Gå til innhold
Hundesonen.no

Mine to katter blir ikke venner :/ Hjelp!


miemichelle
 Share

Recommended Posts

Jeg lurte på om noen her inne har noe peil på hvor mye tålmodighet jeg bør smøre meg med i forhold til dette at to katter skal bli venner? Den ene katten fikk jeg i 2014 november som 12uker gammel. Senere ble han kastrert. Nå i begynnelsen av januar anskaffet jeg meg en Abyssiner-blanding som er hunnkatt og kastrert også. Hun hadde akkurat blitt 1år gammel. Hun er ikke vandt med katter fra før av. Men enda så er de ikke venner. De kan ikke være i samme rom inne, og ute flyr alltid den ene på den andre. Begge virker like sinte og de jager hverandre avgårde. Nå bor jeg i et relativt stort hus på landet, men i april skal jeg flytte til en mindre leilighet på 50kvm og der vil det være umulig å la de ikke være i samme rom samtidig siden det er snakk om så liten plass. De har vær sine spiseplasser, soveplasser og begge bruker naturen som kattetoalett nå. Abyssineren hadde tissekasse inne i begynnelsen som bare hun brukte, før hun kunne bli tilvendt å gå ut.

Men spørsmålet er hvordan tror dere dette vil gå? Det er første gang jeg har to katter samtidig, og jeg har tatt alle forhåndsregler om info rundt dette som jeg har funnet på nett for å gjøre overgangen fin for begge. Men det er ingen bedring i sikte, og jeg er så usikker på hvordan det vil bli for dem når de må dele den lille leiligheten sammen. Da blir det umulig å holde dem separerte inne :/ 

Tar alt av råd i mot eller andre løsninger! :)

Hilsen rådløs... -_-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre er det slik at ikke alle katter blir venner noen gang, og det beste man kan håpe på er at de etterhvert tålererer hverandre. Jeg har ikke så mye tips å gi deg, men jeg anbefaler deg å se på f.eks "My cat from hell" http://jacksongalaxy.com/ (Øverst, gå til Learn og velg kategorien du ønsker, masse videoer) Der vil du få mange, mange gode tips. Jeg vet han har minst 1 episode med en slik situasjon du er i. Der den ene katten stort sett bor under en seng for å gjemme seg for den andre katten i huset. 

En av de viktigste tingene er jo gjerne å ha masse fluktmuligheter for kattene overalt, for det er ofte når de føler seg fanget og flukt ikke er mulig at de angriper den andre. Kattetrær og hyller f.eks. Iom du har utekatter så får de jo en del mosjon derifra, men uansett lurt å leke med dem inne også, kanskje det kan føre dem litt mer sammen samt få ut eventuell overskuddsenergi? 
 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar Rocket :) Hmm ja synes det er vanskelig, for jeg har hatt Abyssiner-blanding før og hun var bestevenn med min bror sin katt. Kattene bodde i samme nabolag og de ble tidlig bestevenner og sov sammen hele tiden. Var aldri noe problem så jeg hadde et håp på at det skulle gå like smertefritt med denne også ;) Men katter er jo forskjellige selvfølgelig. Jeg har faktisk sett episoder av han du linker til for noen år siden, så kanskje jeg skulle tatt et titt på dette igjen! :D Dit jeg skal flytte er det ikke store rumleplassen dessverre, og jeg har også tre hunder som blander seg veldig viss kattene krangler. Og det forverrer nok situasjonen selvom det nå i det store huset her har gått bra siden det er såpass mange rom for kattene å oppholde seg i. Men kjenner jo jeg er bekymret på kattene sine vegne, spesielt hannkatten min har hele tiden mye sår på seg etter at nye pusen kom i hus. Abyssineren er nok mer "vill" i oppførsel enn hannkatten stakkars.. Han er egentlig veldig myk i tempereament og elsker å leke med hundene. Egentlig veldig lite tull med han, så jeg tror kanskje det er Abyssineren som er mest usikker siden hun er vandt med å bo alene tidligere. Hun har også bitet meg noen ganger, og klorer meg viss jeg ikke er forsiktig rundt henne. Så hun er generelt en ganske bestemt frøken!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...