniser mangler slike hemninger :P 

men jeg har jo en rase som fint lærer seg å kødde, nettopp fordi andre gjerne blir skeptiske hvis de først prøver seg på noe :P men på feks utstilling, så holder jeg alltid i sammen med dommer.. Er det ei skikkelig kråke, så får hunden en sitt, jeg stiller meg bak rævva på den og bretter opp slik at dommeren får se :P ellers til vanlig kjører jeg bare halsbåndet så langt frem som mulig og holder hodet stødig :aww: 

på lydighet er det bare å lære hunden at sitt betyr sitt uansett hva andre gjør, og krev fokus på feks deg.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg trener tannvisning på en del hunder, så holder jeg ofte en godbit i hånden selv, og mens bikkja får stå og snuse/gnage på godbiten, så løfter jeg på lepper og tar på snuten og hodet (det er selvsagt under forutsetning at bikkja ikke har ressursforsvar og skal ha godisen for seg selv) - og så får den godbiten til slutt. Om hunden er urolig, så får eier holde fast litt, evt støtte hunden ved å holde i halsbåndet eller noe. Om hunden er vrang, så venter jeg til den står i ro igjen, også forsøker vi en gang til. Evt tar jeg tak i halsbåndet til hunden selv (om den ikke er redd men bare ikke vil) og holder den fast litt lett mens jeg kikker på tennene (om eieren ikke greier det). Mange hunder må gjennom litt mild tvang før de skjønner at de faktisk skal stå i ro (om de ikke er pisse redde - da går man fram på litt andre måter selvsagt). 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Tannfekting" og annet tull som helt oppriktig bare er tull er det også mulig å korrigere - hvis han bygger opp forventninger når andre mennesker tar på ham, så må han lære å sanse seg, konsentrere seg. Eller at du justerer forventningene hans.

På det stadiet du er nå, med en såpass stor og gammel valp, tror jeg at jeg ville tenkt trening etter prinsippene som for tannvisning i lydighet - han må sitte i ro når det kommer et menneske bort, og får belønning for å sitte rolig. Reiser han seg opp, snur figuranten og går vekk, og når hunden sitter igjen, kan figuranten igjen gå mot ham - og han belønnes for å sitte rolig. Dette strekkes til en kan gjennomføre en ordinær lydighetstannvisning.

Det prinsippet kan jo overføres på de fleste settinger - form ham så forventningen ligger i å få belønning for å være rolig. Når begynner han å tulle? Belønn rett før. Begynner tullet når figurant strekker ut en hånd? Når figurant tar tak i snuta? Når figurant løfter leppa? Når figurant tar fingrene borti tennene? Når figurant er en meter unna? Når blir han en liten dustefjert? Finn det punktet, belønn rett før, og øk toleransen hans. Husk også å bruke ulike figuranter, for å generalisere at det gjelder alle, alltid.

Kombinert med at du kompliserer treningen du gjør hjemme - får du gjøre absolutt hva du vil med munnen hans uten at han protesterer? Hvis ikke må du tøye grensene hans - håndteringstrening er viktig uansett utstillingsplaner. Får du lov til å pille og pelle så lenge at du kan telle alle 42 tenner? Protesterer han hvis du tar tak i snuta for å se på bittet fra ulike kanter? Hva gjør han hvis du skal finstudere de innerste jekslene for tannstein?

På mine valper så fikler jeg mye med munnen (og poter/klør) - i ulike settinger og situasjoner. Når vi koser i sofaen, når valpen er på trimmebordet for å gres, før valpen får hoppe ut av bilen, mens vi går tur. Jeg bare gjør det, for det skal ikke være en stor greie. Valpen skal akseptere at jeg gjør mye mer enn bare å lette på leppene for å se at det er tenner der, hvilket er hvordan for mange trener tannvisning.

Eller så kan det også hende at om jeg hadde en kjekkas som fjaset, så ville jeg også sagt fra at det der er tull. Mindre dill og mer kontroll, om du vet at det ikke er usikkerhet. Han er i en brytningsalder og skal bare bli "kjekkere" med tenårene, så jeg forsøker i hvert fall å være påpasselig med å stagge tull før det blir større tulleting.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville lært hunden å dytte snuta opp i håndflaten og/eller legge haken i håndflaten. Dette kan du øve på selv, og la andre øve på med hunden. Det fine er to ting; det overlater ansvaret for å ta initiativ til hunden slik at du unngår at tannvisningen foregår uten at hunden ønsker det, og du slipper å ta bort så mye hjelp i etterkant (som du feks må gjøre om du bare omvendtlokker). Du kan bygge varighet ved å kombinere med omvendtlokking også, men signalet for hunden er at noen viser frem håndflaten litt foran snuten eller i underkant av snuten.

