Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg må starte med å si at jeg har et kjempegodt forhold til oppdretter, og det er vel også derfor jeg syns dette er litt vanskelig.

Min lille venn måtte avlives for noen uker siden, bare litt over 10 mnd. gammel. ? Han hadde da siden 4-5 mnd. alder vist tegn på halhet, og han ble etter hvert verre og verre til tross for at han gikk på smertestillende. Han var gjennom flere utredninger hos veterinær, som først trodde det var osteochondrose, så avrevet muskelfeste, og deretter "voksesmerter" (enostose). Da han ble enda verre, ble det tatt nye røntgenbilder som viste at det var mye verre enn vi trodde, han hadde AD og HD med begynnende forkalkninger, og vi ble anbefalt av veterinær(er) å la han slippe (mer smerte) ?

Lille, snille, gode vennen min fikk da slippe, etter å ha levd sitt (nesten) første år med smerter ? 

Dette er en så trist historie at det gjør det vanskelig å stille det spørsmålet jeg lurer på, og særlig når jeg vet at oppdretter gråter med meg ?:

Jeg har fått tilbake alt jeg har krav på fra forsikringsselskapet: Livsforsikring, medisiner og veterinærutgifter. Likevel sitter jeg igjen med utgifter på rundt 7000 i egenandeler. Og når jeg regner på andre utgifter (for, vaksinering, forsikringspremier og kursavgifter = rundt 11000), og ikke lenger har min lille venn, lurer jeg på om jeg har rett til å spørre oppdretter om å få tilbakebetalt noe av dette? (Jeg må bare si at jeg føler meg veldig kynisk nå, for det verste av alt er jo at jeg ikke fikk lenger tid sammen med gutten min enn jeg fikk ?). Jeg syns det er SÅ vanskelig å ta det opp med oppdretter, men når jeg tenker andre veien (hvis JEG hadde vært oppdretter), ville jeg gjort det.  Jeg tror også hun vil gjøre det hvis jeg spør, men jeg syns det er så vanskelig å spørre.

Derfor trenger jeg råd fra enten oppdrettere, eller noen som har vært i samme situasjon, eller "alle andre", om jeg kan spørre oppdretter om "erstatning", og evt. hvor mye? ?

 

 

 

 

Skrevet

Håper du har en 0 for mye for 110 000 er vanvittig mye å bruke på en hund på bare 8 mnd? 

Akkurat tilbakebetaling pga sykdom varierer veldig fra oppdretter til oppdretter, noen gir automatisk tilbake noe av kjøpesummen ved for eksempel hd, noen gir helt eller delvis ny valp, noen gir ingenting. Jeg har aldri bedt om tilbakebetaling fra oppdretter etter å ha avlivet hund, yngste mi ble bare 1 år. Det er derfor jeg har livsforsikring på hundene mine. 

 

  • Like 2
Skrevet

Først av alt - beklager tapet!

Jeg håper det er en skrivefeil, ellers er det mye å bruke over hundre tusen på en hund på under et år. 

I et slikt tilfelle synes jeg helt klart en må skille mellom forventede utgifter i et hundehold, og uforutsette utgifter. Når du kjøper en valp, er det å forvente at det koster X antall kroner i "daglig drift", og det blir i mine øyne feil å be oppdretter dekke dette selv om hundeholdet ble mer kortvarig enn ønsket. 

Hvis foreldredyrene er frirøntget fram og bak, er det mulig at en potensiell avlsforsikring oppdretter eventuelt har tegnet kan dekke noe av veterinærutgiftene.

Som valpekjøper ville jeg ikke forventet å få noe av oppdretter, fordi det å kjøpe valp er et sjansespill, og så lenge jeg handler hos en seriøs oppdretter og jeg også har gjort bakgrunnssjekker, så vil jeg ikke kunne klandre oppdretter for genetikkens lunefullhet. Som oppdretter, ville jeg nok gjort som Perfect Image, og gitt en erstatningsvalp.

Men du sier du har et godt forhold til oppdretter, så da antar jeg dere har vært i kommunikasjon gjennom disse fem-seks månedene med utredning, så kanskje du har fått noen signaler allerede?

  • Like 4
Skrevet

Får du erstatning fra oppdretter, får du ikke noe fra forsikringsselskapet.. 

Men uansett hvor trist det er, så er det sånn innimellom å ha hund.. Hund er tapsprosjekt og noen ganger er man fryktelig uheldig..

så jeg ville ikke ha krevd oppdretter for noe.. 

Skrevet

Leit å lese :icon_cry:

Min hund viste seg å ha atopisk dermatitt. Forvnetet ikke å få noen form for erstatning, men oppdretter tilbydde meg en erstatningsvalp eller en av kullsøskene som da hadde blitt igjen hos oppdretter. Jeg takket pent nei.

