Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden begynner å bli gammel- bekymringer


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Gamle hunder er best! Vi vet ikke hvor lenge vi har dem, uansett. En ung toller kan dø av meningitt, en supersprek Tinka kan plutselig få kreft og med nød og neppe overleve fjerning av 450 gram svulst som hadde kapslet inn og ødelagt en nyre (sann historie :sleep: ), en golden kan bli skutt på sitt eget gårdstun, så hvorfor ikke glede seg over hver eneste dag man har med sin firbeinte venn :heart: 

Det er så koselig å ha en halvdøv gammel hund som lunter sånn ca ti meter i forveien og vet hvor vi skal, vet hva som forventes ved møter av folk og dyr, snur seg når du roper på den med et: "Hæ, drit i å mas, jeg vet at vi skal til venstre." Du bare smiler og ser inn i øynene på den kloke gamle skrotten og vet at hun kjenner deg ut og inn og ingen av dere trenger å si noe mer. Det er kjærlighet, det :heart: 

Så vet vi at det er begrenset holdbarhet på hunden, men ikke let etter alderdomstegn. De dukker opp av seg selv. Nyt pensjonisttilværelsen og jammen meg er utsikten like fin fra høyden som ligger to kilometer inne i skogen som den som ligger to mil unna, sånn når man ikke orker de lengste turene lenger :)

 

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er varga bare 6 enda da, men blir 7 i år, har ikke tenkt tanken enda på at hun begynner å bli gammel, eller godt voksen. Og mest sannsynlig så er hun jo enda bare halvveis i livet så det er jo antagelig lenge til man trenger å tenke på slikt som aldersrelaterte problemer  :) Jeg tror nok at så lenge hun virker fresh og fin så kommer jeg nok ikke til å tenke så mye på det, ikke når hun blir eldre heller. Og at de blir litt roligere og slikt er også greit, men når de begynner å skrante å få problemer og man ser at det går raskt nedover, da blir det nok litt vanskelig. Gruer meg til den dagen :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt største ønske er at de en dag bare ikke våkner igjen, mett av dage og uten noen store problemer :) Men jeg tror det kun vil skje med Trym, han kommer nok til å sovne inn i senga vår iløpet av natta. Hvis jeg må avlive Tuva er jeg stygt redd for at jeg kan la det gå for langt, og jeg håper at mennesker rundt meg og dyrlegen kan fortelle meg når nok er nok! Vigdis tror jeg desverre ikke blir pensjonist, så vi skal kose oss så lenge det går!

Æsj, liker ikke å tenke på det her jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna er jo bare 6-ish, men jeg stressa nylig som pokker når hun fikk store kuler på siden av halsen (spyttkjærtelstein faktisk) siden jeg krisemaksimerte totalt og tenkte det måtte være kreft...

Hun har blitt mye mer voksen de siste par årene, men siden jeg tenker at hun sikkert blir hvertfall 15 år gammel har hun fortsatt lenge igjen :)  

Men jeg er superredd for å ikke "se" sykdomstegn/smertetegn og trekke ting for langt/ikke gi lindring der det behøvs, jeg vil heller være stressa hønemor enn å la min hund gå gjennom en fæl. langdrygd siste tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, jeg bekymrer meg. Rocky er 9 nå, men han kan enda ha flere gode år igjen. Siste året har det dog dukket opp en del fettklumper, er en viss risiko at i hvertfall den ene kan bli kreft da den er litt annerledes enn de andre. Dyrelegen ville ikke legge ham i narkose for å ta biopsi da, iom han responderte så dårlig på narkosen forrige uke under tannrens. Så her er det bare å følge med og se om det vokser eller endrer seg på noe vis. 
Han har også bilyd på hjertet, så jeg kjenner det hver gang han lager noe som ligner på host, da kommer det en liten stemme. "Er det hjertet som har blitt dårligere nå?" 
Og så er det jo ryggen/bakparten som har noe diffust noe. 

Og ikke minst, så har han blitt så grå, føler han blir gråere i ansiktet for hver dag som går. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal innrømme at jeg har begynt å følge litt ekstra med på Willy de siste månedene. Han blir ikke 8 før i mai, men jeg synes han bar blitt litt mer gubbete i det siste. OK - han er fortsatt veldig Willy, men han er Willy på en mer gubbete måte liksom. Han er ikke like smidig lenger, og har blitt "tettere" i kroppen på et vis. 