Når du skal lære det inn er det viktig å ikke være påtrengende med håndflaten. Beveg hånden heller litt vekk fra hunden så den må jobbe litt ekstra for å berøre den. Når skal har kommet dit at hunden villig dytter snuta/haka i håndflaten så kan du holde tilbake bra/klikket et millisekund og klikke/si bra dersom hunden fortsetter å holde. Eller du kan belønne to kjappe dytt på rad. Hunder ser etter snarveier, så på ett eller annet tidspunkt vil to-tre dytt bli til ett langt, og da er du på rett vei. Deretter legger du inn bevegelse i hånden - feks at tommeltotten løfter litt på leppene, og etterhvert trekker du også inn den andre hånden. Husk å gå tilbake i treningen i begynnelsen av hver økt, og spesielt når du bruker figuranter/fremmede.

Alt dette kan du godt starte med mens du sitter i godstolen, eller i kaffepausen på trening. Det er selvsagt viktig å trene på  å sitte rolig når folk nærmer seg på tannvisning også, men det er lurt å dele opp momentene her og sette sammen når hunden kan begge godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Malamuten skrev:

En måte: Om han ikke kan det så tren på omvendtlokking, altså at du eller andre har en godbit i hånda som han kan fokusere på, men som han ikke får røre før han får værsågod signal. Når han har skjønt det kan dere begynne å legge på forstyrrelser, bevegelse rundt, men uten å være borti, ta lett på snuten, men uten å løfte på lepper osv, løfte litt på leppa og etterhvert så kommer dere helt til en full tannvisning mens han fokuserer på godbiten :) 

 

dette kan han☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
    • Ikke ta ting personlig. Opplysning om gjeldende lovverk er ikke et angrep på deg. Det er mange gæmliser her som har hatt hund før det var lover mot å la hundene løpe løse. Jeg (vi) kan relatere og forstår deg. Tror ikke du er et dårlig menneske. De lovene er forholdsvis nye, de er i konflikt med tradisjonelt hundehold på bygda og de står ikke på forsiden av avisene hver dag, en må søke etter dem eller få informasjon fra andre. Det er langt mellom lovverket og gjengs oppfatning av hva som er ok blant folk flest, utenfor typiske hundemiljøer. Folk flest bare har hund og gjør som alle andre rundt som også bare har hund. Slipper dem løse overalt fordi de synes de trenger å få løpe fra seg, helt uvitende om at det ikke er lov. ..men det er altså forbudt ved lov og kan medføre bøter ved overtredelse, selv om hunden ikke lager problemer for noen. Får dere til å sette opp en god løpestreng med retractable line som reduserer faren for at hunden vikler seg inn? Om det er folk hjemme som kan høre om hunden bjeffer, i tilfelle noe skjer, så kunne en sånn kanskje vært en løsning på morgenen, om ingen har tid til å lufte hunden godt nok. (Tror jeg. Den er ikke under FULL kontroll for den KAN vikle seg ut av selen eller noe kan løsne, men.. 🤷🏼‍♀️ Bedre enn å bare slippe den løs da) Så lenge opplegget holder hunden er den under kontroll.   
    • Nå har han hundegård da, men det er litt for lite for ham, så han får gå løs når vi har oversikt. Dit vi flytter om et år er det 4 mål tomt som vi planlegger å gjerde inn, det blir noe annet. Men dette synes jeg begynner blir tåpelig. Skal jeg fortelle hele livshistorien min mens vi holder på eller skrive en roman om livet og hunden min? Høres ut som mange her ville kjøpt den boken.
    • "Det gjelder ikke min hund" er dessverre en alt for vanlig unnskyldning. Helt til den dagen det gjør det. Gjerde inn tomta, problemet løst. Selv kunne jeg aldri tenkt meg å bo uten trygg inngjerding for hund rundt boligen.
    • Dette vet jeg og hadde det vært tilfelle så hadde det vært noe helt annet, men for å repetere: det som er greia her er at et familiemedlem som ikke altid er helt enkelt å forholde seg til slipper ut bikkja om morgenen - uten tilsyn - mens jeg og et annet familiemedlem har sagt ifra om akuratt dette her flere ganger, men det går inn ene øret og ut det andre.  Og bikkja jager ikke vilt, han går og snuser i veikanten fordi andre hunder har gått der, dette begynte han med seint i vinter, det var ikke noe problem før da.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...