Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Foreldrene til min samboer ønsker å kjøpe seg en lundehund. De har passet en lundehund innimellom, og er generelt veldig betatt av rasen. Moren er en aktiv dame som ønsker seg en turkamerat og gjerne en som hun kan trene litt triks og lydighet med. Hunden kommer til å få mye aktivitet og veldig mye kjærlighet. Hun har vært i kontakt med Norsk Lundehundklubb, og hun bruker mye tid på å lese rundt på forskjellige sider. Jeg skal hjelpe henne igjennom kjøpet, og tenkte å høre litt om rasen litt her. 

Jeg har møtt noen lundehunder de siste årene, men har tilgode å møte en som ikke har en eller annen rar redsel. Det som har gått igjen har vært lydredsel. Fremmede huslyder, torden, lyder fra vinden og raketter. Det ønsker vi jo ikke. Ihvertfall ikke huslyder og "vanlige" lyder. Vi kan fint ta med hunden på fjellet nyttår som vi gjør med våre egne hunder :) Er dette noe som er vanlig på rasen? 

Jeg har også lest at det er endel helseplager med de. Hva skal vi se etter og være obs på? 

De har også vært i kontakt med klubben i forhold til en prosjektvalp. Det kan også være aktuelt. 

Også lurer jeg litt på hvor hardføre de er? Jeg har inntrykk at de er tøffe og atletiske små hunder som blir med på alt. Vi kommer til å ha endel med denne lundehunden å gjøre, den kommer til å være med malamutene på mye, og vi kommer nok til å ha den hos oss i perioder de er bortreist. Vi ønsker derfor at hunden skal være i stand til å holde følge med oss og være med på alt vi gjør. Vil tro at den stort sett ikke vil ha noe problem med å holde følge med oss på ski og sykkel? 

Noen som kan anbefale noen oppdrettere? (send gjerne PM om det er noen vi bør holde oss unna). 

Også en ting til: bjeffing.. Hvor ille er det egentlig? De bor i rekkehus i boligfelt. Det kan ikke være en bråkmaker. Jeg HATER også bjeffing, så er ikke superhappy med en bjeffebikkje :P 

Håper noen kan hjelpe oss! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med min lille, men hun er bare 5 mnd og valp. Ingen lydredsler, glad i folk og med overalt. Noe som man må og bør være obs på er hvor vanskelig de kan være å få renslige... Ser på Lundis siden at flere oppdrettere mener det er bare tull og de ikke er vanskeligere enn andre, men lurer da på om de har hatt andre raser [emoji38] Min er grusom. Eier ikke renslighet overhodet og kan sette seg i tisset sitt etterpå liksom.... Det var veldig uvandt mtp Collie valpene mine som er så veldig bevist på dette fra veldig tidlig alder av. Ser mange på Lundis siden som kan slite med dette i flere år [emoji14] Ellers så er det en tøff rase og min har lenge nå vært med på 4-5 timers tur uten problemer når vi går på langtur :)

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image: Tusen takk for svar! :) Det med at de kan være sent husrene har jeg hørt, men hadde helt glemt det. Takk for påminnelsen! Kjenner at det er et stort minus for meg, men nå er det ikke jeg som skal ha :P Har vært bortskjemt med bare renslige valper selv. Valpen kommer nok til å gå løs når den ikke er i bur i bilen, så håper ikke det blir noe problem. 

Hvordan er rasen vanligvis i forhold til å lære å være alene? Er separasjonsangst noe tema? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, bardmand skrev:

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

Tusen takk for info! Skal bringe alt videre, og lese mer om IL. Når det gjelder dette med lydølsomhet er det ikke noe problem å skåne hunden for "store ting" som 17.mai og nyttårsaften. Den blir nok med oss på fjellet om familien skal være i byen. Det jeg tenker mer på er å prøve å unngå en hund som knekker sammen fordi det blåser ute, eller at ungene i nabolaget sparker ball. Miljøtrening kommer til å være et sterkt fokus, og god sosialisering. Familien er veldig sosiale og har ofte besøk, så viktig med en hund som trives med folk rundt seg. 

