Gå til innhold
Hundesonen.no

Grosser schweizer sennenhund


Kristin_nord
 Share

Recommended Posts

12 minutter siden, Lunatic skrev:

De er fantastiske :wub: Men herregud, så mye vokt det er i dem... Masse, masse vokt. Og gjerne en god dæsj samkjønnsaggresjon. Det gjelder både tisper og hanner, selv om hannene er verst.

@Argyr

så da ville du heller gått for rottweiler f eks ? Eller tenker du at de ligger i samme bane ? (Rottweiler er jo forholdsvis enkelt å oppdra)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

så da ville du heller gått for rottweiler f eks ? Eller tenker du at de ligger i samme bane ? (Rottweiler er jo forholdsvis enkelt å oppdra)

Jeg tror nok Rottweileren er litt enklere fordi den er lettere å motivere i trening. Personlig er jeg mer glad i Grossern, men det er fordi vi hadde en før og jeg har erfaring med dem. Rottisen kan jeg derimot ikke så mye om. Men du trenger en god dose erfaring for å ha en Grosser. De er jo store, sterke og de har en del egne meninger. Den kombinasjonen kan være litt vanskelig om man ikke helt har erfaringen om hvordan man skal håndtere det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

Jeg tror nok Rottweileren er litt enklere fordi den er lettere å motivere i trening. Personlig er jeg mer glad i Grossern, men det er fordi vi hadde en før og jeg har erfaring med dem. Rottisen kan jeg derimot ikke så mye om. Men du trenger en god dose erfaring for å ha en Grosser. De er jo store, sterke og de har en del egne meninger. Den kombinasjonen kan være litt vanskelig om man ikke helt har erfaringen om hvordan man skal håndtere det :) 

hehe, okei. For mange så virker jeg ganske myk, og ingen kan forstå at jeg i det hele tatt kan ha hund. Men jeg hadde jo rottweiler, frem til jeg ble supersyk. Og hadde det ikke vært for det hadde hun jo fortsatt vært her hos meg :) men ja, man bør jo kunne håndtere. Snakket med en oppdretter som mer enn gjerne lånte bort en grosser for å teste da (: så det var jo pent gjort :D 

Dette blir jo langt frem i tid. Men jeg liker å være ekstremt forberedt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lunatic skrev:

De er fantastiske :wub: Men herregud, så mye vokt det er i dem... Masse, masse vokt. Og gjerne en god dæsj samkjønnsaggresjon. Det gjelder både tisper og hanner, selv om hannene er verst.

@Argyr

Huh? Nå forveksler du raser, tror jeg? Dette høres ihvertfall mer ut som kaukasisk ovtcharka enn grosser schweizer sennenhund, og siden du tagger meg og jeg har hatt den ene og har den andre, så velger jeg å hoppe til den konklusjonen.

Jeg har ikke masse info eller erfaring, dette er min første grosser og hun er bare 10 mnd gammel. Men av det jeg har sett og hørt/lest så langt, fra treff, utstilling og diskusjonsgrupper/hjemmesider, så er det ikke hauger og lass av vokt, og de pleier å få fint overens med det meste av hunder (noe samkjønnsaggresjon finnes selvsagt, men mitt inntrykk er at det er ganske mildt som oftest).

 

Mitt inntrykk er som følger:

Positivt: Greie med andre hunder, rimelig konfliktsky og veldig godt språk. Jevnt over god helse, selv om de har sine issues. Liten/medium radius løs på tur, går ikke klistra men stikker heller ikke av. Sosiale og kosete. Pels som tåler kulde, men ikke krever noe særlig stell. Stort sett stødige i hodet. Relativt enkle å trene (utifra et "stort treigt drog"-ståsted). Mye utholdenhet og spenst i forhold til en del andre tunge raser. Tilpasser seg aktivitetsnivået de blir tilbudt, er gjerne med på fjelltur, men klager ikke over sofatjeneste. Skremmer innbruddstyver.

Negativt: Litt lite selvstendighet som medfører at de ikke trives alene og gjerne klenger (ingen av delene gjør meg noe bortsett fra hangen til separasjonsangst om de er alenehund). Noe ressursforsvar. OCD i skulder, HD og AD forekommer, men er ikke veldig utbredt. Urininkontinens forekommer, spesielt hos tispevalper. Epilepsi, magedreining og miltomdreining forekommer, samt sensitiv hud. Skremmer postmannen.

