Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing inne hjemme


Frustrert.no
 Share

Recommended Posts

Vi har en 12 mnd gammel hund som er med på det meste. Han er alene hjemme når vi er på jobb, og da bruker han hele dagen på å sove. På hytta som vi besøker ofte ligger han bare og døser på gulvet døgnet rundt, uten noe særlig behov for stimuli. Er vi på besøk hos andre, er det rett i sovemodus etter at han har sniffet seg ferdig. Hjemme derimot, er han fast bestemt på å ut på terrassen, og tiden går stort sett med til å bjeffe på terrassedøren. Vi går turer med han, leker med han, trener kommandoer og annen mental stimuli, men så fort godbitene er borte er det på-an igjen med kjefting på terrassedøren. Hvis han taes ut på luftetur på terrassen, er det rett tilbake til bjeffing på døra når han kommer inn igjen.

Han vet jo hva som befinner seg på terrassen, og hva som ikke gjør det. Og han vet at det ikke skjer noe mer spektakulært der ute enn hva det gjør inne. Likevel er det tydeligvis voldsomt frustrerende for han å ikke få lov til å avlegge terrassen nye visitter med hyppige intervaller, og det er hvertfall voldsomt frustrerende for oss å ha en hund som til tide og utide står og kjefter på veggen, når alle andre scenarier, steder, stimuli etc tydeligvis er helt topp. Er der noen som kan ha forslag til hva som foregår i hodet på denne hunden, eller må vi rett og slett bare flytte på hytta for godt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forsøker å varie turene. Løpe tur på 30-45 min, gå tur på 1-1,5t ( bånd, varier å gå i skogen, boligfelt og byen), mange små turer på 20min, løpe løs i ballbinge (lek med ball), på skauen slik at kan løpe løs. 

Vi forsøke å over se han, men da bjeffer han bare mer og mer og ender opp med å hoppe opp i sofaen å stå å bjeffe rett foran oss. 

Hører vi at han har en "bjeff" på gang forsøker vi å få ha til å sitte eller legge seg i kurven, funker på en må men så fort vi snur oss vekk er det rett bort til døra igjen.

Satt han inn på naborommet og lukket døren men da eskalere bare bjeffingen. 

Gjort shhh lyder, kremtet, hostet... 

Gitt han kong (med god biter i), gjemt snacks i stua så han må snuse de frem, dra lek, hverdagslydighet (sitt, dekk, bli), men så fort vi er ferdig med det er han klar for døra igjen. 

Men om vi holder på med å lage middag, vaske tøy, støvsuge, gjør rent o.l legger han seg stort sett til ro. Men så fort vi setter oss i sofaen begynner han å bjeffe. Han kan holde det gående i flere timer kun avbrutt med en 5 min "kunstpause", så når han legger seg da roser vi han. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst ville jeg sluttet å prøve "alt", og valgt en metode og holdt meg til den. Når det ikke er misstanke om at det er noe galt, understimulert eller noe annet så hadde jeg personlig gjort det enkelt. Ikke noe dill, bare klar beskjed om å legge seg og være stille. Dere må helt sikkert gjenta dere selv en god del og være tålmodige, men til slutt kommer det til å virke :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

Da skal vi finne en metode som vi begge forholder oss til.

Vært å lagt blodspor idag, som vi skal gå i morgen. Så kan jo håpe at han blir "sliten i hode" av det, slik at vi får en rolig fredagskveld ?.

Om du har noen gode forlag til "hjernetrim" for hunden kom gjerne med de.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...