Gå til innhold
Hundesonen.no

Fargegenetikk: Sobel og urajiro-lignende tegninger


bardmand
 Share

Recommended Posts

Erik er en krysning av islandsk fårehund og norsk lundehund. Lundehunder er i dag alltid en eller annen nyanse av sobel med hvite tegninger, samt urajiro-lignende tegninger (urajiro står forklart her: http://www.doggenetics.co.uk/albino.html#urajiro). Islandsk fårehund kommer i mange farger, men mora til Erik er svart og tan med hvite tegninger (tricolor). 

Erik selv er sobel og hvit, men uten urajiro-lignende tegninger. Det forteller meg at genet for urajiro-lignende tegninger må være recessivt. Er det noen som har shiba eller akita her inne som har noen formening om det? Som kanskje har sett krysninger etter shiba eller akita uten urajiro?

En annen sak jeg har lagt merke til, er at lundehunder har mørkt pigment inne i ørene, mens Erik fremdeles er ganske lys ved fem måneders alder. Hvordan ser deres soble hunder ut inne i ørene? Collier, sheltier, shibaer osv?

 

erik_ore.jpg

lundehund_ore.jpg

farger.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siberians har også en urajiro. Noen skriver at de bare er "irish pattern" hvite, men det er noe mer som foregår enn det. Tegningene er for regulære og mistenkelig i samme område som en urajiro. Dessuten vil selv hunder uten noe særlig hvitt være lyse i akkurat det området en urajiro skal dekke.

Denne tispa er ikke hvit som i hvitflekk hvit, annet enn nederst på beina og på haletuppen:

12189014_10153225647417108_2045214335324

De hvite markeringene over øynene er egentlig en del av "black and tan" mønsteret, men på Siberians blir de hvite pga et annet gen som lysner tanmarkeringene til hvitt. Hun er riktignok ikke svart, selv om grunnfargen er svart, da hun er Aw (agouti som det kalles på genetikk språket, eller viltfarget, fordi om de hundene man refererer til som agouti på Siberians er litt annerledes en hun her).
Det er svært få Siberians som ikke har urajiro, men de varierer i hvor lyse de er. Men det virker helt klart recessivt. Nå har jeg ingen uten selv, men jeg har jo sett ganske mange hunder og valper jeg ikke selv eier + ennå fler på bilder.  Genet som lysner tanmarkeringene til hvitt/lyst virker derimot til å være dominant.

Soble hunder er da Ay og vi har Siberians i den fargen også. Jeg har hatt en selv som var en veldig rød sobel.
Her som en gammel mann, høsten før han forlot meg. Som du ser er heller ikke han mørk i ørene.
44635_426438722107_3686106_n.jpg?oh=dd45

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Snøfrost skrev:

...

Det er svært få Siberians som ikke har urajiro, men de varierer i hvor lyse de er. Men det virker helt klart recessivt. Nå har jeg ingen uten selv, men jeg har jo sett ganske mange hunder og valper jeg ikke selv eier + ennå fler på bilder.  Genet som lysner tanmarkeringene til hvitt/lyst virker derimot til å være dominant.

Soble hunder er da Ay og vi har Siberians i den fargen også. Jeg har hatt en selv som var en veldig rød sobel.
Her som en gammel mann, høsten før han forlot meg. Som du ser er heller ikke han mørk i ørene.
44635_426438722107_3686106_n.jpg?oh=dd45

 

 

 

 

Fin, gammel mann! 

Takk for svar, det interessant å se. Det er helt klart ganske mange raser der denne tegningen forekommer, men det er vel bare japanerne som har identifisert det som et rasekjennetegn. 

Det at ørene til Erik er lyse bidrar nok til de ser større ut enn om de var mørke, som på en lundehund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er pigmentering på huden i øret du er ute etter, sant? Bare sånn at jeg ikke misforstår :) Banzai har definitivt blitt mye mørkere i ørene. Shensi var som Lina i voksen alder, men mye lysere som valp.

Bilder av Banzai

8 uker:
10313944_10152685681076293_1154840769593 

16 mnd:
12321640_10153650819596293_4263694197185

Shensi 8 uker:
23703_367171186292_1718753_n.jpg?oh=76e1

Shensi voksen:
11138543_10153103414856293_6148442039192

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Sanne skrev:

Det er pigmentering på huden i øret du er ute etter, sant? Bare sånn at jeg ikke misforstår :) Banzai har definitivt blitt mye mørkere i ørene. Shensi var som Lina i voksen alder, men mye lysere som valp.
 

Absolutt. Ja, kanskje det kan komme på Erik også, da? Hvem vet. Det blir spennende å se :-) Takk for bildene. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...