 

Skal man sammenlikne med rottweiler, så er grosseren en mildere, treigere hund med mindre av det meste i seg (mindre alvor, mindre behov for stimuli, mindre drifter, mer sirup). Grosseren har hovedsaklig vært familiehund utover sitt opprinnelige formål som kjerre- og vakthund, mens rottweileren har vært avlet som brukshund. Så da er jo spørsmålet hva du skal ha hund til. En grosser klarer fint å brukes, men er ikke førstevalget om man vil opp og frem, kanskje.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Kristin_nord skrev:

hehe, okei. For mange så virker jeg ganske myk, og ingen kan forstå at jeg i det hele tatt kan ha hund. Men jeg hadde jo rottweiler, frem til jeg ble supersyk. Og hadde det ikke vært for det hadde hun jo fortsatt vært her hos meg :) men ja, man bør jo kunne håndtere. Snakket med en oppdretter som mer enn gjerne lånte bort en grosser for å teste da (: så det var jo pent gjort :D 

Dette blir jo langt frem i tid. Men jeg liker å være ekstremt forberedt :)

Jeg sier ikke at man ikke kan være myk, jeg tror det er en fordel med dem jeg. Man må være konsekvent på hva som er lov og ikke, men jeg har troen på å "lure" Grosseren til å tro at de får viljen sin. Det er nok veldig viktig å trene ekstremt mye på kontakt fra de er små. Passeringer der de ikke skal hilse på alt og alle, pluss sosialisering :) 

5 minutter siden, Argyr skrev:

Huh? Nå forveksler du raser, tror jeg? Dette høres ihvertfall mer ut som kaukasisk ovtcharka enn grosser schweizer sennenhund, og siden du tagger meg og jeg har hatt den ene og har den andre, så velger jeg å hoppe til den konklusjonen.

Jeg har ikke masse info eller erfaring, dette er min første grosser og hun er bare 10 mnd gammel. Men av det jeg har sett og hørt/lest så langt, fra treff, utstilling og diskusjonsgrupper/hjemmesider, så er det ikke hauger og lass av vokt, og de pleier å få fint overens med det meste av hunder (noe samkjønnsaggresjon finnes selvsagt, men mitt inntrykk er at det er ganske mildt som oftest).

 

Mitt inntrykk er som følger:

Positivt: Greie med andre hunder, rimelig konfliktsky og veldig godt språk. Jevnt over god helse, selv om de har sine issues. Liten/medium radius løs på tur, går ikke klistra men stikker heller ikke av. Sosiale og kosete. Pels som tåler kulde, men ikke krever noe særlig stell. Stort sett stødige i hodet. Relativt enkle å trene (utifra et "stort treigt drog"-ståsted). Mye utholdenhet og spenst i forhold til en del andre tunge raser. Tilpasser seg aktivitetsnivået de blir tilbudt, er gjerne med på fjelltur, men klager ikke over sofatjeneste. Skremmer innbruddstyver.

Negativt: Litt lite selvstendighet som medfører at de ikke trives alene og gjerne klenger (ingen av delene gjør meg noe bortsett fra hangen til separasjonsangst om de er alenehund). Noe ressursforsvar. OCD i skulder, HD og AD forekommer, men er ikke veldig utbredt. Urininkontinens forekommer, spesielt hos tispevalper. Epilepsi, magedreining og miltomdreining forekommer, samt sensitiv hud. Skremmer postmannen.

 

Skal man sammenlikne med rottweiler, så er grosseren en mildere, treigere hund med mindre av det meste i seg (mindre alvor, mindre behov for stimuli, mindre drifter, mer sirup). Grosseren har hovedsaklig vært familiehund utover sitt opprinnelige formål som kjerre- og vakthund, mens rottweileren har vært avlet som brukshund. Så da er jo spørsmålet hva du skal ha hund til. En grosser klarer fint å brukes, men er ikke førstevalget om man vil opp og frem, kanskje.

Nå har vi også bare hatt en, og jeg var ganske så ung, men pappa var veldig inn i miljøet da, pluss at jeg har fulgt litt med fordi rasen står meg ganske nære hjertet. Rottisen er nok mer aktiv, og mer skarp, og sånn sett vanskeligere, men Grosseren har hatt mye vokt utifra det jeg har hørt fra andre og selv sett.

