Gå til innhold
Hundesonen.no

Narkotika- eller nødvendige medisiner?


Guest Vicky

Recommended Posts

Nå i disse dager har det blitt vanligere og vanligere blandt barn og ungdom med medisiner. De såkalte "lykkepillene" er det stadig fler av de yngre som tar. For noen hjelper de, og andre ikke. I statene og til og med i Norge har det vært debatter om dette er riktig å gjøre. Mange Amerikanere mener slike medikamenter har forårsaket dødsfall, og farlige situasjoner som f.eks skytingen på Columbine high i Amerika. Mange mener Ritalinen var med på å få en elev til å skyte sine medelever. I fler slike tilfeller har det vært innblandet Methylphendiater. Tror du det kan være en av grunnene til slike dødsfall og drap?

Mange barn og ungdom blir satt på Methylphendiater. Altså legemiddler som Ritalin, Concerta, osv.. Amfetamin er Ritalinens nærmeste slektning kan jeg nevne, og de har meget like virkemåter.

Syns du det er rett å gi barn og ungdom slike medisiner?

Ville du latt ditt barn bli medisinert med medisiner som inneholder Methylphendiater?

ritalinmag5ea.jpg

otherritalin3jl.jpg

Trykk på bildet for film med skremselspropaganda fra Statene.

hys2uwr7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener leger i Norge er altfor kjappe med å skrive ut AD og andre medisiner mot psykiske plager uten å bygge opp annet støtteapperat som feks BUP/psykolog/psykiater/psyk sykepleier/samarbeid med skole og foreldre.

Det er ingen hemmelighet at man i startfasen på feks AD har økt sannsynlighet for selvmord. (Man får mer energi før hodet henter seg opp, ergo mer energi til å gjøre noe med de negative tankene som fremdeles er det, veldig enkelt sagt) Selv har jeg vært gjennom halve Felleskatalogen omtrent (føles i hvert fall sånn), jeg har daglig kontakt med andre som har tatt og tar diverse medisiner mot psykiske lidelser og jeg personlig konkluderer med at det er en for lettvint løsning.

Det er som regel en grunn til psykisk sykdom, det er dette man må ta fatt i før man begynner å medisinere i hytt og gevær.

Såklart, i en god del tilfeller er med's kliss nødvendig og også til enorm hjelp, men når man leser at jeg-vet-ikke-hvor-mange hundre tusen mennesker i Norge går på såkalte "lykkepiller" (kall dem heller likegyldighetspiller) så er det noe feil et sted.

Norsk Psykisk Helsevesen trenger en gedigen make-over, det er i hvert fall klart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med dere to ;)

Synd ingen andre vil si sin mening :P Er et ganske spennende tema det her.

Egentlig glad jo færre som svarer om det betyr de ikke har noen befatning med psykiske lidelser, medisinering osv............. Ingen fortjener å være psyk. Uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig glad jo færre som svarer om det betyr de ikke har noen befatning med psykiske lidelser, medisinering osv............. Ingen fortjener å være psyk. Uansett.

Men alle kan ha en mening, og si hva de ville gjort hvis de stod der med avgjørelsen selv. Har hatt debatt om det på skolen, og selv om folk ikke tar medisiner og har problemer har de klare holdninger til dop, medisiner og legebehandlig ;) Bare syns det hadde vært artig å se hva alle andre syns om f.eks filmklippet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg kan si at jeg er enig med dere begge..

Jeg vet om en som fikk diagnosen paranoid psykose..Blei innlakt på spsykriatisk i noen dager for så å bli utskrevet med en pose "piller" .personen gikk på disse i noen mnd og virket svært syk..Slutta med pillene og ble helt frisk..Bare et eksempel på feilmedisinering og dårlig oppfølging..

