Gå til innhold
Hundesonen.no

Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?  

103 stemmer

  1. 1. Dømmer du folk ut i fra hvor de kjøper hund?

    • Ja
      52
    • Nei
      20
    • Det kommer an på om det er førstegangkjøper eller ikke
      31


Recommended Posts

Skrevet

Ja, jeg juger om jeg sier nei.

Jeg har såpass sterke fordommer, at folk som kjøper doodle-ditt-datt blir automatisk litt småteite for meg. Samme med de som skal redde alt på 4 bein fra spania, uten å påse at alt gjøre på riktig måte. Når det gjelder rase hunder, så blir det jo nesten det samme, om en oppdretter har et frynsete rykte, og noen kjøper hund der, så blir det jo litt sånn -hva var det jeg sa- når hunden viser seg å få nyresvikt, hd eller er et stress monster.

Så ja, jeg dømmer nok folk ut i fra hvor de kjøper hund.

Skulle ønske det ikke var sånn, så jeg må nok gå inn i meg selv, for dette har jeg aldri tenkt over før...

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå vil jeg bare ha sagt at jeg kun har satt av 3 minutter dagelig til dømming av folk, og på søndager dømmer jeg ingen, med mindre det er et nødstilfelle. 

For min del handler det mest om dyrevelferd. Jeg synes det er fryktelig lite trivlig at hunder blir avliva over en lav sko p.g.a ymse mentalitet og sykdom, jeg synes det er helt forferdelig at valpefa

Jeg klikket på "Nei", men så kom jeg på blondiner som kjøper hund fra bagasjerommet på svenskegrensa ... De dømmer jeg veldig altså. Ellers har jeg ikke behov for å bry meg noe om hva andre mennesker

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Jeg dømmer ikke meg selv heller, forøvrig. Greit, AH var kanskje ikke rasen for meg, men bikkja hadde det bra han, ungene kunne vokst opp med en greiere hund, så hvorfor angre? Han var en fin liten gubbe, selv om sånn type hund ikke er helt det jeg ønsker meg i dag. 

Hadde jeg ikke fått Herverket, ville jeg ikke fått Zarten, og hadde jeg ikke fått Zarten, ville jeg ikke fått Dronningen, og henne er jeg glad jeg ikke har vært foruten. Dessuten ble @Belgerpia og jeg venner pga Herverket og Zarten, og henne ville jeg i hvert fall ikke vært uten! 
Hadde ikke Nora blitt allergisk og Nik fått AA, så ville jeg vært belgeroppdretter i dag, men nå har jeg verdens beste puddeldamer i huset, så hvordan kan jeg angre på det? Misforstå meg rett - det er leit at Nora og Nik ikke er/var friske, men jeg ville ikke vært uten Leah og Ali heller. Det ville jeg kanskje vært hvisomatte dersomatte. 

Jeg tror ikke på skjebner eller guder eller noe sånt, det er de mange valgene vi tar som fører oss dit vi blir ført, og fordi jeg har gjort de valgene jeg har gjort, så har jeg hatt en håndfull hunder som har betydd mye for meg, tross alt, og via dem har jeg møtt mennesker som betyr mye for meg i dag, så nei.. Jeg dømmer ikke meg heller, jeg. Livet er for kort til sånt :P 

Men uavhengig av hva det har ledet frem til, hvorfor skulle du ha dømt deg selv for det? Eller hvorfor skulle andre? Det finnes jo alltid noen som bare fordømmer alt og alle uansett, det kommer man vell ikke unna, men de aller fleste dømmer/fordømmer jo ikke sånne vanlige ting? Eller at en hund blir syk, samme hvilken det er(eller det dømmes kanskje lettere om man har en rase som plages med mye?)? Hvordan skal man kunne forutse alt(det går jo ikke)? Er det sånn at man burde dømme seg selv fordi man får en hund som ikke er 100% perfekt? For da har man gjort et dårlig valg? Hvorfor angre eller dømme seg selv for at man startet med en rase man ikke ville fortsette med fordi man oppdaget noe annet? Hva man velger neste gang utgjør jo ingen ting for det man valgte gangen før uansett? Og som du sier, ting kan jo ha vært fint selv om man velger/ønsker noe annet etterpå. 
Jeg kan ikke se for meg at det er spesielt mange utenforstående heller som hadde fordømt deg for det du lister opp her, hvorfor det liksom? Du har ikke kjøpt fra valpefabrikk? du har ikke med viten og vilje importert hunder som er i stor fare for å spre ekle sykdommer? Du har ikke kjøpt hund etter syke foreldre? Du omplasserte en fordi den beit (?) og hadde barn i hus? Det høres jo strengt tatt ikke ut som du har tatt valg som du selv angrer på i ettertid en gang. Det er vell mer enn de fleste kan si tipper jeg. At man bytter rase er jo ikke det samme som at man gikk på en storsmell å valgte feil og skapte bry både for seg selv og hund fordi man ikke taklet det man fikk..