Jeg er veldig enig i at de er sosiale og kosete, men de fleste jeg har møtt har vært uinteressert i fremmede, men ekstremt kosete med familien sin :) 


RED: Og nei, jeg blandet ikke KO og Grosser ;) 

RED: Men det kan jo absolutt hende de har blitt enda mer "familie"hunder nå enn da vi hadde. Det er en stund siden, som sagt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lunatic skrev:

Nå har vi også bare hatt en, og jeg var ganske så ung, men pappa var veldig inn i miljøet da, pluss at jeg har fulgt litt med fordi rasen står meg ganske nære hjertet. Rottisen er nok mer aktiv, og mer skarp, og sånn sett vanskeligere, men Grosseren har hatt mye vokt utifra det jeg har hørt fra andre og selv sett.

Jeg er veldig enig i at de er sosiale og kosete, men de fleste jeg har møtt har vært uinteressert i fremmede, men ekstremt kosete med familien sin :) 

Utifra hva jeg har blitt fortalt, så er grosseren mindre skarp i gemyttet enn den var før, og av de jeg har truffet, så vil jeg ikke beskrive noen av dem som hverken ekstremt voktete eller med en masse samkjønnsaggresjon. Det er flere grossertreff i året der hundene slippes løs og omgås hverandre helt fint, det ville ikke gått an på en rase med mye samkjønnsaggresjon. Ekstremt voktete er de absolutt ikke, de har relativt lite alvor i seg i det daglige. Lager lyd gjør de, da.

Jeg sammenlikner naturlig nok med KOen, og grosseren er a walk in the park i forhold. 

 

De jeg har truffet har vært enten rimelig uinteresserte, eller så har de villet ha kos. En ville at vi helst skulle gå vekk fra valpene "hennes", men hun gjorde ikke noe mer enn å klage sin nød og stå og se på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Argyr skrev:

Utifra hva jeg har blitt fortalt, så er grosseren mindre skarp i gemyttet enn den var før, og av de jeg har truffet, så vil jeg ikke beskrive noen av dem som hverken ekstremt voktete eller med en masse samkjønnsaggresjon. Det er flere grossertreff i året der hundene slippes løs og omgås hverandre helt fint, det ville ikke gått an på en rase med mye samkjønnsaggresjon. Ekstremt voktete er de absolutt ikke, de har relativt lite alvor i seg i det daglige. Lager lyd gjør de, da.

Jeg sammenlikner naturlig nok med KOen, og grosseren er a walk in the park i forhold. 

KOen er nok i en helt liga. Det kan vi nok være enige i. De har jeg absolutt ikke erfaring med, men utifra det jeg har hørt, og de to jeg har møtt så er ikke det en rase jeg vil ha i hvert fall :P

Jeg synes ikke de er ekstremt voktete, misforstå meg rett, men det er mye vokt der. De vokter hagen, de vokter hjemme, de vokter gjerne en del om man går tur på kveldstid. Vår var kjempesnill og søt han, men han var utrolig kjapp på avtrekkeren om det var noen som tok i døra, om det var noen som gikk inn på gårdsplassen vår eller om det ringte på. Heldigvis var det greit å stoppe når man gikk fram og "godkjente" at personen utenfor var ok. De skal jo passe på, men jeg har full tiltro til at han ikke hadde gjort noe om det kom inn noen. (så sant de ikke var unormale i kroppsspråk). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Argyr skrev:

Skal man sammenlikne med rottweiler, så er grosseren en mildere, treigere hund med mindre av det meste i seg (mindre alvor, mindre behov for stimuli, mindre drifter, mer sirup). Grosseren har hovedsaklig vært familiehund utover sitt opprinnelige formål som kjerre- og vakthund, mens rottweileren har vært avlet som brukshund. Så da er jo spørsmålet hva du skal ha hund til. En grosser klarer fint å brukes, men er ikke førstevalget om man vil opp og frem, kanskje.

Så rart. Det jeg har lest tidligere, av rasefolk, er at den har mer vokt enn rottweileren, men mindre førerorientert (og derav mindre "brukbar" som sådan, men ikke enklere). Og en av grunnene til at jeg droppet å se mer på den. Det er jo det motsatte av det du sier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Så rart. Det jeg har lest tidligere, av rasefolk, er at den har mer vokt enn rottweileren, men mindre førerorientert (og derav mindre "brukbar" som sådan, men ikke enklere). Og en av grunnene til at jeg droppet å se mer på den. Det er jo det motsatte av det du sier.