Men mange mennesker må ha slike medisiner for og være frisk, og da er det jo bra at de finnes..Viktig å ikke se ned på personer som MÅ bruke slike medisiner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener leger i Norge er altfor kjappe med å skrive ut AD og andre medisiner mot psykiske plager uten å bygge opp annet støtteapperat som feks BUP/psykolog/psykiater/psyk sykepleier/samarbeid med skole og foreldre.

Veldig enig. (Selv om dette ikke akkurat er et typisk norsk fenomen. Og i Norge er det faktisk ikke så mange leger som har tillatelse til å skrive ut ritalin.)

Men jeg ble provosert av videoen det var linket til i startinnlegget. Den var på grensen til regelrett feilinformasjon. Når det gjelder bruk av ritalin kom det ikke frem at forskjellen på doseringen i den medisinske behandlingen og i et amfetaminmisbruk er ganske stor. Et barn med AD/HD eller narkolepsi tar 5-10 meg ritalin om dagen (mener milligram, men programmet her liker å "rette" m g til meg...) . En brukerdose for en amfetaminmisbruker er mellom 50-150 meg eller mer. Det blir som forskjellen på å drikke 1 kopp kaffe eller 10-30 kopper kaffe på styrten. Du kan selv tenke deg forskjellen i effekten! Og når vi tar med i beregningen at amfetamin er sterkere enn ritalin kan vi legge til noen kopper kaffe til. Hvis du prøver å ruse deg på 5-10 meg ritalin, kommer du til å bli veldig skuffet. Sier ikke at det bare er å bruke ritalin i hytt og pine. Det er selvfølgelig noe som kun må benyttes i spesielle tilfeller. Og man vet også lite om langtidseffektene ved bruk hos barn. Men jeg må også legge til at så små doser med ritalin eller amfetamin faktisk har mindre bivirkninger enn en god del andre preparater som er helt vanlige og aksepterte, men som ikke har like stort potensiale for videresalg/misbruk.

Jeg er mer skeptisk til forskjellige "lykkepiller". De kan gjøre mye rart med psyken og det er flere bivirkninger. Feilmedisinering med slike piller kan få store konsekvenser.

En annen ting jeg reagerte på i videoen var at det ble fokusert på flere hendelser hvor barn hadde begått grusomme handlinger, og det ble fremstilt som om medisineringen ene og alene var årsaken. Så enkelt er det nok ikke. Det er sannsynligvis mange faktorer som spiller inn her. Medisinering kan være en av dem, men langt i fra hele forklaringen. Hvis disse barna ikke hadde vært mentalt syke i utgangspunktet, ville de nok ikke gått på medisiner. Og slike påstander kan gjøre at barn som faktisk har behov for medisiner, ikke får det fordi foreldrene blir redde for at barna skal gå ut og skyte noen.

Igjen må jeg understreke at jeg ikke er FOR at man skal medisinere i øst og vest. Savner bare en mer nyansert fremstilling i videoen, og litt mer reell kunnskap hos folk flest.

Egentlig glad jo færre som svarer om det betyr de ikke har noen befatning med psykiske lidelser, medisinering osv............. Ingen fortjener å være psyk. Uansett.

Hvis noen lurer er jeg ikke psyk, men j...ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ. Åh, unnskyld ;)

(Og om noen planlegger å bryte seg inn i medisinskapet mitt, vil jeg si at du vil finne så lite av interesse der at det ikke er verdt trikkebilletten for å komme hit. Lag deg heller en kanne med sterk kaffe hvis du trenger en oppkvikker!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men mange mennesker må ha slike medisiner for og være frisk, og da er det jo bra at de finnes..Viktig å ikke se ned på personer som MÅ bruke slike medisiner..

Det er jeg veldig enig i! Men veien burde vært litt annerledes, så folk slipper å være prøvekaniner (gi feks en Manisk depressiv, dvs bipolar, vanlig AD/lykkepiller, og de fleste tilfellene vil gå rett i mani, noe som kan være direkte farlig) Mye fryktelig kunne vært unngått med bedre grunnarbeid og oppfølging fra leger, psyk'er og psyk sykehus. Jeg er evig takknemlig for vitenskapen og at disse tingene finnes så de kan skape en mer tilnærmet normal hverdag, stabilitet og trygghet, for psyke mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig. (Selv om dette ikke akkurat er et typisk norsk fenomen. Og i Norge er det faktisk ikke så mange leger som har tillatelse til å skrive ut ritalin.)

