Gå til innhold
Hundesonen.no

Uventet oppførsel, tips?


Samojed_Aiko ?
 Share

Recommended Posts

I kveld hadde vi en hendelse hvor jeg ikke visste helt hva jeg skulle gjøre. Valpen vår, på 4 mnd, viste en ny side av seg selv.

Han fikk tak i en liten metallfil på ca 7 cm og sprang av gårde med denne. Det er ikke nytt at han stikker av med ting han ikke har lov til. Men når jeg kom til for å ta denne fra han ble han helt merkelig (redd for å bruke ordet aggressiv da dette ikke "passer seg" for en valp). Han flekket tenner, knurret, ble helt stiv i kroppen og lente hodet bakover. Å ta den strenge tonen her funker ikke, tenkte jeg. Så jeg snakket rolig og strøk han på brystet, roet seg til jeg gjorde en annen bevegelse. Prøvde dette X antall ganger. Han skiftet ofte bitt på filen og den havnet lengre og lengre inn i munnen. Til slutt tenkte jeg at enten svelger han filen eller han biter meg i forsøket på å ta denne fra han. Sistnevnte skjedde. I det jeg tok i filen kom et knurr og han beit seg skikkelig fast i hånden min. Når han slapp taket tok jeg filen og gikk fra han. Jeg lettere sjokkert over oppførselen så fikk ikke reagert.

Har sett dette en gang før (sist mandag) da han knurret når vi nermet oss en pølse han spise på. 

Hvordan skal/bør jeg reagere i en slik situasjon? Hadde ikke mye tid å tenke da jeg var redd han skulle svelge filen. 

Takker for svar.

Utrivelig situasjon med min lille bamse! :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde noe lignende men i mildere grad med min rundt samme alder over en leverposteiboks, han er fortsatt veldig beskyttende overfor mat eller ting han har stjelt. Så vi har øvd MYE på å bytte! Når han stjeler noe er jeg raskt fremme med en godbit (viktig at dette er noe han liker veldig godt) og går mot ham med godbiten synlig, mens jeg sier med blid stemme "Uno, bytte!" Noen ganger må han overtales, dvs jeg må holde godbiten mot ham med dempende signaler (ikke se rett på ham, ikke være truende i kroppsspråket), mens andre ganger slipper han gjenstanden med en gang. Så tar jeg det han ha stjelt og han får godbiten.

Edit: Jeg har også en strengestemme jeg tar fram om han plukker opp noe ute. Han er ram på å plukke med seg stein eller tyggis og det er ting han bare ikke får lov til, så da blir han møtt med en streng og kontant "slipp". Slipper han ikke selv åpner jeg munnen hans og tar det fra ham. Så får han ros og godbit etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Malamuten skrev:

Generelt sett så høres det jo ut som dere burde trene litt på bytting slik at hunden ønsker å gi fra seg tingen heller enn å stikke av med å passe på. Det jeg derimot ville gjort om hunden  min biter etter meg er rett å slett å si klart ifra at det er det bare å glemme. Spesielt en så ung hund, like greit å prøve å ta det ved roten. Klart evt ressursforsvar blir ikke nødvendigvis mindre av den grunn. så det kan jo være kjekt å jobbe med for seg selv og forsøke å ikke trigge hunden så mye at den biter, men om den først biter så sier jeg klart ifra om at det er helt uaktuell oppførsel samme hva. Som du sier, noen ganger må man bare, det er ikke alltid det passer seg å bytte eller bruke masse tid på å gjøre det som er pedagogisk rett og da må man liksom kunne gjøre det uten å ha tenna i hånda etterpå. Nå er han liten enda da så det kan jo være forbigående også, også trenger de jo litt tid noen ganger på å legge om fra oppførsel som de hadde mot søsknene i valpekassen til den oppførselen som sømmer seg i den nye flokken med mennesker og etter hvert voksen hund. 

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

11 minutter siden, 2ne skrev:

Han gjør det fordi han kan, fordi du blir skeptisk og prøver å dempe ham. Han er en liten snørrvalp som tester ut hvor grensene går, og du har akkurat fortalt han at det er det han som bestemmer. 

Det du gjør neste gang, er å gå bort til den lille snørrvalpen, uavhengig av hva han gjør, uten å være redd for hva han kommer til å gjøre, uten å være bekymret for at han skal skade seg osv - du bare går bort, tar fra han det han har tatt, og når du har det han har tatt, så klapper du han på hodet og sier med din aller hyggeligste stemme: "du er meg en liten idiot du", og gir han en godbit fordi han "slapp". 

Sånn utenom det, så trener dere mye på bytting. Det skal alltid lønne seg for ham å bytte ting med deg. Du må alltid ha noe han virkelig vil ha, gjerne to like leker f.eks, også bytter dere. Bytte-bytte-bytte. Samtidig kan du lære ham kommandoen "slipp", da sier du bare "slipp" hver gang dere bytter. Det viktige her er at det du bytter er bedre enn det han har :) 

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Aiko skrev:

Tusen takk for gode tips. Da setter vi i gang med bytte-trening med en gang. Hører så mye om at man ikke skal kjefte o.l. fordi han er valp, da skal det meste bare være greit og forbigående. 