Har opplevd fint lite ufin oppførsel til tross for at mine to første hunder var malamuter(som jo ikke nødvendigvis er den mest anbefalte førstegangshunden) og til tross for at begge to endte opp med nye hjem (ikke fordi det var feil rase) også gjorde jeg jo noe enda dummere og skaffet meg malle og jaggu var det ikke en sånn skummel en med brister og adferdsproblemer. Angrer jeg, tja, det hadde jo vært behagelig uten alt dette, men hun blir her hun er så lenge jeg greier å passe på og jeg elsker den hunden av hele mitt hjerte selv om hun ble alt annet enn det jeg ønsket meg. Også gjorde jeg enda mer dumt(i andre sine øyne altså), jeg kjøpte meg hollender i utlandet. Jeg var fullstendig klar over risken, og helt smertefritt har det jo ikke gått, men tabbe var det jo ikke. Det var planlagt og gjennomtenkt valg med masse research og fakta i bunn, jeg føler ikke at det var et dumt valg eller at jeg har driti meg ut på noen måte, selv om jeg sikkert kunne fått en enklere(mer sosial/tryggere) om jeg hadde dratt til Sverige hvor jeg både kan besøke oftere og hente hjem valpen tidligere, men da hadde jeg jo ikke fått det andre jeg ville ha så det blir jo minst like feil.. Noen ganger må man jo liksom bare ta noen sjanser om man skal kunne få det man vil ha. 

Skrevet

@Malamuten Jeg avlivde 3 hunder på halvannet år, 2 av de før de var 2 år gamle pga gemytt. Det er sånt som blir snakket om. Så fikk jeg Dina, som ble syk 3 år etter at jeg fikk henne, og det tok 3 år med variabel form og stadig mer nervøsitet før jeg valgte å la henne slippe. 14 dager etter måtte @Carina og jeg la Nik slippe pga AA. Omtrent samtidig som Dina ble borte, begynte Nora å klø. Imellom Dina og Nora hadde jeg Emma, som jeg solgte fordi hun ikke var brukandes til det jeg ville gjøre med mine hunder.

Sånt blir det snakk av. Folk snakker om folk som har gjennomtrekk av hunder ellers, jeg innbiller meg ikke at jeg slipper unna bare fordi at jeg er meg. Snarere tvert i mot, når man er så høyrøsta som meg, så liker folk å godte seg litt ekstra når ting går galt. Jeg har snakket høyt og mye om både helse og mentalitet hos belgeren (vel, ellers også forsåvidt), så at jeg har måtte avlive 2 pga mentalitet og 2 pga helse, føles sikkert godt for de jeg har tråkka på tærne. Ref dette med at jeg ble fortalt at Nora var katta i sekken da hun var 4 mnd gammel. Jeg veit at det er sånn, og derfor prøver jeg å ikke være sånn selv. 

Og jeg prøver å ikke mene altfor mye altfor høyt nå som jeg er i et nytt rasemiljø. Planen var å ligge lavt. Jeg ligger tydeligvis ikke lavt nok, for nå skal jeg visst inn i styret i puddelklubben (ja, jeg sa ja til det), fordi de "trenger folk som meg". Problemet er at ingen vil ha folk som meg. Og jeg klarer tydeligvis ikke å være litt mindre meg :P Da blir det dritslenging da. 

Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Jeg dømmer ikke meg selv heller, forøvrig. Greit, AH var kanskje ikke rasen for meg, men bikkja hadde det bra han, ungene kunne vokst opp med en greiere hund, så hvorfor angre? Han var en fin liten gubbe, selv om sånn type hund ikke er helt det jeg ønsker meg i dag. 

Hadde jeg ikke fått Herverket, ville jeg ikke fått Zarten, og hadde jeg ikke fått Zarten, ville jeg ikke fått Dronningen, og henne er jeg glad jeg ikke har vært foruten. Dessuten ble @Belgerpia og jeg venner pga Herverket og Zarten, og henne ville jeg i hvert fall ikke vært uten! 
Hadde ikke Nora blitt allergisk og Nik fått AA, så ville jeg vært belgeroppdretter i dag, men nå har jeg verdens beste puddeldamer i huset, så hvordan kan jeg angre på det? Misforstå meg rett - det er leit at Nora og Nik ikke er/var friske, men jeg ville ikke vært uten Leah og Ali heller. Det ville jeg kanskje vært hvisomatte dersomatte. 

Jeg tror ikke på skjebner eller guder eller noe sånt, det er de mange valgene vi tar som fører oss dit vi blir ført, og fordi jeg har gjort de valgene jeg har gjort, så har jeg hatt en håndfull hunder som har betydd mye for meg, tross alt, og via dem har jeg møtt mennesker som betyr mye for meg i dag, så nei.. Jeg dømmer ikke meg heller, jeg. Livet er for kort til sånt :P 

Samme her. Vi kjøpte welsh utfra fra hvilken oppdretter vi kunne få valp fra fortest mulig, og selv om jeg ble advart mot akkurat den oppdretteren så kjøpte vi likevel derfra.
Men hvis vi ikke hadde gjort det, så hadde vi kanskje ikke endt opp med en hund med alvorlig seperasjonsangst noe som igjen førte til at jeg begynte med hundelufting. Er glad og takknemlig hver eneste dag for at jeg har drømmejobben og er min egen sjef og styrer hverdagen selv, noe som er uvurderlig med barnehagebarn.

(Ang det senere innlegget ditt så likte jeg ikke at det blir drittslenging, men at du skal inn i styret som deg selv. :) :aww: )

 

Skrevet

Liker et bilde jeg fant på facebook om akkurat dette. Finner ikke igjen bildet, men jeg fant teksten.

"What is the secret of your success?" a reporter asked a bank president.
"Two words. Good decisions."
"And how do you make good decisions?"
"One word. Experience."
"And how do you get Experience?"
"Two words. Bad decisions."

22 timer siden, Pringlen skrev:

Og det var alt for bra sagt, til bare å trykke "liker". Det finnes vel ingen som kun gjør perfekte og optimale valg, men det er vel det man lærer av, og ikke minst er det alle valgene vi tar, som faktisk former livet.... :)

  • Like 8
Skrevet
På 12.2.2016 at 9:10 PM, 2ne skrev:

@Malamuten Jeg avlivde 3 hunder på halvannet år, 2 av de før de var 2 år gamle pga gemytt. Det er sånt som blir snakket om. Så fikk jeg Dina, som ble syk 3 år etter at jeg fikk henne, og det tok 3 år med variabel form og stadig mer nervøsitet før jeg valgte å la henne slippe. 14 dager etter måtte @Carina og jeg la Nik slippe pga AA. Omtrent samtidig som Dina ble borte, begynte Nora å klø. Imellom Dina og Nora hadde jeg Emma, som jeg solgte fordi hun ikke var brukandes til det jeg ville gjøre med mine hunder.

Sånt blir det snakk av. Folk snakker om folk som har gjennomtrekk av hunder ellers, jeg innbiller meg ikke at jeg slipper unna bare fordi at jeg er meg. Snarere tvert i mot, når man er så høyrøsta som meg, så liker folk å godte seg litt ekstra når ting går galt. Jeg har snakket høyt og mye om både helse og mentalitet hos belgeren (vel, ellers også forsåvidt), så at jeg har måtte avlive 2 pga mentalitet og 2 pga helse, føles sikkert godt for de jeg har tråkka på tærne. Ref dette med at jeg ble fortalt at Nora var katta i sekken da hun var 4 mnd gammel. Jeg veit at det er sånn, og derfor prøver jeg å ikke være sånn selv. 