Men jeg ble provosert av videoen det var linket til i startinnlegget. Den var på grensen til regelrett feilinformasjon. Når det gjelder bruk av ritalin kom det ikke frem at forskjellen på doseringen i den medisinske behandlingen og i et amfetaminmisbruk er ganske stor. Et barn med AD/HD eller narkolepsi tar 5-10 meg ritalin om dagen (mener milligram, men programmet her liker å "rette" m g til meg...) . En brukerdose for en amfetaminmisbruker er mellom 50-150 meg eller mer. Det blir som forskjellen på å drikke 1 kopp kaffe eller 10-30 kopper kaffe på styrten. Du kan selv tenke deg forskjellen i effekten! Og når vi tar med i beregningen at amfetamin er sterkere enn ritalin kan vi legge til noen kopper kaffe til. Hvis du prøver å ruse deg på 5-10 meg ritalin, kommer du til å bli veldig skuffet. Sier ikke at det bare er å bruke ritalin i hytt og pine. Det er selvfølgelig noe som kun må benyttes i spesielle tilfeller. Og man vet også lite om langtidseffektene ved bruk hos barn. Men jeg må også legge til at så små doser med ritalin eller amfetamin faktisk har mindre bivirkninger enn en god del andre preparater som er helt vanlige og aksepterte, men som ikke har like stort potensiale for videresalg/misbruk.

Jeg er mer skeptisk til forskjellige "lykkepiller". De kan gjøre mye rart med psyken og det er flere bivirkninger. Feilmedisinering med slike piller kan få store konsekvenser.

En annen ting jeg reagerte på i videoen var at det ble fokusert på flere hendelser hvor barn hadde begått grusomme handlinger, og det ble fremstilt som om medisineringen ene og alene var årsaken. Så enkelt er det nok ikke. Det er sannsynligvis mange faktorer som spiller inn her. Medisinering kan være en av dem, men langt i fra hele forklaringen. Hvis disse barna ikke hadde vært mentalt syke i utgangspunktet, ville de nok ikke gått på medisiner. Og slike påstander kan gjøre at barn som faktisk har behov for medisiner, ikke får det fordi foreldrene blir redde for at barna skal gå ut og skyte noen.

Igjen må jeg understreke at jeg ikke er FOR at man skal medisinere i øst og vest. Savner bare en mer nyansert fremstilling i videoen, og litt mer reell kunnskap hos folk flest.

Hvis noen lurer er jeg ikke psyk, men j...ZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZZ. Åh, unnskyld :P

(Og om noen planlegger å bryte seg inn i medisinskapet mitt, vil jeg si at du vil finne så lite av interesse der at det ikke er verdt trikkebilletten for å komme hit. Lag deg heller en kanne med sterk kaffe hvis du trenger en oppkvikker!)

Helt enig. Selv er jeg ikke imot disse legemiddlene, men jeg er imot det når det skrives ut uten ordentlig vurdering.

Selv går jeg på både lykkepiller og Ritalin og Concerta(på resept selvsagt). Ulempen er å få sove etterpå, og da har jeg på en måte blitt nødet til å i tillegg ta en sovemedisin. Det er med på å bedre hverdagen betydelig for meg og de rundt. Ikke minst lærerne får en mye lettere jobb. Jeg ser forandring fra den første dagen jeg begynte på Concerta og Ritalin. Positiv forandring, og mye lettere dager. Nå er det mye lettere å ta en dag av gangen. Hvis noen sa til meg tidligere: "du må prøve å ta en dag av gangen", da ble jeg helt urolig, og jeg ble bare mer ukonsentrert og redd for fremtiden. Det er deilig å funke normalt som dere andre! :P

Min mening:

Det er greit å skrive ut medisiner når det observeres nøye av en lege(og andre rundt), og medikamenter må ikke skrives ut uten en ordentlig vurdering. Jeg ser så mange tilfeller hvor f.eks ritalin blir skrevet ut til en som ikke trenger det, og til barn som selger det videre til klassekamerater og andre. Trist er det rett og slett... Og jeg personlig syns den videoen er litt vel dramatisk, men mye er sant.

