Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargegenetikk: Sobel og urajiro-lignende tegninger


bardmand
 Share

Recommended Posts

Erik er en krysning av islandsk fårehund og norsk lundehund. Lundehunder er i dag alltid en eller annen nyanse av sobel med hvite tegninger, samt urajiro-lignende tegninger (urajiro står forklart her: http://www.doggenetics.co.uk/albino.html#urajiro). Islandsk fårehund kommer i mange farger, men mora til Erik er svart og tan med hvite tegninger (tricolor). 

Erik selv er sobel og hvit, men uten urajiro-lignende tegninger. Det forteller meg at genet for urajiro-lignende tegninger må være recessivt. Er det noen som har shiba eller akita her inne som har noen formening om det? Som kanskje har sett krysninger etter shiba eller akita uten urajiro?

En annen sak jeg har lagt merke til, er at lundehunder har mørkt pigment inne i ørene, mens Erik fremdeles er ganske lys ved fem måneders alder. Hvordan ser deres soble hunder ut inne i ørene? Collier, sheltier, shibaer osv?

 

erik_ore.jpg

lundehund_ore.jpg

farger.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberians har også en urajiro. Noen skriver at de bare er "irish pattern" hvite, men det er noe mer som foregår enn det. Tegningene er for regulære og mistenkelig i samme område som en urajiro. Dessuten vil selv hunder uten noe særlig hvitt være lyse i akkurat det området en urajiro skal dekke.

Denne tispa er ikke hvit som i hvitflekk hvit, annet enn nederst på beina og på haletuppen:

12189014_10153225647417108_2045214335324

De hvite markeringene over øynene er egentlig en del av "black and tan" mønsteret, men på Siberians blir de hvite pga et annet gen som lysner tanmarkeringene til hvitt. Hun er riktignok ikke svart, selv om grunnfargen er svart, da hun er Aw (agouti som det kalles på genetikk språket, eller viltfarget, fordi om de hundene man refererer til som agouti på Siberians er litt annerledes en hun her).
Det er svært få Siberians som ikke har urajiro, men de varierer i hvor lyse de er. Men det virker helt klart recessivt. Nå har jeg ingen uten selv, men jeg har jo sett ganske mange hunder og valper jeg ikke selv eier + ennå fler på bilder.  Genet som lysner tanmarkeringene til hvitt/lyst virker derimot til å være dominant.

Soble hunder er da Ay og vi har Siberians i den fargen også. Jeg har hatt en selv som var en veldig rød sobel.
Her som en gammel mann, høsten før han forlot meg. Som du ser er heller ikke han mørk i ørene.
44635_426438722107_3686106_n.jpg?oh=dd45

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Snøfrost skrev:

...

Det er svært få Siberians som ikke har urajiro, men de varierer i hvor lyse de er. Men det virker helt klart recessivt. Nå har jeg ingen uten selv, men jeg har jo sett ganske mange hunder og valper jeg ikke selv eier + ennå fler på bilder.  Genet som lysner tanmarkeringene til hvitt/lyst virker derimot til å være dominant.

Soble hunder er da Ay og vi har Siberians i den fargen også. Jeg har hatt en selv som var en veldig rød sobel.
Her som en gammel mann, høsten før han forlot meg. Som du ser er heller ikke han mørk i ørene.
44635_426438722107_3686106_n.jpg?oh=dd45

 

 

 

 

Fin, gammel mann! 

Takk for svar, det interessant å se. Det er helt klart ganske mange raser der denne tegningen forekommer, men det er vel bare japanerne som har identifisert det som et rasekjennetegn. 

Det at ørene til Erik er lyse bidrar nok til de ser større ut enn om de var mørke, som på en lundehund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pigmentering på huden i øret du er ute etter, sant? Bare sånn at jeg ikke misforstår :) Banzai har definitivt blitt mye mørkere i ørene. Shensi var som Lina i voksen alder, men mye lysere som valp.

Bilder av Banzai

8 uker:
10313944_10152685681076293_1154840769593 

16 mnd:
12321640_10153650819596293_4263694197185

Shensi 8 uker:
23703_367171186292_1718753_n.jpg?oh=76e1

Shensi voksen:
11138543_10153103414856293_6148442039192

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Sanne skrev:

Det er pigmentering på huden i øret du er ute etter, sant? Bare sånn at jeg ikke misforstår :) Banzai har definitivt blitt mye mørkere i ørene. Shensi var som Lina i voksen alder, men mye lysere som valp.
 

Absolutt. Ja, kanskje det kan komme på Erik også, da? Hvem vet. Det blir spennende å se :-) Takk for bildene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...