Og jeg prøver å ikke mene altfor mye altfor høyt nå som jeg er i et nytt rasemiljø. Planen var å ligge lavt. Jeg ligger tydeligvis ikke lavt nok, for nå skal jeg visst inn i styret i puddelklubben (ja, jeg sa ja til det), fordi de "trenger folk som meg". Problemet er at ingen vil ha folk som meg. Og jeg klarer tydeligvis ikke å være litt mindre meg :P Da blir det dritslenging da. 

Men at du er deg, eller at du har hatt uflaks gjør deg nok ikke til en som ifht tråden her blir "dømt" på hvor de kjøper hund. Det er alltid noen som snakker, det er det uansett. Og som du sier, er man høyrøstet blir det gjerne enda flere, men det blir vell litt annet, jeg tror ikke det er så mange som dømmer hardt på folk som har hatt uflaks med sine kjøp, tvert imot tror jeg. Og jeg kan jo ta feil ,men jeg ser jo ikke for meg at du er den som bare tar første og beste eller gjør kjøp uten research og dermed kan "takke deg sjøl" eller har vært med på å støtte dårlige oppdrettere som kanskje folk i rasemiljøet ikke setter pris på, el.? 

Skrevet
44 minutter siden, Malamuten skrev:

Men at du er deg, eller at du har hatt uflaks gjør deg nok ikke til en som ifht tråden her blir "dømt" på hvor de kjøper hund. Det er alltid noen som snakker, det er det uansett. Og som du sier, er man høyrøstet blir det gjerne enda flere, men det blir vell litt annet, jeg tror ikke det er så mange som dømmer hardt på folk som har hatt uflaks med sine kjøp, tvert imot tror jeg. Og jeg kan jo ta feil ,men jeg ser jo ikke for meg at du er den som bare tar første og beste eller gjør kjøp uten research og dermed kan "takke deg sjøl" eller har vært med på å støtte dårlige oppdrettere som kanskje folk i rasemiljøet ikke setter pris på, el.? 

Jeg veit at folk dømmes når de har hatt en gjennomtrekk av hunder, sånn som jeg har. Vi har sett det her på sonen også, det er sagt i flere tråder at man tenker sitt når folk ikke får til den ene bikkja etter den andre. Jeg tror avlivning og salg går under fanen "ikke får til den ene bikkja etter den andre". 

Både i belgermiljøet og puddelmiljøet blir du dømt for hvor du kjøper hund hen. Siden jeg har kjøpt Leah der jeg kjøpte henne, så er jeg (og Leahs oppdretter, selvsagt) "den som bryr seg om HD". Som i at vi kanskje ikke bryr oss så mye om andre viktige ting, som korrekt eksteriør og uttrykk og sånn. Da jeg paret Leah, så var det "bra at noen lagde pudler til litt annet enn utstillingsringen". Jeg syns ikke det er spesielt negativt, men dømming er dømming. 

 

Skrevet

Jeg tror kanskje jeg har misforstått trådens innhold jeg. Jeg svarte Nei på spørsmålet om jeg dømmer folk på grunnlag av hvor de kjøpte den. Det står jeg for ennå.

Så ser jeg at diskusjonen går litt videre, og når det kommer til dømming av folk og treningsmetoder mm så er jeg slettes ikke noe bedre enn alle andre, og for å være ærlig det er en egenskap jeg skammer meg over! Hva de velger seg av hund og hvor de kjøper hen er meg knekkende likegyldig. Sånn, da har men rettet opp i misforståelsen.

Skrevet

Glad jeg er i det miljøet jeg er kjenner jeg, selv om jeg ikke bryr meg om dømming, spesielt siden jeg selv ikke føler at noen har noe reelt og dømme meg for, men det høres jo ut som det fins mange lite hyggelige miljøer å være i rundt om kring.

