Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

For nesten tretten år siden startet jeg min reise med det som skulle bli min aller kjæreste skatt. Jeg var fersk som hundeeier, i alle fall valpeeier og jeg dret meg ut både én og ørten ganger med denne første valpen. Venusvalpen. Men etter mange omveier i ulendt terreng så kom vi relativt helskinnet ut av det og Venus ble etter en del frustrasjon og tøys, den beste hunden jeg noen sinne kunne endt opp med. 

Hun har vært med meg hele mitt voksne liv. Fra de turbulente tenårene og frem til i dag. Det å ha en slik klippe i livet har gitt meg så ubeskrivelig mye. Når alt annet bare ser ut til å rakne har det alltid vært en schæferprinsesse like ved min side, klar til å slikke bort tårer og legge seg inntil meg i sengen. Hun er den som alltid har vært der og har hatt utømmelig med kjærlighet og tillit å gi. 

Men hun har også vært en sær hund. Noe som sikkert har bidratt til grå hår hos enkelte. Hun var aldri en kosehund, men Gud forby om noe eller noen blokkerte hennes plass i sengen, plassen ved siden av hodet mitt, inntil meg. Venus var aldri moderlig av seg, og valper burde rett og slett skjermes. Likevel så føyde hun seg da hun motvillig ble satt til å oppdra to sankt bernhardsgutter de siste årene. En jobb hun mestret utmerket og som resulterte i to, gode gutter jeg har hatt mye glede av. 

Så, etter en nesten tretten år lang reise kom kreften som en eksplosjon. Det gikk ikke mye mer enn en uke fra jeg registrerte symptomene til hun fikk sovne inn for siste gang. Da var hun var fortsatt seg selv. Hun spiste med stor iver og gjorde sine kjente triks for en liten godbit. Men den siste turen gikk tregt og jeg måtte bære henne et lite stykke på vei til bussen. Hun hang bare på meg (ellers har hun ikke like å bli løftet og gjerne spent seg en del), kroppen var tydelig sliten. Hun fikk sovne inn torsdag ettermiddag, mett og fornøyd etter å ha tilbrakt tid sammen med en rekke mennesker som hun kjente og elsket. 

Sov godt, mitt elskede prinsessetroll. Du tok med deg en del av meg da du dro, men du har lagt igjen så mange gode minner også. Du var "bare" en hund, men du gjorde min verden til et bedre sted. 

IMG_20150612_075916_zpsbi7iwutm.jpg

IMG_20150521_211912_zpsq37xq5rz.jpg

@Alvira og baby-Venus. 

IMG_20150618_203830_zpsdbifjmak.jpg

Ett år, på klassetur. 

IMG_20150621_231345_zpshlrlulnc.jpg

Tar båndtvangen seriøst.

IMG_20150527_184259_zps04a8dq9z.jpg

Tolv år, fortsatt leken og lever etter regelen; alt er mitt.

IMG_20150805_154028_zps7dastdbt.jpg

Passer på to, hjemløse pusebabyer som ble funnet dumpet på en lagerplass. 

IMG_20150812_182852_zpsx6rasy2o.jpg

Sprek gamling på vei hjem fra jobb.

IMG_20150723_232429_zpsp1r1qkgc.jpg

Helsebad i Lofoten.

IMG_20150422_174535_zpsn28ra9bi.jpg

Tyven har vært i godteskuffen. 

IMG_20150701_235837_zpsdxmzwra1.jpg

Mor gjør slemme ting.

IMG_20150822_000827_zpsdpatoqvi.jpg

Siste midnattssol.

  • Like 31
  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...