Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Skrevet

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, patricia skrev:

Hvor treffer dere alle disse sinte bikkjene? Vi møter løse hunder på tur omtrent daglig, og uhyre sjelden blir det bråk av det. Kan det ha noe med at jeg, og de jeg går turer sammen med, beholder roen, aldri kjefter, brøler og sparker ?

 

Muligens har du to omgjengelige hunder av sosiale raser som synes det er helt greit at fremmede hunder kommer bort til dem i bånd, og ikke går spesielt mye i de bynære områdene av Oslomarka?

Skrevet

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

  • Like 3
Skrevet
Akkurat nå, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Jeg kan ikke annet enn å skrive under på dette, og jeg bor på andre siden av byen.

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, simira skrev:

I startinnlegget har jeg inntrykk av at TS går med én normalt oppegående hund, det er det jeg har tatt utgangspunkt i. Går jeg med begge hundene slipper jeg kun den ene så fremt det er mulig. Er hunden allerede kommet bort til oss må jeg slippe begge, bånd øker terskelen ganske mye for konflikt hos de fleste hunder, og spesielt hos den ene min som allerede har dårlige erfaringer i bånd.

Jeg har til gode å oppleve slossing mellom mine og møtende løse hunder når jeg slipper dem, til tross for en bråkmaker og en "sjef". i bånd får jeg såklart tak i dem for å skille dem, men om jeg kan unngå den situasjonen at det er nødvendig i det hele tatt så foretrekker jeg det.

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

På 2/27/2016 at 7:18 PM, mammaen til Luna skrev:

Var ute å gikk med min kongepuddel i dag, kort bånd og han gikk fot. Plutselig dukket det opp en løs husky, helt alene, vi var da på en skoleplass. hunden reiste bust og flekket tenner, jeg brølte å hoiet, min hannhund ville self forsvare seg, prøvde å trekke meg unna å brøle mest mulig, på det nærmeste var huskyen ca en meter fra oss. Heldigvis dukket eieren opp, viste seg den bodde på andre siden av veien, huskyen lusket seg mot eiger, reist bust og lavt hode.. Pulsen min var høy og adrenalinet pumpet... Hva hadde vært lurt å gjøre om eiger ikke hadde dukket opp? Bært min hund? Prøvd å sparke vekk den andre? Min puddel på 21 kg hadde nok ikke hatt noe å stilt opp mot en kraftig husky hannhund.... Gikk heldigvis bra, men det var en lite kjekk opplevelse:icon_cry:

 

Skrevet
7 minutter siden, 2ne skrev:

Det hjelper fint lite om du har en "normalt oppegående hund" om bikkja du møter ikke møter dere på en hyggelig måte:

 

Jo, det gjør det faktisk. Nå har jeg tydeligvis oversett akkurat den setningen i startinnlegget, men løsningen min ville vært den samme, å slippe ridgebacken. Hadde jeg holdt igjen begge hundene i bånd og den hadde kommet bort hadde det garantert vært slosskamp. Ridgebacken er språksterk og god på konfliktløsning, i motsetning til minstemann (som riktignok begynner å bli en del bedre, men garantert hadde trigget på slik oppførsel fra løshunden).

Hadde det vært gårdshunden hadde jeg prøvd å skremme den bort eller i verste fall sluppet ham og prøvd å ta inn den andre hunden, men han (gårdshunden) er heller ikke normalt oppegående.

Klart, jeg har full forståelse for at folk ikke vil risikere slosskamp med en slik hund, og kjenner man sine egne hunder godt nok til at man vet at både en selv og hundene håndterer situasjonen bedre ved å holde dem igjen så er jo det bedre.

Skrevet
1 time siden, ida skrev:

Jeg går alltid i bynære områder av Oslomarka og har alltid løs hund. Om vi møter andre løse eller andre i bånd, spiller liten rolle. Noen ganger er Tinka løs og i fot forbi, men som regel lar jeg henne bare gå. Om hun fyker forbi en ekvipasje som sliter litt med passering, hender det jeg spør om de vil trene på å passere og innimellom går vi da forbi en tre- fire- fjorten ganger, eller står stille så de kan passere, men som regel går vi da bare forbi. Unnskyld at jeg sier det, men at andre hunder ikke kan passere uten utfall og bølling, er faktisk ikke mitt problem. Vi tar normale hensyn og tenker ellers at skogen er for alle. Hele verden kan da ikke gå på tå hev for andres drittbikkjer. 

Så lenge bikkja går forbi uten å lage noe problemer, og ikke kommer bort er det ingen problem. Det som er utrolig irriterende er når hunden flyr langt foran eier og stopper et par meter foran oss og bare glor, evt kommer bort.. Sånne løshunder er håpløst å møte! Spiller ingen trille om de er greie. Mine er og greie når hunder kommer bort, men jeg vil ikke ha fremmede hunder opp i trynet når vi går tur.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...