Hvordan håndtere bjeffing? Tips!

[henrisch]

Jeg har en liten sheltietispe, som er helt herlig. Hun har alltid vært en forsiktig, men sosial, glad og tillitsfull valp. 
Hun har nå blitt 1 år og hadde første løpetid rundt juletider. Sheltier er jo kjente for å prate, og det gjør min også. Men jeg syns hun har begynt å bjeffe mer nå etter første løpetiden. Før så bjeffet hun på ting som var annerledes og skummelt, men det gikk greit når vi utforsket det. Hun er glad i de fleste mennesker, men noen kan være litt "rarere" enn andre og det reagerer hun også på. Hun er en var og forsiktig frøken, men likevel veldig nysgjerrig. 

Nå, etter løpetid, kan hun bjeffe bl.a. på enkeltpersoner som kommer i skogen. Spesielt har vi et problem med barn. Hun kan bjeffe på barn uten at de gjør noen ting og på avstand. Hun er tydeligvis usikker på barn, og vi har prøvd å jobbe med det. Hun har truffet barn som er trygge med hunder og da går det greit.. men alle andre barn er hun utrygg på. Det går greit å passere barn på gata der det er mye folk, men i skogen er det verre, når det kommer en og en. I tillegg kan hun bjeffe på noen sykler som kommer fort, på akebrett og ski. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal vende henne til dette? Vil tro dette trigger gjeterinstinktet, og at det er derfor hun bjeffer. 

Noen som har noe erfaring med at dette kan gå over ettersom hun blir eldre og kanskje tryggere? Hun er jo generelt ganske trygg, syns jeg, så er merkelig. Og dette med bjeffing går veldig opp og ned. Noen dager er hun eksemplarisk, andre dager er alt skummelt og må bjeffes på. Føler det er litt som natt og dag om det blir en bra dag eller ikke. Inne er hun alltid rolig, slapper av og reagerer ikke på lyder. Heldigvis

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan jobbe med denne bjeffingen? Og om det har gått over med deres hunder? 

[Guest atiram]

det at hunder bjeffer på enkeltpersoner er en kjent sak. det er fordi det er et mål de lett kan peke seg ut.

samme hunden vil nok ikke bjeffe på folk i f.eks ei gågate, fordi det det blir for mange til at de kan peke seg ut et spesifikt mål å bjeffe mot.

 

vår bjeffer startet heller ikke før hun var blitt rundt året. det går i berg og dalbaner her, det eneste jeg kan håpe på nå er at det ikke skal smitte alt for mye over på unghunden.

(vår ble veldig veldig mye mer tryggere på seg selv da vi begynte med litt sportrening. selvtilliten fikk virkelig en boost da)