Gå til innhold
Hundesonen.no

HD: B x HD: B


maysofie
 Share

Recommended Posts

HD: B regnes som fritt, OK. Arvegang og/kontra miljøpåvirkning er vanskelig å sette fingeren på, OK :) 

Jeg har hørt og sett fra flere hold at mange unngår HD: B x HD: B-parringer. Noen fordi de regner B-hofter som borderline eller liknende, andre bare for å være på den sikre siden og ønsker avle A-hofter. Noen ser ingen grunn til å unngå B til B uansett ettersom det er fritt, andre igjen ser bare på HD-indeksen mellom kombinasjonen. Vanligvis ser vi på slektskap osv i vurderingen av HD og kombinasjoner, men nå lurer jeg rent på B til B.

B menes også med tilsvarende grader av andre graderingssystemer.

image.thumb.png.26fe030f0a3dd0afae4e092d

 

Hva er sonenfolkets tanker om slike kombinasjoner?

Har du kull, hund eller lånt ut hannhund eller vet om en slik B til B-kombinasjon og kan si noe om HD-forekomsten i kullet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er A eller B spiller ingen rolle for meg, det som spiller en rolle er hva kullsøsken, foreldre (og foreldres søsken), besteforeldre (og besteforeldrenes søsken), evt avkom osv er røntget med. Frie avlshunder, slekt som ligger over snittet, HD-indeks som er bedre enn snittet - der ligger jeg. :)

Det jeg dog er litt obs på, er at f. eks tyske hunder, som har normal (A), fast normal (B), noch zugelassen (C), osv, både på HD og AD, så vil en hund med fast normal (dvs frie albuer i Tyskland), bli registrert med C/1/svak grad på albuer. Så om jeg skulle paret en norsk tispe med en tysk hund, måtte den ha vært normal (A) på albuer, ellers ville det ha sett ut som jeg paret en hund med svak grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg har ikke noe bevis for at det er sånn, men jeg tenker ihvertfall at det er jo "noe" som skiller A og B, å på samme måte som jeg tenker at en hund med hd c like gjerne kan gi avkom med hd E at hd b kanskje også kan bli til noe mer. Jeg er ikke hysterisk på det, men ville nok selv ihvertfall ikke doblet det om jeg kan unngå. Men som med mye annet er det jo ikke sort hvit, det kommer an på resten av slekta også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Malamuten skrev:

Tja, jeg har ikke noe bevis for at det er sånn, men jeg tenker ihvertfall at det er jo "noe" som skiller A og B, å på samme måte som jeg tenker at en hund med hd c like gjerne kan gi avkom med hd E at hd b kanskje også kan bli til noe mer. Jeg er ikke hysterisk på det, men ville nok selv ihvertfall ikke doblet det om jeg kan unngå. Men som med mye annet er det jo ikke sort hvit, det kommer an på resten av slekta også.

Nå vel, en hund med A hofter kan like gjerne få avkom med E, om linjer og rase tilsier det. På den andre siden, forskjellen mellom b og c er vel ofte mindre enn mellom a og b, så det blir nyanser. Men så ser man jo raser hvor kun fritt og c forekommer, ingen, eller nesten ingen med værre. Er det da et problem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå vel, en hund med A hofter kan like gjerne få avkom med E, om linjer og rase tilsier det. På den andre siden, forskjellen mellom b og c er vel ofte mindre enn mellom a og b, så det blir nyanser. Men så ser man jo raser hvor kun fritt og c forekommer, ingen, eller nesten ingen med værre. Er det da et problem?

Selvsagt... Men det var ikke poenget. For å endre litt på det da, på linjer med hd, så går gjerne hd igjen. Men graden kan variere, både verre og bedre selvsagt. Og hd'en trenger selvsagt ikke å stamme fra avlsdyrene, de kan like gjerne være fri. Men det det sier meg da er at hd er arvelig, graden kan variere. Jeg synes ihvertfall stort sett jeg ser en rød tråd, er det et eller to individer pr kull som har hd på en linje så er det ofte noe ganske nært der i antall som går igjen nedover, er det mer utbredt så er det gjerne det i arvegangen også. Så hd tenker jeg på som mye mer avansert enn foreldredyr og grad. Som sagt, jeg tror ikke det er noe stort problem, men vil selv unngå det så langt som mulig. Men siden det da sier meg at hd er arvelig, graden er varierende og hd B strengt tatt ikke er perfekte hofter så er det noe jeg har litt i bakhodet, ja. Men som sagt jeg påstår ikke at det stemmer, jeg har ingen bevis for det. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...