Gå til innhold
Hundesonen.no

En æra er over


Emilie
 Share

Recommended Posts

For nesten tretten år siden startet jeg min reise med det som skulle bli min aller kjæreste skatt. Jeg var fersk som hundeeier, i alle fall valpeeier og jeg dret meg ut både én og ørten ganger med denne første valpen. Venusvalpen. Men etter mange omveier i ulendt terreng så kom vi relativt helskinnet ut av det og Venus ble etter en del frustrasjon og tøys, den beste hunden jeg noen sinne kunne endt opp med. 

Hun har vært med meg hele mitt voksne liv. Fra de turbulente tenårene og frem til i dag. Det å ha en slik klippe i livet har gitt meg så ubeskrivelig mye. Når alt annet bare ser ut til å rakne har det alltid vært en schæferprinsesse like ved min side, klar til å slikke bort tårer og legge seg inntil meg i sengen. Hun er den som alltid har vært der og har hatt utømmelig med kjærlighet og tillit å gi. 

Men hun har også vært en sær hund. Noe som sikkert har bidratt til grå hår hos enkelte. Hun var aldri en kosehund, men Gud forby om noe eller noen blokkerte hennes plass i sengen, plassen ved siden av hodet mitt, inntil meg. Venus var aldri moderlig av seg, og valper burde rett og slett skjermes. Likevel så føyde hun seg da hun motvillig ble satt til å oppdra to sankt bernhardsgutter de siste årene. En jobb hun mestret utmerket og som resulterte i to, gode gutter jeg har hatt mye glede av. 

Så, etter en nesten tretten år lang reise kom kreften som en eksplosjon. Det gikk ikke mye mer enn en uke fra jeg registrerte symptomene til hun fikk sovne inn for siste gang. Da var hun var fortsatt seg selv. Hun spiste med stor iver og gjorde sine kjente triks for en liten godbit. Men den siste turen gikk tregt og jeg måtte bære henne et lite stykke på vei til bussen. Hun hang bare på meg (ellers har hun ikke like å bli løftet og gjerne spent seg en del), kroppen var tydelig sliten. Hun fikk sovne inn torsdag ettermiddag, mett og fornøyd etter å ha tilbrakt tid sammen med en rekke mennesker som hun kjente og elsket. 

Sov godt, mitt elskede prinsessetroll. Du tok med deg en del av meg da du dro, men du har lagt igjen så mange gode minner også. Du var "bare" en hund, men du gjorde min verden til et bedre sted. 

IMG_20150612_075916_zpsbi7iwutm.jpg

IMG_20150521_211912_zpsq37xq5rz.jpg

@Alvira og baby-Venus. 

IMG_20150618_203830_zpsdbifjmak.jpg

Ett år, på klassetur. 

IMG_20150621_231345_zpshlrlulnc.jpg

Tar båndtvangen seriøst.

IMG_20150527_184259_zps04a8dq9z.jpg

Tolv år, fortsatt leken og lever etter regelen; alt er mitt.

IMG_20150805_154028_zps7dastdbt.jpg

Passer på to, hjemløse pusebabyer som ble funnet dumpet på en lagerplass. 

IMG_20150812_182852_zpsx6rasy2o.jpg

Sprek gamling på vei hjem fra jobb.

IMG_20150723_232429_zpsp1r1qkgc.jpg

Helsebad i Lofoten.

IMG_20150422_174535_zpsn28ra9bi.jpg

Tyven har vært i godteskuffen. 

IMG_20150701_235837_zpsdxmzwra1.jpg

Mor gjør slemme ting.

IMG_20150822_000827_zpsdpatoqvi.jpg

Siste midnattssol.

  • Like 32
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Mirai locked this emne
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...