Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

HD: B regnes som fritt, OK. Arvegang og/kontra miljøpåvirkning er vanskelig å sette fingeren på, OK :) 

Jeg har hørt og sett fra flere hold at mange unngår HD: B x HD: B-parringer. Noen fordi de regner B-hofter som borderline eller liknende, andre bare for å være på den sikre siden og ønsker avle A-hofter. Noen ser ingen grunn til å unngå B til B uansett ettersom det er fritt, andre igjen ser bare på HD-indeksen mellom kombinasjonen. Vanligvis ser vi på slektskap osv i vurderingen av HD og kombinasjoner, men nå lurer jeg rent på B til B.

B menes også med tilsvarende grader av andre graderingssystemer.

image.thumb.png.26fe030f0a3dd0afae4e092d

 

Hva er sonenfolkets tanker om slike kombinasjoner?

Har du kull, hund eller lånt ut hannhund eller vet om en slik B til B-kombinasjon og kan si noe om HD-forekomsten i kullet?

Skrevet

Om det er A eller B spiller ingen rolle for meg, det som spiller en rolle er hva kullsøsken, foreldre (og foreldres søsken), besteforeldre (og besteforeldrenes søsken), evt avkom osv er røntget med. Frie avlshunder, slekt som ligger over snittet, HD-indeks som er bedre enn snittet - der ligger jeg. :)

Det jeg dog er litt obs på, er at f. eks tyske hunder, som har normal (A), fast normal (B), noch zugelassen (C), osv, både på HD og AD, så vil en hund med fast normal (dvs frie albuer i Tyskland), bli registrert med C/1/svak grad på albuer. Så om jeg skulle paret en norsk tispe med en tysk hund, måtte den ha vært normal (A) på albuer, ellers ville det ha sett ut som jeg paret en hund med svak grad.

Skrevet

Tja, jeg har ikke noe bevis for at det er sånn, men jeg tenker ihvertfall at det er jo "noe" som skiller A og B, å på samme måte som jeg tenker at en hund med hd c like gjerne kan gi avkom med hd E at hd b kanskje også kan bli til noe mer. Jeg er ikke hysterisk på det, men ville nok selv ihvertfall ikke doblet det om jeg kan unngå. Men som med mye annet er det jo ikke sort hvit, det kommer an på resten av slekta også.

Skrevet
8 minutter siden, Malamuten skrev:

Tja, jeg har ikke noe bevis for at det er sånn, men jeg tenker ihvertfall at det er jo "noe" som skiller A og B, å på samme måte som jeg tenker at en hund med hd c like gjerne kan gi avkom med hd E at hd b kanskje også kan bli til noe mer. Jeg er ikke hysterisk på det, men ville nok selv ihvertfall ikke doblet det om jeg kan unngå. Men som med mye annet er det jo ikke sort hvit, det kommer an på resten av slekta også.

Nå vel, en hund med A hofter kan like gjerne få avkom med E, om linjer og rase tilsier det. På den andre siden, forskjellen mellom b og c er vel ofte mindre enn mellom a og b, så det blir nyanser. Men så ser man jo raser hvor kun fritt og c forekommer, ingen, eller nesten ingen med værre. Er det da et problem?

Skrevet
3 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå vel, en hund med A hofter kan like gjerne få avkom med E, om linjer og rase tilsier det. På den andre siden, forskjellen mellom b og c er vel ofte mindre enn mellom a og b, så det blir nyanser. Men så ser man jo raser hvor kun fritt og c forekommer, ingen, eller nesten ingen med værre. Er det da et problem?

Selvsagt... Men det var ikke poenget. For å endre litt på det da, på linjer med hd, så går gjerne hd igjen. Men graden kan variere, både verre og bedre selvsagt. Og hd'en trenger selvsagt ikke å stamme fra avlsdyrene, de kan like gjerne være fri. Men det det sier meg da er at hd er arvelig, graden kan variere. Jeg synes ihvertfall stort sett jeg ser en rød tråd, er det et eller to individer pr kull som har hd på en linje så er det ofte noe ganske nært der i antall som går igjen nedover, er det mer utbredt så er det gjerne det i arvegangen også. Så hd tenker jeg på som mye mer avansert enn foreldredyr og grad. Som sagt, jeg tror ikke det er noe stort problem, men vil selv unngå det så langt som mulig. Men siden det da sier meg at hd er arvelig, graden er varierende og hd B strengt tatt ikke er perfekte hofter så er det noe jeg har litt i bakhodet, ja. Men som sagt jeg påstår ikke at det stemmer, jeg har ingen bevis for det. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...