Tror ikke det er vanlig å få penger, det er nok mer vanlig med en ersatningsvalp.

Det er jo en risiko når man kjøper dyr, den kan jo vise seg å bli syke være seg fysisk og/eller mentalt.

  • Like 1
Skrevet

Det er jo vanskelig å si hva du kan kreve, antagelig ikke så mye siden du har fått utbetalt forsikring osv, men jeg kan jo snu på det å si hva jeg ville gjort om jeg hadde vært oppdretter, og det er det samme som de to andre før meg her har sagt; jeg ville tilbudt en ny valp gratis. Ellers er det jo som sagt ingen som kan klandres i slike situasjoner så fremt det er avlet på friske linjer osv så er det liksom ikke så mye annet man kan få gjort, noen ganger så blir det bare feil..

  • Like 2
Skrevet

Om det er hensiktsmessig med erstatningsvalp har jo også sammenheng med størrelsen på oppdrettet. Noen av oss har jo sjeldent kull, så om man må vente to-tre år på neste kull så faller gjerne den muligheten bort fordi man ikke vil vente så lenge.

Skrevet

Jeg synes ikke man kan kreve erstatning om det er fra en seriøs oppdretter som rett og slett har vært uheldig med valgt kombinasjon. Det er det som er risikoen med å kjøpe hund. Det er et levende individ, og så lenge oppdretter har gjort sitt beste og hatt de beste intensjoner med valpekullet, så synes jeg ikke de skal holdes ansvarlig om det likevel går galt. 

Jeg har en hund med allergi, og hele valpekullet ble dessverre en katastrofe, der kun min hund er den eneste gjenlevende nå. De to andre(var bare 3 valper) ble avlivet før fylt 3 år. Oppdretter har uttrykk fortvilelse over at det gikk så galt med valpene og det kunne aldri falle meg inn å be om erstatning(nå er jo ikke min avlivet, men hadde hun ikke reagert rimelig kjapt på medikamentell behandling så hadde hun vært avlivet før fylte 6 mnd.).

  • Like 2
Skrevet

Takk for mange fine svar ? Det er veldig fint å få andres synspunkt i en slik sak. Kan legge til at jeg har hatt fortløpende kontakt med oppdretter under utredningen. Hun nevnte en gang at jeg måtte si ifra hvis det var utgifter forsikringen ikke dekket, så skulle hun se på det. Hun kom vel også med et forslag om at jeg kunne få den valpen hun selv hadde beholdt hvis det ble snakk om avliving. I min "situasjon" følte jeg ikke at det var aktuelt der og da. Det var tross alt en hund jeg var blitt glad i og hadde lagt ned mye arbeid med, hvis dere skjønner hva jeg mener, så jeg var vel ikke innstilt på å bytte ut med en ny, fremmed hund. 

Jeg kommer nok ikke til å "kreve" noen erstatning. Oppdretter er virkelig seriøs, og jeg vet at hun gjør alt for at både hunder og valpekjøpere skal ha det bra, og jeg unner henne det beste med det hun lever og ånder for! Foreldrene er friske, og alt virker helt "etter boka". Det som gjorde at jeg skrev dette innlegget er at hun nevnte at det var vanlig at oppdretter betalte tilbake halve valpeprisen ved avliving i slike tilfeller. Da jeg som nevnt har hatt utgifter på egenandeler som tilsvarer omtrent halve kjøpesummen, lurte jeg på om det var det hun mente med dette. (Det var vel det jeg var ute etter å få svar på, men jeg forklarte meg ikke godt nok). Men kanskje det er som noen her sier, at slike utgifter må man regne med når man kjøper hund, og at det er et tapsprosjekt å kjøpe hund. Uansett, jeg angrer ikke en dag på at jeg kjøpte han, og kommer alltid til å tenke tilbake på alt det fine vi gjorde sammen! Det vonde kan tross alt ikke erstattes av penger! ?

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Line skrev:

Men som en hovedregel så kan man ikke hente ut både livsforsikring og kreve erstatning fra oppdretter i tillegg. 

 

2 timer siden, Krutsi skrev:

Får du erstatning fra oppdretter, får du ikke noe fra forsikringsselskapet.. 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Skrevet
16 minutter siden, 2ne skrev:

 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

  • Like 1
Skrevet
22 minutter siden, 2ne skrev:

 

Hvor står den regelen hen? Forsikring man har betalt for og erstatning for en vare som ikke varte et år engang, er to ganske forskjellige ting, og jeg tviler sterkt på at oppdrettere slipper unna ansvaret de har for å selge valper bare fordi at valpekjøperne har kjøpt en tilleggstjeneste hos en tredjepart. Det er to forskjellige kundeforhold som ikke har noe med hverandre å gjøre, det, så at livsforsikring frikjenner oppdrettere for erstatningsansvar, tviler jeg sterkt på. Da bør de ha betalt forsikringa for valpen i det minste. 

