Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine to katter blir ikke venner :/ Hjelp!


miemichelle
 Share

Recommended Posts

Jeg lurte på om noen her inne har noe peil på hvor mye tålmodighet jeg bør smøre meg med i forhold til dette at to katter skal bli venner? Den ene katten fikk jeg i 2014 november som 12uker gammel. Senere ble han kastrert. Nå i begynnelsen av januar anskaffet jeg meg en Abyssiner-blanding som er hunnkatt og kastrert også. Hun hadde akkurat blitt 1år gammel. Hun er ikke vandt med katter fra før av. Men enda så er de ikke venner. De kan ikke være i samme rom inne, og ute flyr alltid den ene på den andre. Begge virker like sinte og de jager hverandre avgårde. Nå bor jeg i et relativt stort hus på landet, men i april skal jeg flytte til en mindre leilighet på 50kvm og der vil det være umulig å la de ikke være i samme rom samtidig siden det er snakk om så liten plass. De har vær sine spiseplasser, soveplasser og begge bruker naturen som kattetoalett nå. Abyssineren hadde tissekasse inne i begynnelsen som bare hun brukte, før hun kunne bli tilvendt å gå ut.

Men spørsmålet er hvordan tror dere dette vil gå? Det er første gang jeg har to katter samtidig, og jeg har tatt alle forhåndsregler om info rundt dette som jeg har funnet på nett for å gjøre overgangen fin for begge. Men det er ingen bedring i sikte, og jeg er så usikker på hvordan det vil bli for dem når de må dele den lille leiligheten sammen. Da blir det umulig å holde dem separerte inne :/ 

Tar alt av råd i mot eller andre løsninger! :)

Hilsen rådløs... -_-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det slik at ikke alle katter blir venner noen gang, og det beste man kan håpe på er at de etterhvert tålererer hverandre. Jeg har ikke så mye tips å gi deg, men jeg anbefaler deg å se på f.eks "My cat from hell" http://jacksongalaxy.com/ (Øverst, gå til Learn og velg kategorien du ønsker, masse videoer) Der vil du få mange, mange gode tips. Jeg vet han har minst 1 episode med en slik situasjon du er i. Der den ene katten stort sett bor under en seng for å gjemme seg for den andre katten i huset. 

En av de viktigste tingene er jo gjerne å ha masse fluktmuligheter for kattene overalt, for det er ofte når de føler seg fanget og flukt ikke er mulig at de angriper den andre. Kattetrær og hyller f.eks. Iom du har utekatter så får de jo en del mosjon derifra, men uansett lurt å leke med dem inne også, kanskje det kan føre dem litt mer sammen samt få ut eventuell overskuddsenergi? 
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Rocket :) Hmm ja synes det er vanskelig, for jeg har hatt Abyssiner-blanding før og hun var bestevenn med min bror sin katt. Kattene bodde i samme nabolag og de ble tidlig bestevenner og sov sammen hele tiden. Var aldri noe problem så jeg hadde et håp på at det skulle gå like smertefritt med denne også ;) Men katter er jo forskjellige selvfølgelig. Jeg har faktisk sett episoder av han du linker til for noen år siden, så kanskje jeg skulle tatt et titt på dette igjen! :D Dit jeg skal flytte er det ikke store rumleplassen dessverre, og jeg har også tre hunder som blander seg veldig viss kattene krangler. Og det forverrer nok situasjonen selvom det nå i det store huset her har gått bra siden det er såpass mange rom for kattene å oppholde seg i. Men kjenner jo jeg er bekymret på kattene sine vegne, spesielt hannkatten min har hele tiden mye sår på seg etter at nye pusen kom i hus. Abyssineren er nok mer "vill" i oppførsel enn hannkatten stakkars.. Han er egentlig veldig myk i tempereament og elsker å leke med hundene. Egentlig veldig lite tull med han, så jeg tror kanskje det er Abyssineren som er mest usikker siden hun er vandt med å bo alene tidligere. Hun har også bitet meg noen ganger, og klorer meg viss jeg ikke er forsiktig rundt henne. Så hun er generelt en ganske bestemt frøken!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...