 

Nei, det er ikke noe jeg ville benyttet meg av så mye "til vanlig", men akkurat det at valpen henger i handa tenker jeg bare er fullstendig uaktuelt og noe jeg vil brannslukke med en gang, eller ihvertfall prøve. Min første valp prøvde seg en gang til meg, min feil da egentlig, hadde vært til vet og hadde gitt henne et griseøre etter vi var ferdig der, men så glemte jeg at vet vet hadde sagt at vi skulle tusle rundt i 15 min før vi dro så da måtte jeg ta det fra henne igjen, noe hun ikke satte pris på. Husker ikke akkurat hva hun gjorde, men det kom vell en lyd og et lite utfall, en pekefinger og et strengt nei (eller noe i den duren) var alt som skulle til og hun gjorde det aldri igjen noen sinne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Aiko skrev:

I denne situasjonen følte jeg selv at jeg gikk inn med vanlig holding, nå har han tatt noe igjen-holdning. Ikke sint eller noe. Det var ikke før jeg fikk fatt på han at han satte i gang og jeg begynte å bli smånervøs for den filen som han fikk lengre og lengre inn i munnen. Vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg i slike situasjoner som plutselig oppstår, aldri reagert slik før selv om vi har tatt fra han det meste. Prøvde bytte mot en kong med noe leverpostei igjen i uten effekt (var det som var nermest, og ville ikke gå fra han med den filen så langt i munn). Tusen takk for gode tips uansett, skal trenes MYE på bytting fremover :-)

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

Ja, men han registrerte at du ble smånervøs, og tolket det som at du var redd han - han veit jo ikke at du var mest bekymra for at han kom til å svelge fila, ikke sant? Så det jeg gjør med sånne beist, er bare å gå og ta det ut, om nødvendig grave det ut fra langt bak i munn, så får de bare bli så sinna som de gidder - det funker ikke på meg :) Jeg prøver ikke, jeg overtaler ikke, jeg bare gjør det, fordi jeg kan! Og jeg kan fordi jeg veit jeg kan, om du skjønner hva jeg mener? Jeg blir ikke redd, hverken for om de kan svelge noe eller at de kan bite meg, jeg bare gjør det, med all selvsikkerhet jeg har - og bikkjer er teite nok til å tro deg om du klarer å være så selvsikker :) Men jeg avslutter alltid med et "slipp, flink gutt", enten de gjør det frivillig eller ikke, så sant de ikke biter da, da får de beskjed om at det ikke er greit :P 

Ressursforsvar generelt er ikke "lov" hos meg. Om de bare knurrer, overser jeg det, prøver de å bite meg, så tar jeg de for det. Det er jeg som eier alt, det er mine ressurser, de får låne det hvis de oppfører seg. Samtidig så får de beholde mat/tyggebein de har fått, jeg øver aldri på å ta fra dem sånt, men de får heller ikke lov til å mugge i f.eks min sofa eller på mitt kjøkken fordi de syns jeg er for nære, da får de bare flytte seg i stedet. 

Men det er lurt å være i forkant og trene på dette med bytting. Da er dere begge i en annen modus, det kan gjøres til en slags lek der dere begge vinner hver gang - du får det han hadde, mot at han får noe som er bedre. Hjernevask han på at han ikke taper noe på at du får det han har, snarere tvert i mot, det lønner seg alltid! 

Tusen, tusen takk for gode svar! Faktisk veldig oppmuntrende å lese, da vet jeg det kan ordne seg! Bare å sette i gang treningen, og øve på holdningen - for min del :-) Tusen hjertelig takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Du MÅ prøve å bli kvitt den uvane med en gang.

Jeg har nemlig også en med ressursforsvar. Mest ovenfor katta, men om han får tak i noe veldig godt, så får ikke jeg det. Da passer han på. Jeg har drevet med bytteleken fra dag 1 og vi har aldri tatt fra ham bein eller andre godbiter, men allikevel knurrer han og prøver å bite om han har stjålet noe godt. Da nytter det ikke å bytte i noe som er bedre, for det finnes ikke noe bedre enn det han har stjålet, i hans øyne. Han har jo etter hvert skjønt at om han tar det jeg tilbyr, får han ikke tilbake det han hadde, og det er ikke aktuelt.

Litt avhengig av hva han har stjålet, så prøver jeg fortsatt alltid å bytte først, men det fungerer sjelden. Når jeg da går inn å prøver å ta det, enten ved å fysisk ta i han eller å ta tingen, går han i svart å angriper. Nå er dette en liten Papillon og ikke en stor Samojed, men de biter j@%(&# vondt de òg:cry:.

Nå blir jo ikke saken bedre av at jeg forventer å bli bitt de gangene jeg MÅ ta noe. Det merker han garantert at jeg føler. Så her er vi absolutt inne i en vond sirkel jeg ikke vet hvordan jeg skal takle. Annet enn at jeg er supernøye med å passe på at han ikke får tak i noe, men uhell skjer jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...