Jeg tenkte dere andre her kunne se på det filmklippet, også kunne vi reflektere litt, og kanskje diskutere noen ting. Det er jo tross alt en sak som anngår ALLE enten vi vil det eller ikke. Og alle har en mening om emnet. Det er helt klart mange ting i samfunnet som burde vært avdekket. Men husk nå alle dere her! At de aller fleste leger gjør en kjempegod, og ansvarlig jobb! :P Og medisinene er viktig for at mange sin hverdag skal funke. Tenk på foreldrene til barn/ungdom med sterk ADHD. Når det uler som verst der er det ikke lett å være forelder, søsken eller lærer.

Det blir stadig vanskeligere å være ungdom, og jeg tror det beste man kan gjøre er å ha et godt forhold til de folka rundt, og prøve å se livets lyse side i hver eneste situasjon :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vipsen skrev:Jeg mener leger i Norge er altfor kjappe med å skrive ut AD og andre medisiner mot psykiske plager uten å bygge opp annet støtteapperat som feks BUP/psykolog/psykiater/psyk sykepleier/samarbeid med skole og foreldre

Har faktisk lyst å kommentere dette litt... Har selv en sønn som har "gått igjennom apparatet" og er ikke helt enig med deg...

var først når vi etter mange tunge år kom inn til et kompetansesenter at han/vi fikk hjelp. Før dette hadde han gått både hos PPT og BUP.

han fikk da prøve Ritalin, og må bare si at det var en helt annen gutt... Men det største problemet vi hadde var faktisk skolen... Null tiltak og null hjelp for å bedre kvardagen hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vipsen skrev:Jeg mener leger i Norge er altfor kjappe med å skrive ut AD og andre medisiner mot psykiske plager uten å bygge opp annet støtteapperat som feks BUP/psykolog/psykiater/psyk sykepleier/samarbeid med skole og foreldre

Har faktisk lyst å kommentere dette litt... Har selv en sønn som har "gått igjennom apparatet" og er ikke helt enig med deg...

var først når vi etter mange tunge år kom inn til et kompetansesenter at han/vi fikk hjelp. Før dette hadde han gått både hos PPT og BUP.

han fikk da prøve Ritalin, og må bare si at det var en helt annen gutt... Men det største problemet vi hadde var faktisk skolen... Null tiltak og null hjelp for å bedre kvardagen hans.

men det er da viktig å ha psykolog/psykiater inne i bildet under slik medisinering selv om man får kontakt med et kompetanse senter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antidepressive medisiner setter vel bare problemet i sjakk, menst man må prøve å løse det ved hjelp av andre metoder ( terapi o.l. ) Vil ikke tro at noen med psykiske lidelser blir frisk av å bruke desse medikamentene, det er vel mer et verktøy på veien som er helt nødvendig for mange..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..jeg har en nevø med AD/HD.Det ble det tatt tak i allerede når han gikk i barnehagen slik at han fikk et litt annet opplegg enn de andre barna.Dvs,noen hjalp han med å konsentrere seg ,han fikk jobbe med morsomme korte øvelser når de andre skulle tenge lenge etc.

Og han fikk medisiner som også hjalp.I dag som han er blitt 9 år kan du nesten ikke merke at gutten har AD/HD,mange tror han bare er en aktiv gutt.(han var så ille at han skadet seg selv og andre,han ble hentet med ambulansehelikopter i barnehagen ved en anledning)

Selvfølgelig har søstern mått hyle høyt for å få det til men i det store og det hele kan man si at den gutten har fått en helt utmerket respons fra både leger og omsorsgarbeidere på sitt problem.

