Gå til innhold
Hundesonen.no

Effektiv smertelindring


Emilie
 Share

Recommended Posts

Gamlemor her har mesteparten av sitt bak seg. Hun er snart 13 år, stokk døv med forkalkede trommehinner og spondylose som nå forårsaker ubehag og bevegelseshemning. Hun har gjennomført grundig ultralyd, røntgen, tatt blodprøver hvert halvår siste årene og de viser noe unormale leververdier og milten har ikke noe særlig fin struktur lenger i følge ultralyd. Nyrenes verdier er normale og de ser også fine ut.

Så, nå handler det egentlig bare om å gjøre den siste tiden så behagelig som mulig. Hun har fått en moderat dose med Prednisolon som smertedempende, men jeg lurer litt på om noen her har erfaring med effektiv smertelidring uten så mye bivirkninger som Prednisolonen tydeligvis har gitt henne (pesing, uro, veldig økt drikkelyst/urinering). Jeg tenker at det er en del bivirkninger hun kan leve med også, det er ikke sånn at organene hennes er så mye å spare på lenger, men jeg hadde helst ikke sett at bivirkningene ga så mye ubehag som nå. Jeg vil at hun skal føle seg bra for sånn ellers er hun seg selv, glad og fornøyd, enorm matlyst som alltid, leken og oppvakt (hun bruker de sansene hun har og er en reser på tegnspråk).

Vi skal vurdere nye smertestillende hos veterinæren vår i morgen, men hadde alltid vært fint med input. Jeg har jo også vurdert de vanlige NSAID'sene (Metacam, Onsior, Rimadyl o.l.), men er litt usikker på om de er effektive nok? Tidligere har hun fått cartropheninjeksjoner med grei effekt helsen hennes tatt i betraktning, men det er for øvrig ikke aktuelt lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karsivan er en fin ting til gamle fininger, mange får en bra effekt av (sånn litt på siden). Ellers har ikke neurontin så mye bivirkninger, og kan hjelpe litt på smerter som spondylosen foråsaker. Min gamling fungerte godt på onsior, den er også bet. dempende.

Ellers så fikk skeptikeren i meg litt bakoversveis av laser!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NSAID er skadelig for nyrene, og jo eldre individet er, jo mer skadelig. Ikke alle vetrinærer vil "innrømme" dette, men noen tilkjennegir at dette også er tilfellet for hunder (som for mennesker, for øvrig). De øker risikoen ikke bare for nyresvikt, men også for hjerteinfarkt og hjerneslag, og for blødninger generelt, både i tarm og i hjerne. Og dermed økt risiko for hemorrhagiske hjerneslag.
Prednisolon har du erfart en del av bivirkningene ved.
Nobligan - et morfinligende preparat kan prøves. Noen blir nok veldig rusa av det, og der er garantert andre bivirkninger av det uten at jeg vet hvordan disse presenterer seg hos hunder. Min irske hadde nada effekt av dem, ikke engang i høye doser, men hun hadde svært sterke smerter fra nyreparenchymet, og ikke "bare" skjelettet. Har hos tobente i hvert fall, bivirkninger ift nyrer, og jo eldre, jo mer sårbare for bivirkninger.
Morfin er et alternativ, noen blir veldig "sløva" av det, andre ikke. PÅvirker også nyrefunksjon, og må hele tiden justeres etter nyrefunksjon.
Neurintin hjelper på nervesmerter/nevrogene smerter, har liten effekt på skjelettsmerter som sådan. Men hvis hunden har mest smerter pga klem på nerver osv i ryggmargskanalene, så kan det være verdt et forsøk. Lite bivirkninger (i antall) hos tobente i hvert fall, har dosert det hyppig i 20 år og kun opplevd bivirkninger 1 gang (men da alvorlig bivirkning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie for Onsior en gang i blant. Men hun har ikke hatt behov for å gå på det konstant. Foreløpig det jeg syns hun har virket best på. Min mor tipset også om Karsivan som hennes hund gikk på i sine eldre dager, men merket ikke noe særlig på Blondie der. I tillegg har vi tatt cartropheninjeksjoner, noe hun ble bedre av. Har ikke tatt nye sprøyter siden, dette var i sommer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Min forrige setter hadde spondylose, og var veldig plaget med det. Han fikk rimadyltabletter hver dag, og jeg syns det funket. Den siste tiden hans økte jeg dosen med rimadyl siden jeg alikevell visste at han snart måtte slippe pga ryggen. Jeg mener ihvertfall at rimadyl forlenget livet hans. Jeg er ikke sånn som skal holde liv i hundene lengst mulig, men hadde det ikke vært for rimadylen så hadde han høyst sannsynlig blitt avlivd minst 6 mnd før han ble. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for innspill og tips, alle sammen! I dag var det ny runde med ultralyd. Hun har nok kreft på milten, ingen metastaser enn så lenge. Leveren er rimelig ødelagt. Når vi så over nyrene igjen, så er de jo helt klart "godt brukt" de også. Veterinæren bare ristet på hodet da vi var ferdig etter nesten en time med ultralyd. Nå får hun Metacam (selv om det ikke er topp for nyrene, men vi har uansett ikke lange tiden igjen) og Tramadol. Hun virker ikke nedsløvet av sistnevnte så hun blir godt dekket med preparatet. Krysser fingrene for minimalt med smerte nå, så har vi kanskje noen gode uker foran oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Huff, uansett hvor gamle de er, så er det der bare så innmari trist. :hmm: Håper også dere får en fin vårperiode sammen. :heart: 