Det er slik jeg og alltid har oppfattet den :) 

Jeg vil absolutt ikke si at den har mindre drifter (kommer jo sikkert an på hvordan man definerer drifter også), men den er nok mindre skarp. Og ifht Rottisen så er den jo en del treigere, men jeg regner den som mer krevende på visse områder fordi den er vanskeligere å motivere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lunatic skrev:

KOen er nok i en helt liga. Det kan vi nok være enige i. De har jeg absolutt ikke erfaring med, men utifra det jeg har hørt, og de to jeg har møtt så er ikke det en rase jeg vil ha i hvert fall :P

Jeg synes ikke de er ekstremt voktete, misforstå meg rett, men det er mye vokt der. De vokter hagen, de vokter hjemme, de vokter gjerne en del om man går tur på kveldstid. Vår var kjempesnill og søt han, men han var utrolig kjapp på avtrekkeren om det var noen som tok i døra, om det var noen som gikk inn på gårdsplassen vår eller om det ringte på. Heldigvis var det greit å stoppe når man gikk fram og "godkjente" at personen utenfor var ok. De skal jo passe på, men jeg har full tiltro til at han ikke hadde gjort noe om det kom inn noen. (så sant de ikke var unormale i kroppsspråk). 

Ja, KOen ER som du skriver i første innlegget ditt (og naturlig nok ikke en rase for de fleste). Grosseren er ikke sånn. At de er kjappe på avtrekkeren med å varsle er jo ikke noe rart, det er en vakthund. Bjeffing og skremming av både innbruddstyver (som man vil skremme) og postmenn (som man helst ikke vil skremme) har jeg jo nevnt. 

Akkurat nå, simira skrev:

Så rart. Det jeg har lest tidligere, av rasefolk, er at den har mer vokt enn rottweileren, men mindre førerorientert (og derav mindre "brukbar" som sådan, men ikke enklere). Og en av grunnene til at jeg droppet å se mer på den. Det er jo det motsatte av det du sier.

At de er mindre førerorienterte stemmer nok, og hva som er enkelt kommer jo an på hva man snakker om. Enkel å eie i hverdagen, enkel å tilfredsstille er ikke det samme som enkel å konkurrere med. 

Jeg vet ikke hvordan ståa er med rottweileren nå, det er så mange av dem og så mye ymse oppdrett. Før sa jo folk at man kom inn i et hus med en rottweiler i, men ikke ut. Jeg har vel ikke inntrykk av at de vokter så mye så lenge eier er med, men er desto mer alvorlige hvis de først gjør det. Rottweileren har nok mer mot, mer kamplyst, mer jakt og mer av det meste. Hadde jeg kjøpt rottweiler i stedet og behandlet den helt likt som jeg har gjort med grosseren, samt gitt like mye stimuli og tur, så tror jeg at jeg hadde manglet litt tapet, for å si det sånn. 

Akkurat nå, Polfarer skrev:

Kan det være ganske store forskjeller på linjene?

Har møtt noen her nede og to av dem (halvsøsken) har mye vokt og er ganske slik Lunatic beskriver, mens den ene hannen er en av de mest behagelige hundene jeg har møtt. Han går overens med alt og er bare snill og god :) 

Selvsagt er det det, vi har jo bare et lite antall her i landet, men jeg går utifra de vi har her og i Sverige. Men det samme er tilfelle hos rottweileren (og mange andre raser) også, jeg ville ikke kjøpt ungarsk rottweiler og forventet å få det samme som hos en norsk oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord, så får man det man handler av linjer ;) 

 

missforstå meg rett, det hadde vært greit å ha en hund som bjeffa litt grovt når det kom noen hit. Jeg bor alene og har hatt en del ekle opplevelser :P (jeg er ikke redd da, særlig ikke nå som jeg har fått meg machete til tur :lol:

Men rottweiler er jo bjeffete de også :P 

vanskelig å se ann en rase man aldri har sett :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Kristin_nord skrev:

Med andre ord, så får man det man handler av linjer ;) 

 

missforstå meg rett, det hadde vært greit å ha en hund som bjeffa litt grovt når det kom noen hit. Jeg bor alene og har hatt en del ekle opplevelser :P (jeg er ikke redd da, særlig ikke nå som jeg har fått meg machete til tur :lol:

Men rottweiler er jo bjeffete de også :P 

vanskelig å se ann en rase man aldri har sett :( 

Det er som sagt treff flere ganger i året på flere steder. Og så pleier det å være noen på utstilling, og så bor det jo noen litt her og der med rasen som det går an å treffe. :) Hvis du melder deg inn i grossergruppa på fb, så er det sikkert en smal sak å få ordnet et møte eller tre. 

