Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som spiser ALT ute...


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Jeg trodde egentlig bikkjedyret var for gammelt til denne problemstillingen, men det blir jo på ingen måte bedre...

Da hun var yngre, spiste hun sokker ved noen anledninger. Og tepper hun hadde gnagd i stykker. Heldigvis kom disse ut enten via bæsj eller spy, og vi slapp trøbbel. Nå har hun "tekstilfri" sone når hun er hjemme. Harde ting som bordbein osv har alltid fått være i fred...

Men ute er et kapittel for seg selv. Når hun går løs, knasker hun i seg pinnebiter, gress, mose, you name it.... Da vi var på fjellet i helga, gikk hun bort til lave trær og knakk av greiner for å kunne tygge dem istykker (og svelge dem viser det seg).

I dag feks, da jeg kom hjem, hadde hun spydd opp pinnebiter. Hun gikk ikke løs i går, så de må altså minst være fra lørdag.... Det kan umulig være sunt for magen...Hun fyller 2 år i mai, så jeg føler hun er litt gammel for denne oppførselen... Jada, kjipe mutter'n liksom...

Jeg har ikke lyst til å ende opp med operasjon eller i verste fall død hund... Men hva gjør man ute? Aldri løpe løs? Kjøpe munnkurv? Hun er kjapp også, så det er ikke alltid jeg får med meg hva hun gjør, om hun snuser eller putter noe i gapet liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/29/2016 at 11:17 PM, Pringlen skrev:

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

Expand  

Gnager på pinner er en ting. Det bryr jeg meg ikke så mye om mine gjør, det er dog litt verre når hunden faktisk spiser flisene og ikke bare spytter de ut. Noe som ender i f.eks. oppkast. Det kan ikke være spesielt bra for verken spiserør eller tarmsystem med masse flis? Det er ikke god å vite hvor store deler hunden svelger, det kan jo faktisk lage skade nedigjennom systemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden har bra gjenstandsinteresse så kan det jo være en grei avledning og ta med en ball eller annen leke som man kan leke litt med også la den bære den :) Ellers er munnkurv et godt alternativ om man ikke får med seg og får stoppet pinnespising og andre ting. Om hunden aksepterer den da. Mine er helt håpløse med munnkurv og etter 3 mnd går de fortsatt konstant og prøver å få den av seg, gnir ansiktet i bakken osv med en gang de får sjansen. Kun når vi løper på ski og de er på jobb blir den glemt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 2/29/2016 at 11:17 PM, Pringlen skrev:

Blir det ikke litt overkill med munnkurv i tilfelle bikkja gnager i seg en pinne :blink:

Altså, jeg kan forstå det om man går i parker som er strødd med matrester og menneskemøkk. Men for å hindre å gnage på helt normale ting?

Expand  

I utgangspunktet er jeg enig med deg, og hadde det vært snakk om den forrige tispa mi hadde jeg kanskje tenkt som deg...

Men dette synes jeg er skummelt.... Det kommer halvtygde pinner, greiner og kvister opp, og gudene vet hvor mye som egentlig sitter fast i systemet der? Nå har hun hatt løs mage og kastet opp til og fra i noen dager, men etter at hun fikk opp den siste kvisten virker det som om det går bedre.... Da sier det seg selv at det ikke er helt sunt...

Skrekkhistorier om døde bikkjer pga fremmedlegemer i tarmsystemet eller svære operasjoner som bare såvidt redder livet osv... 

Hadde hun bare gnaget istykker pinnen og latt den ligge, så hadde hun fått styre på.... Dette har vært et problem til og fra siden påsken i fjor omtrent (da spøy hun også noen ganger opptygde pinner, det var første gangen....) Så har det gått litt bedre i perioder, og nå er det ille igjen...Også får jeg dårlig samvittighet av å skulle nekte en veldig løpeglad puddeljente å løpe løs...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...