Gå til innhold
Hundesonen.no

En tung tid!


beri77
 Share

Recommended Posts

Jeg  måtte i går avlive min beste venn gjennom 14 år, min elskede Labradorjente. Det værste er at jeg aldri mer får stryke over hennes silkeører, og se henne inn i de kloke øynene og den alltid logrende halen, det er så trist og jeg bare griner og griner. Jeg har hatt ett veldig nært spesielt bånd med henne, (sjelevenner). Hun var min første hund. Jeg har nå 2 andre hunder, og jeg er kjempeglad i de, men det er ikke det samme båndet som jeg hadde med henne, vi var veldig nær. HUn var den aller beste jeg kunne få, og ingen kan erstatte henne. De gjør så sinnsykt vondt! Men de siste mnd ble hun dårligere og mer smerter, hun bjeffet utrolig mye den siste tiden, tror hun prøvde å fortelle oss at noe var veldig ubehagelig. Der var en avgjørelse jeg har brukt mange mnd på å ta. 

Hun har alltid vært redd hos vetrenær , så hun fikk den første sprøyten i bilen,  parkerte langt unna , hun lå i baksetet der det var mykt og godt og jeg satt med henne . Vet var bare inni bilen i noen sekunder for å sette sprøyten og hun skalv da hun så vet, men så lå hun hodet i fanget mitt og sovnet rolig, ikke noe kvalme eller brekninger, solen skinte på oss og det var fint. Etter ca 20 min kjørte jeg bilen nærmere inngangen og hun ble lagt på trille bord og jeg ble spurt om å være med inn, men fikk sammenbrudd og sa jeg ville helst hjem. Jeg lurer nå på om jeg burde vært med henne inn til den siste sprøyten. Er hundene bevisstløs eller får de med seg det som skjer rundt,? det virket jo som hun sov dypt. Har lest om hunder som kjemper imot den siste sprøyten og gisper etter luft og får mye rykninger, noen hyler og.  Nå vet jeg jo ikke hvordan det gikk med henne, er det noen som har erfaringer rundt dette. Sovner virkelig alle stille inn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist at du har mistet hunden din. De aller fleste avlivninger går helt stille for seg. Noen ganger gir de fra seg noen dype pust/gisp, men det er unntaket. Når dette skjer sover hunden dypt, og er ikke bevisst på det som skjer. Jeg spør alltid om eier vil gå etter første sprøyte. Synes ikke at du skal tenke at du burde vært med på den siste. Hunden hadde ikke merket om du var med, så det skal du ikke ha dårlig samvittighet for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så lenge siden det var en tråd her fra en som var helt knust etter å ha avlivet hunden sin å avlivingen ikke gikk fint for seg. Så nei, ikke alle sovner stille inn, men jeg vil jo tro at hunden er bevistløs, men det ser jo ikke noe fint ut for de som opplever det, og bevistløs eller ikke så tror jeg nok alle ville fått ganske vondt i sjela av å se den de er glad i forsvninne på den måten. Det gjør liksom noe med bildet man sitter igjen med. Vondt er det jo uansett, men jeg tror nok alle ønsker at det skal gå så stille å fredelig for seg som mulig, en liten trøst oppe i alt det vonde. Men hunden er bevistløs etter første sprøyte så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for ikke å ha blitt med inn, bedre å beholde alle de fine minnene og trøste seg med :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke orket å bli med inn for den siste sprøyten på mine. Jeg er jo hos de til de sovner, så orker jeg ikke å se selve livet ebbe ut. Klarer det bare ikke. Jeg har sett prosessen for enkelte andres dyr + en kattunge som var min men veldig syk. Har ikke dårlig samvittighet for ikke å ha vært der de siste minuttene når hunden allikevel er bevisstløs og ikke merker min tilstedeværelse uansett.

Er ikke generelt pysete ovenfor sånne ting, men når det gjelder egne dyr så klarer jeg ikke den biten og ser ingen grunn til å skulle presse meg til det. Mens andre vil være der da de føler det er det eneste rette for dem og deres dyr. Ingenting er mer riktig enn det andre slik jeg ser det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer. <3

Å dø er ikke alltid vakkert, og alle sovner ikke stille inn, verken av mennesker eller dyr. Men uansett om hunden din sovnet stille inn eller gispet litt, så skal du vite at hun var helt bevisstløs, og ikke opplevde verken smerte eller andre påkjenninger. Da hun ble fraktet inn på klinikken var hun allerede bevisstløs, og fram til hun fikk den siste sprøyten fikk hun ikke med seg noe av det som skjedde. Kort tid etter at hun fikk den siste sprøyten, sluttet hun å puste. Hjertet sluttet så å slå, og alt var da over.

Det er ingen hunder som "kjemper i mot", det man evt kan se er bivirkninger av bedøvelsesmidlene de får (kramper, lyd, oppkast, skjelvinger mm), men det betyr ikke at hunden har det fælt eller kjenner smerte.

Jeg vil alltid være med mine hunder helt til det siste, men jeg skjønner at det ikke er noe som passer for alle. For noen er det kanskje best å forlate hunden før den får den siste sprøyten, og evt ta farvel etterpå dersom de har behov for det. Det høres ut som du hadde en fin avskjedsstund med henne i bilen, og jeg tror at det er best for deg om du heller tenker på alle de gode minnene du har, i stedet for å gruble rundt avlivingen. <3

Det aller viktigste vi kan gjøre for våre dyr er å la dem slippe når de er klare for det, slik at de slipper å gå med smerter og dårlig livskvalitet, og det høres ut som du tok en riktig avgjørelse når du valgte å la henne slippe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist og høre om at du har måtte ta farvel med hunden din :hug:

 

Vi avlivde begge våre gamle hunder sammen i fjor sommer. Det gikk rolig for seg, de bare sovnet helt stille inn.  Begge var muligens litt mett av dage så det gikk fort.Men fra de begge sovnet i bilen, så var de jo borte..  

Så tror ikke du skal tenke så mye over det, det er ganske traumatisk i seg selv om måtte ta en slik avgjørelse og den er så vond, så det er lett og fokusere på alle detaljene rundt.  Det gjorde jeg også etter avlivingen av mine, hode surret veldig rundt det en god stund. Men det gir seg når følelsene får landet litt, da går sorgene over til minner, selv om man selvsagt kan kjenne på et savn når man husker og minnes. Men det blir bedre og livet går igjen videre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...