Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som spiser ALT ute...


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Jeg trodde egentlig bikkjedyret var for gammelt til denne problemstillingen, men det blir jo på ingen måte bedre...

Da hun var yngre, spiste hun sokker ved noen anledninger. Og tepper hun hadde gnagd i stykker. Heldigvis kom disse ut enten via bæsj eller spy, og vi slapp trøbbel. Nå har hun "tekstilfri" sone når hun er hjemme. Harde ting som bordbein osv har alltid fått være i fred...

Men ute er et kapittel for seg selv. Når hun går løs, knasker hun i seg pinnebiter, gress, mose, you name it.... Da vi var på fjellet i helga, gikk hun bort til lave trær og knakk av greiner for å kunne tygge dem istykker (og svelge dem viser det seg).

I dag feks, da jeg kom hjem, hadde hun spydd opp pinnebiter. Hun gikk ikke løs i går, så de må altså minst være fra lørdag.... Det kan umulig være sunt for magen...Hun fyller 2 år i mai, så jeg føler hun er litt gammel for denne oppførselen... Jada, kjipe mutter'n liksom...

Jeg har ikke lyst til å ende opp med operasjon eller i verste fall død hund... Men hva gjør man ute? Aldri løpe løs? Kjøpe munnkurv? Hun er kjapp også, så det er ikke alltid jeg får med meg hva hun gjør, om hun snuser eller putter noe i gapet liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pringlen skrev:

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

Gnager på pinner er en ting. Det bryr jeg meg ikke så mye om mine gjør, det er dog litt verre når hunden faktisk spiser flisene og ikke bare spytter de ut. Noe som ender i f.eks. oppkast. Det kan ikke være spesielt bra for verken spiserør eller tarmsystem med masse flis? Det er ikke god å vite hvor store deler hunden svelger, det kan jo faktisk lage skade nedigjennom systemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden har bra gjenstandsinteresse så kan det jo være en grei avledning og ta med en ball eller annen leke som man kan leke litt med også la den bære den :) Ellers er munnkurv et godt alternativ om man ikke får med seg og får stoppet pinnespising og andre ting. Om hunden aksepterer den da. Mine er helt håpløse med munnkurv og etter 3 mnd går de fortsatt konstant og prøver å få den av seg, gnir ansiktet i bakken osv med en gang de får sjansen. Kun når vi løper på ski og de er på jobb blir den glemt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Pringlen skrev:

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

I utgangspunktet er jeg enig med deg, og hadde det vært snakk om den forrige tispa mi hadde jeg kanskje tenkt som deg...

Men dette synes jeg er skummelt.... Det kommer halvtygde pinner, greiner og kvister opp, og gudene vet hvor mye som egentlig sitter fast i systemet der? Nå har hun hatt løs mage og kastet opp til og fra i noen dager, men etter at hun fikk opp den siste kvisten virker det som om det går bedre.... Da sier det seg selv at det ikke er helt sunt...

Skrekkhistorier om døde bikkjer pga fremmedlegemer i tarmsystemet eller svære operasjoner som bare såvidt redder livet osv... 

Hadde hun bare gnaget istykker pinnen og latt den ligge, så hadde hun fått styre på.... Dette har vært et problem til og fra siden påsken i fjor omtrent (da spøy hun også noen ganger opptygde pinner, det var første gangen....) Så har det gått litt bedre i perioder, og nå er det ille igjen...Også får jeg dårlig samvittighet av å skulle nekte en veldig løpeglad puddeljente å løpe løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...