Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som stikker av- hvordan trene?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Uno er fæl til å prøve å presse seg ut døra om vi skal ut. Han får ikke lov å gå ut først når vi skal ut, han må vente til jeg har sagt værsågod. Men om en av oss skal ut med søpla eller noe som helst som krever at vi åpner ytterdøra, skal han være med. Han stapper snuta og huet i døråpningen og trykker seg gjennom, vi dytter ham inn igjen og sier nei. Er en av oss igjen inne holdes han fast rett og slett. Noen ganger kommer han seg ut dessverre, da er han overlykkelig og freser rundt som en tulling og vil definitivt ikke inn igjen. Da funker ikke innkalling i det hele tatt, han holder seg også såpass på avstand at vi ikke kan få tak i halsbåndet. Noen ganger funker det å dra fram en leke han elsker og bare får på trening, og bruke den til å engasjere ham i lek og lokke ham inn, men ofte funker det bare frem til døra før han stikker igjen. Dette må vi få slutt på, både fordi det jo er bilvei her og han fort kan springe ut i veien og fordi vi (selvsagt) trenger å kunne gå ut døra uten stress. Jeg har prøvd å få ham i sitt før jeg går ut, han setter seg men spretter opp med en gang jeg tar i døra. Jeg har prøvd å distrahere ham ved å hive godbiter eller leker andre veien, der også bråsnur han og kommer i full fart så snart jeg tar i døra. Dette gjør han like gjerne når vi kommer inn fra tur og han er tydelig sliten, så det er ikke fordi vi er for lite ute med ham.

Vi er nødt til å få dette på plass så vi kan la ham være igjen alene, både han og vi blir stressa av denne kampen ved døra og det er ingen god måte å gå fra ham på. Vi har ikke dør ut til gangen og "døråpningen" er for bred til at vi kan montere Ikea-grinda vår der, så vi får ikke stoppa ham før døra. 

Hvordan kan vi best trene på dette? Er det bare å terpe om og om igjen på at han ikke får gå ut før jeg sier værsågod? Jeg er skammelig klar over at vi må trene på innkalling og på å bli sittende, jeg prøver å gjøre det riktig men det funker bare når han er i riktig modus og glemmes så snart han vil noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som du allerede vet hva du må trene på :) Å bli sittende. Hva med å lære inn den sitten 3m eller noe fra døra, slik at du har litt tid hvis han bryter den (og det kommer han jo til å gjøre i begynnelsen). Jeg er i området og kan sikkert hjelpe deg om du vil ha en litt mer "hands on"- veiledning ;) Ta isåfall kontakt på PM

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst ha prøvd å sperre tilgangen til gangen. Så kan man heller trene på det andre uten det stressmomentet hengende over seg hver gang noen skal ut og inn.

Man får forlengere til grindene, men hvis det ikke er aktuelt, hva med å bruke kompostgrinder? Fås billig på Biltema :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke prøvd å lure han med godbiter, ikke holdt han igjen fysisk eller dytte han inn også skyndte seg og lukke døra. Altså du må selvsagt stoppe han, men må du dytte han inn så ville jeg begynt øvelsen litt på nytt heller enn å bare få inn hunden også lukkedøra før han egentlig har gjort riktig. For ellers vil det jo aldri bli bedre. Skal han lære noe så må det jo bli rett. 

Sett ned hunden litt unna døra, ta evt å heng et bånd på han for å lettere få tak i han. Gå bort til døra ta i håndtaket, reiser han seg så slipper du håndtaket/lukker døra å går å plasserer han tilbake der han skulle sitte. Gjenta. Til slutt skal han greie å sitte med døren åpen. Jeg ville ikke brukt versågod komando på døra da det gjerne trigger stress og intensitet og det vil du jo ikke ha. Gå heller bort å hent hunden å gå rolig mot døra uten å si noe de gangene hunden skal bli med..

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville ikke prøvd å lure han med godbiter, ikke holdt han igjen fysisk eller dytte han inn også skyndte seg og lukke døra. Altså du må selvsagt stoppe han, men må du dytte han inn så ville jeg begynt øvelsen litt på nytt heller enn å bare få inn hunden også lukkedøra før han egentlig har gjort riktig. For ellers vil det jo aldri bli bedre. Skal han lære noe så må det jo bli rett. 

Sett ned hunden litt unna døra, ta evt å heng et bånd på han for å lettere få tak i han. Gå bort til døra ta i håndtaket, reiser han seg så slipper du håndtaket/lukker døra å går å plasserer han tilbake der han skulle sitte. Gjenta. Til slutt skal han greie å sitte med døren åpen. Jeg ville ikke brukt versågod komando på døra da det gjerne trigger stress og intensitet og det vil du jo ikke ha. Gå heller bort å hent hunden å gå rolig mot døra uten å si noe de gangene hunden skal bli med..

Enig, ville hvertfall ikke brukt vær så god-kommando.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda gang med dør inn til stua, enda det er 100 år siden jeg har hatt stikke av hund :P Dessuten er det ni etasjer med trapp og låst dør i bånn, her :lol: Det hender forresten at Tinka tar trappa og jeg tar heisen og da kommer vi ned omtrent samtidig. Ikke at hun ville gått noe sted om alt sto på vid gap, heller :)

 Har jeg noen råd, tro? Ja, altså. Tren på sitt og bli med døra som går opp og igjen en million ganger. Tren, ikke bare forhold dere til det når dere skal ut, eller inn. Tren innkalling, uten å hanke inn hunden! Innkalling skal være supergøy (og bety lek og tøys og godbiter), ikke et signal om at man skal fanges. Hvem gidder å komme da, liksom? :sleep: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...