Nå har det vist seg at den yngste gutten på 3 år sannsynligvis også har AD/HD (og folk lurer på hvorfor jeg ikke vil ha barn?),men han lever i det samme miljøet og har det samme støtteapparatet rundt seg så man regner med at det og vil gå bra til slutt..

Jeg tror heller ikke jeg har møtt eller hørt om (bortsett fra igjennom media)noen barn som har fått utlevert slike type medisiner uten å behøve dem.Jeg tror systemet stort sett fungerer greit jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes nå du har fått litt svar på dette jeg Vicky... er vel gjerne noe ikke alle vil si sin mening om.. :)

tja... det er et litt rart tema, med maaaaaange meninger om for å si det mildt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Intressant tema. :)

Jeg er i utgangspunktet spektisk til "skolemedisin".. Jeg bruker naturmedisin så sant det lar seg gjøre, fordi jeg tror det er snillere mot kroppen (som regel! Men for all del, jeg tror på ingen måte naturmedisin ikke kan være farlig.. finnes jo en del urter bl.a som ikke er så snille mot nyrene osv)

Men noen ganger har man ikke så mye valg enn å ty til skolemedisiner... Og må man så må man. Ser ingen grunn til å gå å ha det vondt (det være seg psykisk eller fysisk) hvis man kan få hjelp i medisiner.

Går selv på antidepressiva (etter å ha prøvd naturmedisin), og finner stor hjelp i dette.

Edit: Glemte noe. :)

Når det gjelder sterkere saker, som er "i slekt med" medikamenter som blir sett på som narkotika her til lands, så mener jeg at så lenge det får tett oppfølging av en lege som vet hva hun/han driver med, er ok. Så lenge man ikke blir avhengig, får altfor kraftige bivirkninger eller lignende ser jeg ingen grunn til å la være, så lenge man kan få hjelp av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som dere andre skriver over her med at mange Leger skriver ut slike lykkepiller og piller gjennerelt alt for fort her i norge... Det er dumt..

Når det gjelder lykke pille på unge.. joa.. jeg synes det er greit for desom trenger det.. MEN ikke uten oppfølling. Og må ha ordenlig vudering på at de trenger det..

Hørt om mange som ikke har tålt det.

Sånn personelig synes jeg det er TRIST.. Har en ungere person i familien som har fått diagnosen Deprimert. Vedkommende har nå starter på slike Lykke piller greier.. jeg får klump i halsen. Tenker på nei.. en 12 åring skal ikke gå rundt å være slik deppa.. En 12 åring må få slippe å ha slike følelser.

:(

Det er kanskje førelsen at jeg vet hva personen går gjennom. Ikke måten med at han går på lykke piller. for det har jeg aldri gjort.

Det siste ble litt off topic men bare kom ut gitt.. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som jeg igrunn synns er skumlere enn kjappe leger, er hva vi lærer om slike ting på skolen. I kapitelet om narkotika og såkalte narkotiske legemidler, var det flere i klassen som påpekte at de ikke ville lese pensumet, for det gav dem faktisk lyst til og begynne med stoff osv! jeg reagerte selv på dette. Dette i 9-10 klassebøker! :( satt faktisk der å tenkte da jeg leste om E og heroin at dette kan da vel ikke være så farlig som alle skal ha det til? det skremte meg fra å lese de sidene i boken hvertfall. helsesøster måtte faktisk komme innom klasserommet og forklare nok en gang hvor farlig dette er. folkk hadde gått fra innstillingen om at dop er domt, og ødeleggende, til å tru at dop er spennende etter det kapitelet. skummelt!

Ellers enig i at leger ofte er for kjappe med slikt. Virker som de ofte bruker det somn enn lettvintløsning for å spare tid..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...