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Line skrev:

Punkt 3 i kjøpsvilkårene i NKKs kjøpekontrakt sier følgende:

" Hvis hunden er forsikret, og kjøper får utbetalt forsikringssummen, skal det tas hensyn til dette i det endelige oppgjør mellom kjøper og selger."

 

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Som sagt, jeg tviler på at den er juridisk bindende. Det er jo bare fjollete om det er fordi at man ikke skal "tjene" på å avlive hunden sin, det er ytterst få, om noen, som kjøper valp i håp om at den blir sjuk og må avlives før den er året, så man kan få erstatning av både oppdretter og forsikringsselskap - det er bare fjollete å antyde at det er et problem. 

Det er to vidt forskjellige kundeforhold. Du betaler for livsforsikring til et forsikringsselskap, det har ingenting med oppdretter å gjøre. En oppdretter er ansvarlig for hva de produserer og selger, og når de produserer og selger noe som ikke holder et år engang, så bør de fader meg bare hoste opp erstatning helt uavhengig av hva valpekjøper har kjøpt og betalt for tilleggstjenster. 

Men det er ikke det som er saken her. Her var det spørsmål om man kan be om erstatning for de tilleggsutgifter man har hatt pga en dårlig valp. Og jada, dra den der om at man ikke veit hva man får og man må ta høyde for veterinærutgifter og blablabla, det er allikevel sånn at hund er en vare som er ment å vare i litt mer enn 10 mnd. Det er ikke meningen at man skal fly til veterinær halve det altfor korte livet deres for å finne ut hvorfor de ikke er sånn som normale valper er - aktive, med bevegelsessystem som funker, friske. Vi snakker 7 lapper i egenandeler. Det er en betydelig sum det. 

Skrevet
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Mener det også står i vilkårene til mange forsikringer.. Nettopp for at man få dekket utgiftene sine, men ikke kreve dobbelt opp slik at man tjene på å avlive hunden sin.. 

Man tjener vel ikke akkurat på å avlive hunden sin. I mitt tilfelle gikk jeg ca. 7000 i minus bare på egenandeler.

Skrevet

Jeg kjøpte en gang en valp som etter få uker ble avlivet pga ocd, oppdretter refunderte selvsagt hele kjøpesummen. Men jeg tapte jo det jeg hadde brukt i vet.utgifter. Jeg, som oppdretter, ville gjort det samme. Synes det blir litt anderledes når valpen er en del eldre. Men tilbud om erstatningsvalp er et minimum! Har ikke oppdretter mulighet til å gi det (er jo ikke alle som tyter ut kull i et bankende kjør) eller kjøper ikke ønsker ny hund, synes jeg tilbakebet. av kjøpesum er rimelig!

  • Like 1
Skrevet

Nå er det vel ikke sånn at det er kjøpesummen TS ber om å få utbetalt av oppdretter, og da har det jo ingenting med forsikringen å gjøre? Som dekker nettop kjøpesummen. Er det ikke snakk om de utgiftene som forsikringen ikke har dekket? 

Forøvrig helt enig med 2ne, om du kjøper noe av noen til mange tusen kroner, levende eller ei, så burde man faktisk kunne forvente visse ting. Når man kjøper en hund synes jeg man skal kunne forvente at den lever lengre enn 10 mnd.

  • Like 1
Skrevet

En oppdretter som vil sine valpekjøpere det beste vil jo strekke seg lang for å finne en best mulig løsning, og her har jo oppdretter også tilbudt ny hund. Men om valpekjøper kan kreve dekning av egenandeler er jeg veldig usikker på.

Skrevet
32 minutter siden, Line skrev:

En oppdretter som vil sine valpekjøpere det beste vil jo strekke seg lang for å finne en best mulig løsning, og her har jo oppdretter også tilbudt ny hund. Men om valpekjøper kan kreve dekning av egenandeler er jeg veldig usikker på.

Hva er forskjellen på å betale ut de pengene og tilby ny hund? Verdien er den samme. Om man betaler ut la oss si 16.000 kr (valpepris på pudler), eller om man må "gi bort" en valp til 16.000 kr er jo ett fett. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Hva er forskjellen på å betale ut de pengene og tilby ny hund? Verdien er den samme. Om man betaler ut la oss si 16.000 kr (valpepris på pudler), eller om man må "gi bort" en valp til 16.000 kr er jo ett fett. 

Det kan jo være at oppdretter ikke har pengene for eksempel.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...