Artig! Jeg kjenner et par med malamute og lundehund. Morsom kombinasjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, som eier av en hund med utrolig sensitiv mage måtte jeg le litt av dette En lettelse ulik noen annen, altså! Så bra at han kom seg  Så kjekt at dere har kommet skikkelig i gang med trening!
    • Sommeren har flydd forbi! Lenge siden jeg har postet her.  Tempo har vært på sommerferie og blitt passet for første gang i flere dager. Da var han hos mine foreldre og deres to hunder, begge tisper. Da tror vi kanskje han våknet litt som kommende unghund der han ble forelsket i Joya som hadde løpetid 😍😂 Da jeg kom tilbake kunne jeg og tydelig se testiklene hans 🙈 Før har jeg måtte leite og kjenne for å se at begge to er på plass enda. Nå var de lett å se 😂 Alle valpetennene har og falt ut 😁  Før ferien fikk Tempo være brakkerigg hund da jeg skulle gjøre en jobb på Atlantic riggen som lå inne til kai. Tempo ble god venn med en i brakken som hadde han på kontoret sitt mens jeg var ombord riggen. Det var flere andre som hadde med hunder der og Tempo ble og gode venner med flere av de ☺️ Dessverre har vi og hatt noen kjipe opplevelser. Rett før jobbturen klarte han å spise en nektarinstein. Han svelget den hel, så det var frykten for om den kom gjennom tarmene. Heldigvis kastet han den opp rett før vi skulle dra den dagen. Etter ferien fikk han en grisehale. Dette har han tidligere tålt helt fint, kanskje noe mer bløt avføring rett etterpå, men ellers helt fin. Denne gangen fikk han sprutdiare. Det rant flytende væske av han i over 1 døgn. Formen ellers var fin, han drakk, hadde fin farge på tannkjøttet og var aktiv. Etter pre/probiotika behandling, skånefor i form av ris og tørrfôr for mageproblemer stabiliserte det seg endelig! Aldri vært så glad før for å se en normal bæsj. I perioden etterpå gikk vi gradvis over til vanlig for og introduserte godbiter, så trening har vi dermed hengt litt bakpå med.  Men nå har vi kommet i gang med treningen! Vi har gått spor, trent feltsøk og litt lydighet. Utrolig hvor mye han husker etter en lenger pause. Vi har noen utfordringer på feltsøktet, men jeg tror kanskje noe av det løses i samme slengen som vi øver på å plukke og avlevere pinner i sporet. Vi har startet å trene på det, også får vi se hvordan feltsøket blir på neste økt ☺️
    • Alle hunder skal sove mye i løpet av et døgn, inkludert valper. Alt fra 16-20 timer søvn er normalt i løpet av et døgn for en hund og en valp. Må bare signere Spaniels igjen. Viktig å beskytte valpen fra å få i seg ting den ikke skal spise. Jeg har vært heldig med alle mine at de ikke har spist særlig på ting de ikke skal, men jeg har likevel opplevd en stor frykt når de har fått i seg ting de ikke burde (da mens jeg har vært tilstede). Ikke gøy å oppleve. 
    • Takk for oppdatering, lykke til videre! Et ubedt råd fra meg. Når hun kikker fra terrassen ville jeg forsterket/belønnet roen og at hun ikke bjeffer. Det er utrolig positivt at hun ikke allerede gjør det, men det er jo en rase med sterkt vaktinstinkt, og dette utvikler seg typisk i unghundtiden. Håper det fortsetter slik det er nå!
    • Tenkte jeg kunne oppdatere mitt eget innlegg!  Jeg endte opp med å adoptere hunden ovenfor, og det har gått kjempebra :-). Vi var to stykker som hentet hunden, slik at jeg kunne være i baksetet å klappe, kose og roe ned henne så mye som mulig. Hun pep og klagde endel i bilturen på vei hjem, men sovnet med hodet i fanget mitt etter en liten time. Hjemme piper hun litt i ny og ne, men mest rett før og etter mat og like før tur. Schæfere er jo velkjent for å pipe litt, og hun er såpass ung (4 mnd) at det ikke er noe problem men vi skal jobbe med det. Hun finner alltid roen etter noen minutter. På tur er hun helt topp. Sover fint i seng med meg om natten, og liker å sitte på terassen å kikke på folk, biler og andre hunder som kommer forbi. På tur og ellers rundtom er hun litt redd hunder bak seg, og blir nervøs og vil la de gå forbi. Ikke særlig driven på mat når hun er ute, for hun er litt stresset, dog koser hun seg rundt blokka vår innenfor inngjærdet område men utenfor er hun litt nervøs ennå. Alt i alt tror jeg det skal gå kjempbra! 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...