Jeg var med på vårslepp før jeg bestemte meg 100% for grosser, det var en fin erfaring. :) 

https://www.facebook.com/groups/400243860028047/?ref=ts&fref=ts

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Argyr skrev:

Det er som sagt treff flere ganger i året på flere steder. Og så pleier det å være noen på utstilling, og så bor det jo noen litt her og der med rasen som det går an å treffe. :) Hvis du melder deg inn i grossergruppa på fb, så er det sikkert en smal sak å få ordnet et møte eller tre. 

Jeg var med på vårslepp før jeg bestemte meg 100% for grosser, det var en fin erfaring. :) 

https://www.facebook.com/groups/400243860028047/?ref=ts&fref=ts

Ja, eller låne av oppdretter da som gjerne ville låne bort i sommer :) da hun skulle på ferie :P passer fint :innocent: For da blir man jo ikke bikkjesjuk... Men hun var veldig åpen. Derfor jeg spør her inne for hun ga meg motsatt bilde av rasen enn hva google gjorde - google ga meg litt bakoversveis :P

1 minutt siden, Pringlen skrev:

Jeg skal ikke skryte på meg noen egentlig erfaring med rasen, men har møtt noen individer. Og de var supertrivelige. Litt labradoraktige. Faktisk langt hyggeligere enn sine langhårede "søskenbarn". (det lille jeg har sett av rasene, da)

Spennende.. Oppdretteren sa Rottweiler uten rottweiler inni. hehe. Så jeg ser jo egentlig for meg en skikkelig rolig klump ! men jeg tar sikkert litt feil :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

Ja, eller låne av oppdretter da som gjerne ville låne bort i sommer :) da hun skulle på ferie :P passer fint :innocent: For da blir man jo ikke bikkjesjuk... Men hun var veldig åpen. Derfor jeg spør her inne for hun ga meg motsatt bilde av rasen enn hva google gjorde - google ga meg litt bakoversveis :P

Spennende.. Oppdretteren sa Rottweiler uten rottweiler inni. hehe. Så jeg ser jo egentlig for meg en skikkelig rolig klump ! men jeg tar sikkert litt feil :icon_confused:

Er alltid lurt å hilse på flere individer, gjerne fra flere oppdrettere, men det er jo en flott mulighet! :) Google er ikke alltid helt til å stole på, hverken med den ene eller den andre rasen!

Jeg synes jeg har en rolig klump, og det er en unghund på 10 mnd. Jeg kommer på at jeg har unghund sånn av og til, f.eks. når hun blir helt døv fordi det kommer noen hun kjenner og så spretter opp og skaller dem i nesa når hun skal hilse.:hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Argyr skrev:

Er alltid lurt å hilse på flere individer, gjerne fra flere oppdrettere, men det er jo en flott mulighet! :) Google er ikke alltid helt til å stole på, hverken med den ene eller den andre rasen!

Jeg synes jeg har en rolig klump, og det er en unghund på 10 mnd. Jeg kommer på at jeg har unghund sånn av og til, f.eks. når hun blir helt døv fordi det kommer noen hun kjenner og så spretter opp og skaller dem i nesa når hun skal hilse.:hyper:

da synes jeg du kan komme hit på besøk så jeg kan hilse på :P du bor jo ikke sååååå langt unna :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kristin_nord skrev:

da synes jeg du kan komme hit på besøk så jeg kan hilse på :P du bor jo ikke sååååå langt unna :P 

Jeg har ikke lappen eller bil, så jeg farter ikke så mye rundt dessverre. Hender jeg er i Sørum eller på Eidsvoll. Du må gjerne komme hit og hilse på, da. :) Eller så er det som sagt grossere å treffe på en del utstillinger.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Argyr skrev:

Jeg har ikke lappen eller bil, så jeg farter ikke så mye rundt dessverre. Hender jeg er i Sørum eller på Eidsvoll. Du må gjerne komme hit og hilse på, da. :) Eller så er det som sagt grossere å treffe på en del utstillinger.  

