Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvor vanlig er det at fôret er skyldig i belegg og tannstein?

Lyn, den nyinnflyttede, hadde tannstein når hun kom hit, dette ble renset og fjernet etter beste evne. Hun byttet fôr til samme som Keo når hun flyttet inn her i slutten av januar. Lyn begynte å utvikle belegg og litt tannstein igjen, har derfor fått ekstra med tyggeting og regelmessig tannstell for å få bukt med det som har oppstått og forhindre nytt. Den dårlige ånden ble bedre, men der henger fortsatt igjen en vond duft. Alt av tannstell har jeg utført her hjemme.

Keo, oppvokst her i hus, alltid hatt plettfrie og veldig hvite tenner. Han har aldri fått tannstell, og bare mottatt skryt hos veterinær, seinest for en måneds tid siden. I går merket jeg den der gjenkjennbare vonde duften av også hans munn. Riktig nok har også han begynt å få belegg. Vi byttet fôr like før juletider, hvis jeg husker riktig, vi har allefall kommet oss gjennom to-tre 15kg-sekker. Han har gått på flere fôrtyper tidligere, både rått og tørt, ettersom han har hatt problemer med å legge på seg/holde vekta i perioder, tidligere hobbyanorektiker som spiser jevnt og trutt nå. 

De begge er tre år gamle, fôres med RC 4800.


Er det fôret som kan ha skyld i dette, eller har noen andre tips? De får bein, ører og andre tyggeting stadig vekk. Leker aktivt og tygger på myke og harde leker rett så det er. 

Skrevet

Ikke at jeg vet, men jeg tipper det er mer til det enn bare det, her fores mine på det samme, varga har fine tenner, vims har lett for plakk og tannstein virker det som. Malamutene gikk også på det samme og hadde flotte tenner med lite/ingen plakk/tannstein. Så 3 av 4 hunder har hatt perfekte tenner på rc 4800 og vom.

Skrevet

Produksjon av plakk og "evnen" til å omdanne plakket til tannstein er veldig genetisk betinget. Fôret kan ha en del å si, men hundene kan også reagere ulikt.

  • Like 3
Skrevet

Her fores alle tre likt, en har tildels mye tannstein, en har litt men ikke overdrevent - tredje har null nix. Mine får nå antiplac i maten og det har effekt på den med mye hvertfall. Han som har  null tannstein er veldig glad å tygge på brusflasker da, og har mye mer nedslitte tenner enn de to andre. 

Skrevet
2 minutter siden, Pringlen skrev:

Etter min erfaring er det langt mer vesentlig at hundene får tyggeting jevnlig, enn hva de fôres med...

Lyn får okse- eller griseøre, margbein, rådyrbein, slike sammenfallende hudbein og annet man får/kjøper bortimot hver eneste dag, hun har et lite arsenal. Bruker å gi noe på kvelden i stede for sen kveldsmat. Keo får ikke hver dag fordi han ikke har trengt det og har en relativt sensitiv mage.

Jeg kom til å tenke på fôret da det er den eneste endringen vi har gjort hva angår inn i munnen. 4800 er veldig kleiment/fettete utenpå, så ikke umulig det kan legge seg. Nå ser det ut til at vi blir å skifte eller bytte tilbake fôr igjen uansett, så får vi se. Blir å kjøpe noe slik vindundermiddel for tannstein å prøve også for å få bort det som er/bygger seg.

Keo har som sagt hatt helt plettfrie tenner frem til nå, uansett fôr eller mangel på tyggeting. Så at han plutselig har begynt å danne belegg var en stor undring.

Guest Yellow
Skrevet

Merket veldig stor forskjell etter jeg ga opp tørrfôret til fordel for råfôring på min hvertfall. Selv om jeg nå fôrer veldig lite med bein etc (går mest i V&H og fileter/delt opp kjøtt) kan det fortsatt ikke sammenliknes. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...