Gå til innhold
Hundesonen.no

møte med løshund


mammaen til Luna
 Share

Recommended Posts

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

Muligens har du to omgjengelige hunder av sosiale raser som synes det er helt greit at fremmede hunder kommer bort til dem i bånd, og ikke går spesielt mye i de bynære områdene av Oslomarka?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Jeg kan ikke annet enn å skrive under på dette, og jeg bor på andre siden av byen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, simira skrev:

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

På 2/27/2016 at 7:18 PM, mammaen til Luna skrev:

Var ute å gikk med min kongepuddel i dag, kort bånd og han gikk fot. Plutselig dukket det opp en løs husky, helt alene, vi var da på en skoleplass. hunden reiste bust og flekket tenner, jeg brølte å hoiet, min hannhund ville self forsvare seg, prøvde å trekke meg unna å brøle mest mulig, på det nærmeste var huskyen ca en meter fra oss. Heldigvis dukket eieren opp, viste seg den bodde på andre siden av veien, huskyen lusket seg mot eiger, reist bust og lavt hode.. Pulsen min var høy og adrenalinet pumpet... Hva hadde vært lurt å gjøre om eiger ikke hadde dukket opp? Bært min hund? Prøvd å sparke vekk den andre? Min puddel på 21 kg hadde nok ikke hatt noe å stilt opp mot en kraftig husky hannhund.... Gikk heldigvis bra, men det var en lite kjekk opplevelse:icon_cry:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, 2ne skrev:

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

 

Jo, det gjør det faktisk. Nå har jeg tydeligvis oversett akkurat den setningen i startinnlegget, men løsningen min ville vært den samme, å slippe ridgebacken. Hadde jeg holdt igjen begge hundene i bånd og den hadde kommet bort hadde det garantert vært slosskamp. Ridgebacken er språksterk og god på konfliktløsning, i motsetning til minstemann (som riktignok begynner å bli en del bedre, men garantert hadde trigget på slik oppførsel fra løshunden).

Hadde det vært gårdshunden hadde jeg prøvd å skremme den bort eller i verste fall sluppet ham og prøvd å ta inn den andre hunden, men han (gårdshunden) er heller ikke normalt oppegående.

Klart, jeg har full forståelse for at folk ikke vil risikere slosskamp med en slik hund, og kjenner man sine egne hunder godt nok til at man vet at både en selv og hundene håndterer situasjonen bedre ved å holde dem igjen så er jo det bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Så lenge bikkja går forbi uten å lage noe problemer, og ikke kommer bort er det ingen problem. Det som er utrolig irriterende er når hunden flyr langt foran eier og stopper et par meter foran oss og bare glor, evt kommer bort.. Sånne løshunder er håpløst å møte! Spiller ingen trille om de er greie. Mine er og greie når hunder kommer bort, men jeg vil ikke ha fremmede hunder opp i trynet når vi går tur.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...