Gå til innhold
Hundesonen.no

Har hunden din en sykdom? Se om du kan klage


Recommended Posts

Skrevet

Du kan få stor erstatning etter helseplager eller avlivning av hunder og katter.

Hunder som brødristere

- Fra lovens side, er det noen forskjell mellom å kjøpe en brødrister og en hund?

- Nei, det er det ikke. Det kan være litt vanskelig for folk å forstå, for man tenker ikke på dyr som ting, sier Halsos i Forbrukerrådet. 

Konseptet er enkelt: Det du kjøper skal møte forventningene. Om en hund har helsemessige plager selger burde vite om, må dette opplyses om på forhånd.

Har ikke det skjedd, kan du reklamere – akkurat som på en brødrister. Dessuten kan du ha krav på erstatning for medisiner, spesialfôr og veterinær.

Handler du av private, får du etterkjøpsloven to års reklamasjonsrett, også på dyr. Handler du av profesjonelle, gir forbrukerkjøpsloven deg fem år. Men de vanlige reglene om forventet levealder gjelder også for dyr, så at en gullfisk ikke får feire sin femte bursdag er ikke en reklamasjonssak. 

Skrevet

Tror det har vært noen saker på det i Sverige, bla på en rasekatt som hadde dårlig temperament og det sto i rasebeskrivelsen at de var snille katter. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Tror det har vært noen saker på det i Sverige, bla på en rasekatt som hadde dårlig temperament og det sto i rasebeskrivelsen at de var snille katter. 

:teehe:

Jeg har jo fått erstatning for min elskede, defekte hund, i form av den vesle kråka av ei lillesøster. :heart: Men jeg foretok ikke akkurat noen offisiell reklamasjon, jeg blei bare skikkelig bra behandla av oppdretteren min.

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:



Men de vanlige reglene om forventet levealder gjelder også for dyr, så at en gullfisk ikke får feire sin femte bursdag er ikke en reklamasjonssak. 

OT: Det er morsomt, for gullfisk har ingen problem med å bli godt over 10 år, så lenge de får det de trenger :sleep: (men her ligger jo problemet for det meste hos eiere som har dem i bolle...)

 

On topic: Det står "om en hund har helsemessige plager selger burde vite om". Det er jo en diskusjonssak hva man burde vite om og ikke. Gener er ikke så lett at man kan forutse alle plager og sykdommer en hund potensielt kan få.

Om de holder unna informasjon om kjente sykdommer på linjene så er det jo en annen sak. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg ser av sakene de lister på slutten at det er noe variabelt hva utslaget blir hvis man reklamerer. En kat med FIP fikk ingenting, mens en annen fikk en erstatning til langt over kattens innkjøpspris. Det blir jo litt håpløst hvis man ikke engang aner hva man skal forvente et utfall blir...
Ser de er ganske konsekvente på kryptorchide da.

Skrevet

Jeg syns sammenligningen er søkt. "Hunden din er en brødrister". Vel, nei. Hadde brødristeren min dobla eller tredobla sin størrelse det første året jeg hadde den, så hadde jeg blitt skremt. Hadde jeg måtte ha den med ut på sosialisering eller oppdratt den, eller vaksinert den, eller brukt den og stelt den hver dag, så hadde jeg blitt skeptisk. Selv om jeg skjønner greia med å gi igjen for feil og mangler, så er ikke hunder ting. Det er levende vesner, som skal utvikle seg - for hadde ikke en valp forandret seg det første året (pluss andre og noen ganger tredje og fjerde året), så hadde det vært noe skikkelig galt med den. 

Jeg har ymse garantier i kjøpekontrakten, så jeg slipper forhåpentligvis noen krangler om hva valpekjøpere skal ha igjen om det skulle komme noen feil og mangler. Dukker det opp feil og mangler som ikke er dekket i kontrakten, får jeg håpe vi blir enige uten å måtte ta det via forbrukertvistutvalget. 

Men jeg er enig med @Snøfrost, det er ikke spesielt konsekvente, disse dommene deres. Da er det vanskelig å forholde seg til forbrukertvistutvalget. Engelsk bulldog fikk f.eks ingenting igjen for vannhode, jeg syns jo det er hakk eller tre mer alvorlig enn kryptorkisme - det er tross alt noe de kan leve fint med hele sitt normalt lange liv, liksom. 

Skrevet

Jeg fikk igjen halvparten av kjøpesummen på min da han er krypt. Forventet egentlig ikke å få noe, for vi hadde det ikke i kontrakten.

Han har jo også HD, men det heller forventer jeg ikke å få noe igjen for. Foreldre og slekt har alle med svært få unntak fri, så at dette dukket opp fra "intet" kan jo ikke oppdretter belastes for. Det er bare rett og slett uflaks.

Om oppdretter overlagd lyver/holder tilbake informasjon som er vesentlig med tanke på helse, er det kanskje noe annet.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...