Gå til innhold
Hundesonen.no

Lundehund


Heidihj
 Share

Recommended Posts

Foreldrene til min samboer ønsker å kjøpe seg en lundehund. De har passet en lundehund innimellom, og er generelt veldig betatt av rasen. Moren er en aktiv dame som ønsker seg en turkamerat og gjerne en som hun kan trene litt triks og lydighet med. Hunden kommer til å få mye aktivitet og veldig mye kjærlighet. Hun har vært i kontakt med Norsk Lundehundklubb, og hun bruker mye tid på å lese rundt på forskjellige sider. Jeg skal hjelpe henne igjennom kjøpet, og tenkte å høre litt om rasen litt her. 

Jeg har møtt noen lundehunder de siste årene, men har tilgode å møte en som ikke har en eller annen rar redsel. Det som har gått igjen har vært lydredsel. Fremmede huslyder, torden, lyder fra vinden og raketter. Det ønsker vi jo ikke. Ihvertfall ikke huslyder og "vanlige" lyder. Vi kan fint ta med hunden på fjellet nyttår som vi gjør med våre egne hunder :) Er dette noe som er vanlig på rasen? 

Jeg har også lest at det er endel helseplager med de. Hva skal vi se etter og være obs på? 

De har også vært i kontakt med klubben i forhold til en prosjektvalp. Det kan også være aktuelt. 

Også lurer jeg litt på hvor hardføre de er? Jeg har inntrykk at de er tøffe og atletiske små hunder som blir med på alt. Vi kommer til å ha endel med denne lundehunden å gjøre, den kommer til å være med malamutene på mye, og vi kommer nok til å ha den hos oss i perioder de er bortreist. Vi ønsker derfor at hunden skal være i stand til å holde følge med oss og være med på alt vi gjør. Vil tro at den stort sett ikke vil ha noe problem med å holde følge med oss på ski og sykkel? 

Noen som kan anbefale noen oppdrettere? (send gjerne PM om det er noen vi bør holde oss unna). 

Også en ting til: bjeffing.. Hvor ille er det egentlig? De bor i rekkehus i boligfelt. Det kan ikke være en bråkmaker. Jeg HATER også bjeffing, så er ikke superhappy med en bjeffebikkje :P 

Håper noen kan hjelpe oss! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig fornøyd med min lille, men hun er bare 5 mnd og valp. Ingen lydredsler, glad i folk og med overalt. Noe som man må og bør være obs på er hvor vanskelig de kan være å få renslige... Ser på Lundis siden at flere oppdrettere mener det er bare tull og de ikke er vanskeligere enn andre, men lurer da på om de har hatt andre raser [emoji38] Min er grusom. Eier ikke renslighet overhodet og kan sette seg i tisset sitt etterpå liksom.... Det var veldig uvandt mtp Collie valpene mine som er så veldig bevist på dette fra veldig tidlig alder av. Ser mange på Lundis siden som kan slite med dette i flere år [emoji14] Ellers så er det en tøff rase og min har lenge nå vært med på 4-5 timers tur uten problemer når vi går på langtur :)

Sent fra min SM-G870F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Perfect Image: Tusen takk for svar! :) Det med at de kan være sent husrene har jeg hørt, men hadde helt glemt det. Takk for påminnelsen! Kjenner at det er et stort minus for meg, men nå er det ikke jeg som skal ha :P Har vært bortskjemt med bare renslige valper selv. Valpen kommer nok til å gå løs når den ikke er i bur i bilen, så håper ikke det blir noe problem. 

Hvordan er rasen vanligvis i forhold til å lære å være alene? Er separasjonsangst noe tema? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, bardmand skrev:

Med den lille genpoolen lundehunden har, er det rett og slett ikke så enkelt å avle seg bort fra enkelte utfordringer. 

En del lundehunder er absolutt lydfølsomme, ja. God miljøtrening kan nok hjelpe et stykke på vei, men jeg ville nok uansett forsøke å skåne dem så langt mulig på nyttårsaften og ikke tatt dem med i 17.- maitog, for å si det sånn. Men hun jeg har nå sover gjennom nyttårsaften med rakettene hylende utenfor her, så man vet jo aldri. 

Når det gjelder helse, er det først og fremst intestinal lymfangiektasi som er utfordringen. Det må man rett og slett lese bare lese seg opp på og være forberedt på at det kan ramme alle lundehunder. Man kan forsøke å forebygge til en viss grad, men man har ingen garantier. Det er i hvert all viktig å ta symptomer på alvor og sette i gang med diettforing raskt og få avdekket om det er IL eller noe annet som plager hunden. 

http://lundehund.no/index.php/helse-og-for/lundehundens-helse/il-intestinal-lymfangiektasi 

Det finnes lundehunder med andre diagnoser, men ingen med spesielt stor utbredelse eller sjelden slikt som er spesielt plagsomt for hunden. 

Renslighetstrening kan absolutt være en utfordring, ja. Her har jeg lite personlig erfaring, men full tillit til dem som sier lundehunden er mer utfordrende enn andre raser de har hatt. Min prosjekthund har også vært mer utfordrende enn whippetene, i hvert fall, men vi har nå stort sett kommet i mål med strenge rutiner, kompostgaller for å begrense tilgangen til enkelte deler av stua, og lufting på en fast, temmelig kjedelig doplass ute og masse, masse god, positiv forsterkning. 

Lundehunder kan absolutt bli redde for å være alene, men om de er spesielt utsatt for å utvikle separasjonsangst, synes jeg det er vanskelig å si noe om. Men det er en hund som kan lage lyd, og når slike hunder har separasjonsangst, blir det ofte mer plagsomt for omgivelsene enn mer tystlåtne hunder. 

Jeg har forresten solgt en valp til en familie med malamuter, og det ser ut til å fungere veldig fint :-) 

 

Tusen takk for info! Skal bringe alt videre, og lese mer om IL. Når det gjelder dette med lydølsomhet er det ikke noe problem å skåne hunden for "store ting" som 17.mai og nyttårsaften. Den blir nok med oss på fjellet om familien skal være i byen. Det jeg tenker mer på er å prøve å unngå en hund som knekker sammen fordi det blåser ute, eller at ungene i nabolaget sparker ball. Miljøtrening kommer til å være et sterkt fokus, og god sosialisering. Familien er veldig sosiale og har ofte besøk, så viktig med en hund som trives med folk rundt seg. 

Artig! Jeg kjenner et par med malamute og lundehund. Morsom kombinasjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...