Tusen takk! Ja, det er trist uansett. Jeg har jo vært heldig som har hatt henne så lenge så klart. Men det er også 13 år jeg har fått på å bli glad i den hunden. Litt av meg kommer til å dø sammen med henne når hun forsvinner. Jeg var jo en unge da jeg fikk henne og nå er jeg snart 30. Æsj. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Triste greier :( Men, vil du ikke la henne slippe "med flagget oppe" ? Før hun får det virkelig vondt? 

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Emilie skrev:

Jo, så det er jo ikke snakk om lange tiden vi har foran oss. Det er vanskelig å si hvor vondt hun har det da, men vondt er det. Så dette er bare ren palliativ behandling mens jeg forbereder meg til å avslutte det hele i løpet av relativt kort tid.

:hug:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, Belgerpia skrev:

Av disse smertestillende tablettene så er det vel egentlig bare Rimadyl som ikke har sideeffekter for hunden i form av kvalme, ubehag osv. Og det fungerer jo også stort sett veldig bra på de fleste hunder.
All medisinering har jo bivirkninger, men de skal jo brukes over ekstremt lang tid før de får konsekvenser for hunden, så jeg tenker at jeg nok hadde prøvd rimadyl. Og ja, det er kanskje det som er tøffest i forhold til nyrer osv. - men det er vel neppe bruk a rimadyl som vil være avgjørende for livslengden til hunden. :)

(rart å tenke på at hun har blitt så gammel alt).

Jeg er nok kanskje litt "lemfeldig" i forhold til dette med bruk av medisiner til hund, og nei - jeg tenker faktisk aldri på om det er bivirkninger osv. - i min verden så bruker jeg det som virker, for det viktigste for meg er ikke at hunden skal leve lengst mulig, men ha det supert, smertefritt og fint den tiden den lever. Derfor har jeg en fralle som går konsekvent på kortison. Jeg VET at det KAN føre til leverskader og annen moro, men det driter jeg skikkelig i - det som er overordnet ALT i min verden er at hunden skal ha det bra mens den lever. Blir livet forkortet noe pga. medisinering så er det helt ok - da har den i det minste hatt det supert de årene den får leve.
Det er også grunnen til at jeg uten å blunke anbefaler folk å bruke rimadyl - det virker selvsagt ikke optimalt på alle, men på de aller fleste, jada - det har bivirkninger, men so what - får hunden velge så ville den helt sikkert velge et litt kortere liv uten smerter :)

 

Rar påstand. Luna har gått på onsior i 4 år nå - HVER ***** DAG - og har absolutt null bivirkninger. 

Vi har prøvd cartrophen, hjalp ikke en drit. Hun ble bare mer halt siden hun var av onsior i en uke. 

Ellers er jeg enig, det er irrelevant at nsaids går på lever/nyre over lang tid. Alternativet er et kort smertefullt liv. Det fortjener ikke hunden min, og onsior har gitt hunden min et helt, langt og lykkelig hundeliv. Hun var urolig og hadde tydelig vondt uten onsior i 1 uke. På onsior sover hun, halter ikke og er lykkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til deg :hug:Kan ikke tenke meg hvor vanskelig og trist du har det nå og fremover.

 

Ellers enig med @Kangerlussuaq. Nå har ikke Blondie gått på det i lang tid, men den tiden hun gikk på det hadde hun heller aldri bivirkninger. Tror det er individuelt det med bivirkninger. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var det over. Det gikk utrolig fort nedover. Hun inhalerte mat og delte ut klemmer til siste slutt. Jeg kjørte bare på med Metacam og Tramadol de siste dagene (timene). Hun virket ikke påvirket av det annet enn at det forhåpentligvis ga henne smertelidring. Hun slikket bort tårene mine og sovnet veldig rolig inn på sofaen vår på jobb. 

IMG_20151102_205224_zpsjh6vf6zv.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...