Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Uno 5 mnd har da fått påvist urinkrystaller etter prøve nr 2 hos vet i dag, og har fått med seg spesialfor hjem. Jeg sitter med mange spørsmål, og håper kanskje noen sonen-orakler har erfaring med dette?

Vet. mente kanskje kjøttforet (v&h puppy) kan ha hatt noe med utviklingen å gjøre, dette blir jo selvsagt dementert på v&h sine nettsider. Resepsjonisten mente dårlige godbiter kunne ha noe med det å gjøre, der har jo svigers og gubben kommet med Europris/Rema-snop noen ganger og jeg har kjøpt Dogman o.l. på dyrebutikk. Samtidig har han fått mest Nature´s menu og nå kyllingnakker/kyllingkjøtt fra Dalsgård. Jeg har prøvd å gi ham hundemat og hundesnop + noen kokte gulrøtter/litt kokt kylling, men har han jo også fått menneskemat som skive med leverpostei eller kaviar og litt magerost med kylling på tube som "stå i ro-snacks" når vi skal håndtere ham på ubehagelig vis samt mager grillpølse i småbiter på trening. Det er ubehagelig å tenke på at vi på denne måten kan ha bidratt til at han har blitt "syk". 

Heldigvis har han ikke vist tegn til urinstein, ingen smerter eller blod i urinen, og han har ikke uvi. Så vi har visst funnet ut av det tidlig nok til å slippe en del "følgesymptomer".

Jeg lurer jo også på om det kan ha noe å si at han er en så stor kar for alderen, han er jo kjønnsmoden og har voksenvekt/lengde for rasen alt som 5 mnd gammel.

Og hvordan vil det påvirke ham å bli satt på voksenfor alt nå, når han skal ha diettfor? Han burde jo spist valpefor i et halvt år til liksom, eller har det ikke noe å si siden han er så stor?

Eneste gleden i dette er at han faktisk spiste spesialforet da vi kom hjem, siden han nektet å spise Eukanubaen sin uten v&h i dag tidlig :ahappy:

Edit: ser her at flere har fått beskjed om det samme ang. v&h.

Skrevet

Årsaken kan være så enkel som arv. Det at foreldre dyra selv kanskje er friske, er ikke synonymt med at den genetiske bagasjen er helt fri. De kan ha en onkel, tanke, oldemor, tippoldefar, som hadde dette problemet, og dette har kanskje ligget i genene lenge, og slått ut i din valp. Min Collie er atopiker, men ingen i hans nærmeste slekt er det, da tenker jeg at det må ha ligget latent i genene lenge, uten at noen har vært klar over det. Hvor mange oppdrettere har 100% koll på alle slekninger av hundene sine?  Her har også veterinær skyldt på fòr, og oppdretere på både fòr,  fåttbehandling, hundesenga osv osv.  Jeg tror ikke rått ,Vom, er noe farlig å gå hunden, det er naturlig, og ph sammensetningen blir ikke så høy at hunden får krystaller i urinen. Får den det, er det nok noe annet som ligger bak.


I ditt tilfelle, så er det sikkert lurt å gjøre det veterinæren sier. Er du i tvil, gå til en annen veterinær.
Jeg ville også ha fått utredet nyrefunksjonen hans. Exen hadde en Boxer valp som fikk krystaller i urinen som 5-6 mnd gammel, den viste seg å ha en alvorlig nyresjukdom (født med underutviklede nyrer).

Dette med valpefòr og voksen fòr, fòr er fòr. En voksen hund kan fint spise valpefòr, og en valp kan fint spise voksen fòr, iallefall når det er snakk om råfòring. Dyrlegen har jo gitt dere  fòret, så det er neppe farlig.
Mine liker heller ikke eukanuba :P

Skrevet

Jeg tenker at vi nå gir spesialfor og skjerper oss på godbitene til ny urinprøve om 14 dager, så går vi evt. videre med nyresjekk om det fortsatt er krystaller da. Eller tidligere selvsagt om han viser flere symptomer :ahappy:

Og ang v&h... jeg kommer til å gi bare spesialfor nå frem til kontroll, men introdusere v&h igjen om verdiene da er normalisert. Så får vi se om det har kommet tilbake på neste kontroll. Har det ikke det, vil jeg gjerne ha v&h i kostholdet hans sammen med spesialforet!

Det er dette foret han går på, men jeg betalte 165 for 2,5 kg hos vet. 

Skrevet

Jeg sendte en oppdatering til oppdretter der jeg bl.a. fortalte om dette. Responsen var at hun "nå fant ut av" at bestemor til valpen hadde det samme. Dermed er sannsynligheten stor for at det er arvelig, og at Uno må stå på spesialfor resten av livet. Jeg ba henne si fra til resten av valpekjøperne.

Skrevet

Struvitt blir du lettest kvitt ved å skylle den ut. Dvs sørge for at hunden drikker litt ekstra vann. Hell vann over tørrforet rett før den serveres, rør inn vann i opptint VOH slik at det blir en grøt, og pass på ast hunden faktisk tømmer blæra si og ikke småtisser/markerer. Dette er viktigst etter lang hvile, som feks om morgenen og når du kommer hjem fra jobb/skole osv. 

Struvitt er ikke arvelig i seg selv,men et symptom på at noe ikke er helt som det skal,  så om det er et engangstilfelle er det null å bekymre seg for. Noe annet er det om det er noe dere plasges med kronisk, da kan det feks være misdannelser i urinveier som gjør at struvitt er et gjentagende problem. 

 

 

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, tulip skrev:

Struvitt blir du lettest kvitt ved å skylle den ut. Dvs sørge for at hunden drikker litt ekstra vann. Hell vann over tørrforet rett før den serveres, rør inn vann i opptint VOH slik at det blir en grøt, og pass på ast hunden faktisk tømmer blæra si og ikke småtisser/markerer. Dette er viktigst etter lang hvile, som feks om morgenen og når du kommer hjem fra jobb/skole osv. 

Struvitt er ikke arvelig i seg selv,men et symptom på at noe ikke er helt som det skal,  så om det er et engangstilfelle er det null å bekymre seg for. Noe annet er det om det er noe dere plasges med kronisk, da kan det feks være misdannelser i urinveier som gjør at struvitt er et gjentagende problem. 

 

 

Jobber med saken, og gir ham isbiter å knaske på :-) Markeringstissing har han ikke begynt med heldigvis, han tømmer nok blæra hver gang.

Skrevet

Min eldste tispe fikk struvitt da hun var yngre. Min dyrlege påstod også at det var v&h. Hun ble satt på diett og friskemeldt, jeg gikk tilbake på v&h, og hun har ikke fått struvitt igjen :) 

  • Like 1
Skrevet

Da Meeko kom til meg var det kaldt ute, han fikk uvi selv om det bare var ut å tisse. Etter en antibiotika kur ble det faktisk verre, og i tillegg ble det funnet en del krystaller. Veterinæren skyldte dette på v&h puppy , men jeg valgte egentlig å se litt bort i fra det da man ofte kan slite med å tømme blæra under uvi og det vil faktisk føre til krystaller.. 

Etter AB nr to har det ikke vært noe med hverken det ene eller andre.. Og han har kun gått på vom, hele tiden. Så ville nok vurdert å drøye forbytte jeg da og sjekket igjen litt senere.. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...