jeg har heller ikke lappen eller bil :lol: enda hvertfall ! Jobber iherdig med saken etter å ha sitti sykmeldt i over ett år og kjeder gørra ut av meg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Kristin_nord skrev:

jeg har heller ikke lappen eller bil :lol: enda hvertfall ! Jobber iherdig med saken etter å ha sitti sykmeldt i over ett år og kjeder gørra ut av meg :lol:

Da blir det vanskelig, gitt! Da ville jeg satset på en NKK-utstilling, evt. hørt om det er noen inne på gruppa som kunne svingt innom deg. :) Hvis det ikke haster, så kommer det jo muligheter. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Argyr skrev:

Da blir det vanskelig, gitt! Da ville jeg satset på en NKK-utstilling, evt. hørt om det er noen inne på gruppa som kunne svingt innom deg. :) Hvis det ikke haster, så kommer det jo muligheter. :) 

hehe, ja ! :P driver å tar den da så forhåpentligvis så dukker den opp snart :P jada, muligheter er det massevis av :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg var på en hundemesse her i Tyskland i helga, hvor jeg traff Appenzeller og GSS for første gang. Nå er vi relativt solgt, mannen min synes Appenzeller var amazing, mens jeg synes GSS var amazing. Vi er allerede invitert på besøk hos oppdretter, men siden mannen min reiser bort i 3 måneder ganske snart, så drøyer det enda noe med besøker. Har lyst å lese meg opp inntil da. Kjekt å ha interesse for en alpehunderase som er svært sjelden i Norge - når man nå engang bor i kontinentale Europa. Oppdretter sa hun ofte har interessenter fra Norge som tar kontakt, men at det er slitsomt med karantenetiden. Føler jeg sitter på en skattekiste :P

For oss står det nå seriøst mellom Labrador og GSS/Appenzeller - men jeg har en del tanker.

For det første, er det noen med *førstehåndserfaring* fra Appenzeller OG GSS? Appenzeller er en mye mye mindre hund, som fint kan løpe ved sykkelen. En mer varslende, mer "utadvent", mer krevende hund (aktivitetsmessig). GSS'en er mer innesluttet, en slags oksen ferdinand. Kort oppsummert hva jeg har fått med meg (med mye, mye mer nyanser, men gidder ikke skrive såååå mye :P ). Jeg føler at Appenzelleren er mer agil og hopper enklere ut av bilen, mens GSS'en må jeg lempe på til jeg får isjas :lol: Men Appenzelleren var jo mindre enn en Labrador... :fear:

Så, deretter typespesifikt mot Großer Schweizer (ping @Argyr )

*Separasjonsangst - er det mye arbeid og/eller er det et seriøst problem? Er det type Welsh springer spaniel-nivå?
*Vokt - er det mye arbeid man må legge ned, eller er det bare "fornuft"?

*(vet ikke hvorfor punktet hoppet ned, OCD-vondt) er de alle veldig "mastiff" i bygningen? Mange bilder jeg ser, har GSS'er med lite bakbeinsvinkler. Dette minner meg mye om dogos, og jeg synes det er direkte schtøgt. Vil helst ha hund med bakbeinsvinkler. De hundene vi møtte på messa hadde derimot bakbeinsvinkler, så jeg ble litt forvirra når jeg gikk på google'ainen.

*Sikler de mye?

Jeg vil ha en Labrador med litt vokt i seg, da jeg - når den tiden kommer - er en mor som sitter alene med barn og stort hus + gårdsplass alene 8 mnd i året. Men jeg vil allikevel at hunden skal godta at barnas venner kommer inn på gårdsplassen. Labrador er å sette penga på konto i banken med 0,05% rente. Trygt, men gir ikke så mye mer. Føler vi kanskje kan få ENDA mer tilbake ifht vårt behov med en av de to sennenhundene. Ellers alt av info, kuriositeter og andre ting jeg ikke har tenkt på i farta mottas med glede :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener det er en et sted i landet som har hunder av begge rasene, men husker ikke lengre hvor/når jeg var i kontakt... Selv liker jeg appenzelleren veldig godt, men skeptisk pga vokt og at den skal være mer krevende. GSS-en skal jo også ha en del vakt, selv om jeg har inntrykk av at frøkna til Argyr ikke er den verste der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...