Akkurat nå ligger han f eks helt utslått på gulvet her etter et besøk hos veterinæren der vi har røntget diverse ledd på ham for å forsøke og finne ut av hvorfor han halter så veldig noen skritt hver gang han reiser seg etter å ha ligget stille en stund. Jeg har ikke sett at han har skadet seg på noe vis, men har hatt en magefølelse på at det har vært noe med kneet hans. Veterinæren kjente på ham og konstaterte at hun også mente det var kneet som var vondt - det var muligens noe tykkere enn det andre, og han ynket seg litt når hun klemte og strekte. Røntgen viste ingen forkalkninger eller annet grums heldigvis, så nå blir det båndturer og Rimadyl en stund framover. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til forrige hunden min som ble litt over 12 år bekymret jeg meg veldig lite. Nå bekymrer jeg meg derimot mye. Hjelper ikke at de to hunde vennenne til frøkena mi som var jevngamel kun et par  mnd eldere måtte avlives i løpet av kort tid nå nylig. Det er så fryktelig mye galt som plustelig kan hende føler jeg. Dessutten fjernet hun nettopp en kreftkul håper virkelig ikke den kommer tilbake. Tross spondylose og en vondt forfot er hun  fryktelig sprek og i god form da blir 10 år til sommeren :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja hver dag tenker jeg på det min blir 11 år i mars. Hun er jo veldig sprek igår var hun med og gikk en skitur på 1 mil. Men tidligere i vinter i en kulde periode opplevde jeg at hun falt om på tur og jeg trodde at hun kom til å omkomme i armene mine. Helt forferdelig hun fikk problemer med pust og hun skalv som bare det. Etter det har jeg ikke klart å slappe av ordentlig. 

Men hun løper jo og herjer med yngstemann i full fart. Jeg har fått beskjed om å ikke gå og tenke på det som skjedde tidligere i vintermen lev i nuet. Men det er lettere sagt en gjort hun er min første hund og vi er sjels venner. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder skal leve til de er i alle fall 20 år.
så er lenge igjen til de stryker med, det har de lovet;)

eldste mi er 10 nå, hun er blitt mer grinete med årene, men tenker ikke på at hun er en gammel hund enda. dachsen kan holde seg sprek lenge den, og bortsett fra at hun sliter med tannsten, er hun i fin form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bekymrer meg masse. Siden hun ble 10 har jeg vært så utrolig mange ganger hos dyrlegen, mistenkt både det ene og det andre, kun for å få beskjed om at alt er fint.  Livredd for at noe som kan oppdages tidlig og behandles skal bli ignorert. 

Det året hun ble 10 var jeg ganske hysterisk. Flere ganger hos dyrlegen, og grein bare tanken om avlivning eller sykdom meldte seg. 

Skjerpet meg litt etter det, og har prøvd å tenke at jeg må konsentretre meg alt jeg kan for å kun nyte den tiden vi har sammen, for jeg vet aldri når det er slutt, dagen kan komme når som helst. Hun er 12 og et halvt snart. Vært frisk og sprek og aldri merket alderen hennes før nå i høst, i oktober da hun ble akutt syk, og så frisk av seg selv. Men det er noe med bakbena hennes vi ikke har funnet ut av, det ene bakbenet hinker hun på av og til men har ikke sett noe på røntgen. Hun er ikke like sprek lenger og det merkes. Jeg prøver å ikke tenke på det, og tenker at jeg må ta henne mer på steder hvor hun kan løpe i terrenget, da er hun seg selv. Er når hun traver at hun går rart. Mye passgang. Men hun ser ikke ut til å ha vondt. 

Tenker bare at alle øyeblikk sammen må nytes og ikke bruke den siste tiden på å bekymre meg. Det skal være en fin tid. <3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjett om! Venus er snart 13, hun er døv, ser dårlig, litt stiv i kroppen. Men nå har hun også begynt å drikke mer vann, så mistenker nyresvikt. Hun har jo operert bort livmor og eggstokker. Hun er en hund som ligger inntil meg på hodeputen min hver natt. Viker aldri fra min side. Gud, som jeg elsker den hunden. Men jeg vet at de beste årene hennes er tilbakelagt, så ja, jeg kjenner på angsten hver dag. Hver time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes igrunn det tyngste er å vite at den lengste delen av livet hans er tilbakelagt, det er jo heller tvilsomt at han lever 9 år til liksom. Ingen koser bedre en verdens beste Rocke. Tenk å stå opp uten å møte verdens lykkeligste hund? Komme hjem uten at han spretter ned av sofaen og kommer løpende, at han ikke skal ligge ved siden av meg og få kos på de vanvittig myke ørene sine. Nei... jeg er ikke laget for å ha gamle dyr. :no::icon_cry:

Jeg håper og tror at jeg ikke kommer til å dra det for langt når dagen kommer. Jeg har sakt ifra til bl.a søs at hun må si ifra vist hun mener jeg drar det for langt. Er det en jeg har veldig likt syn på dyrevelferd som så er det henne. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Mumle Mu skrev:

Ikke retta spesielt til deg, men det er mange som skriver det samme. Det er ingen sykdom å bli eldre. En operasjon på en eldre innebærer en forhøya risiko, men det er jo en vurdering en veterinær må ta, ikke oss legfolk.

Salo gikk igjennom en veldig omfattende operasjon når han var 12 år, og det ga oss 2 fantastiske år jeg ikke ville vært foruten for alt i verden.

Nei det er klart :)

For min del har veterinær frarådet det samt at de to andre operasjonene han har tatt har fått mye komplikasjoner og han er ekspert til å åpne sting :) I Turbo sitt tilfelle vil det være snakk om å fjerne 15-20 kuler fordelt over hele kroppen, så han hadde egentlig bare endt opp som ett eneste stort sår - og det synes jeg ikke det er verdt å gå igjennom for å muligens kunne beholde han litt lengre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...