Skrevet
9 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit at folk dømmes når de har hatt en gjennomtrekk av hunder, sånn som jeg har. Vi har sett det her på sonen også, det er sagt i flere tråder at man tenker sitt når folk ikke får til den ene bikkja etter den andre. Jeg tror avlivning og salg går under fanen "ikke får til den ene bikkja etter den andre". 

Jeg skjønner godt at du føler på det med den historien der, jeg. Folk er fæle til å dømme, selv om de gjerne har flere svin på skogen selv. 

Både her på sonen og i nabolaget har jeg blitt opplevd å bli dømt nord og ned fordi jeg omplasserte Luna. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er for de som har omplassert (og ikke minst avlivet) flere hunder på kort tid... 

  • Like 1
Skrevet
55 minutter siden, Margrete skrev:

Jeg tror kanskje jeg har misforstått trådens innhold jeg. Jeg svarte Nei på spørsmålet om jeg dømmer folk på grunnlag av hvor de kjøpte den. Det står jeg for ennå.

Så ser jeg at diskusjonen går litt videre, og når det kommer til dømming av folk og treningsmetoder mm så er jeg slettes ikke noe bedre enn alle andre, og for å være ærlig det er en egenskap jeg skammer meg over! Hva de velger seg av hund og hvor de kjøper hen er meg knekkende likegyldig. Sånn, da har men rettet opp i misforståelsen.

Tror det er bare meg som drar diskusjonen litt videre. Jeg er jo litt sånn, må dra den et hakk lenger :) 

14 minutter siden, Malamuten skrev:

Glad jeg er i det miljøet jeg er kjenner jeg, selv om jeg ikke bryr meg om dømming, spesielt siden jeg selv ikke føler at noen har noe reelt og dømme meg for, men det høres jo ut som det fins mange lite hyggelige miljøer å være i rundt om kring.

Jeg går ut fra at miljøet du kjenner, er IPO-miljøet? Du kan jo prøve å dukke opp der med en langhårsbelger fra såkalte utstillingslinjer, så er de ikke noe spesielt hyggeligere der enn i andre miljøer, samme hvor bra bikkja er :) 

5 minutter siden, Lunatic skrev:

Jeg skjønner godt at du føler på det med den historien der, jeg. Folk er fæle til å dømme, selv om de gjerne har flere svin på skogen selv. 

Både her på sonen og i nabolaget har jeg blitt opplevd å bli dømt nord og ned fordi jeg omplasserte Luna. Jeg kan ikke tenke meg hvordan det er for de som har omplassert (og ikke minst avlivet) flere hunder på kort tid... 

Jeg veit jo at jeg har tatt riktig valg for meg og mine hunder, og som jeg skreiv tidligere, jeg angrer ikke på noen av valgene jeg har tatt, for uten de valgene, så hadde jeg kanskje ikke hatt de vennene, hundene eller interessene jeg har i dag. De ville jeg ikke vært foruten - ikke engang Nora, som er katta i sekken ;) Så folk må bare dømme, om de syns de kan det. Men jeg prøver å la være å gjøre det selv :)  

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

 

Jeg går ut fra at miljøet du kjenner, er IPO-miljøet? Du kan jo prøve å dukke opp der med en langhårsbelger fra såkalte utstillingslinjer, så er de ikke noe spesielt hyggeligere der enn i andre miljøer, samme hvor bra bikkja er :) 

 

Hmm, da er det enten godt miljø her oppe ellers så er jeg for lite interessert i hva folk mener til å oppfatte det som foregår.. (det er jo problemer her oppe også, men det går lite på slike ting ihvertfall, mer personlige konflikter ofte). Det eneste jeg har hørt er figuranter som er litt lei av å stille opp å figge for x antall stk pr trening hvor mange har null ambisjoner ifht start og kanskje hunder som over hodet ikke egner seg (inkl meg, dvs jeg har hatt ambisjoner, men hunden jeg har hatt har jo over hodet ikke egnet seg, så det er jo ingen håp for at hun kommer til start noen sinne) og det synes jeg er lov ettersom det er sin egen tid de bruker og det er lite figuranter her oppe. Men, de sprer ikke dårlig stemning av den grunn og de hjelper jo alle sammen når man står der på trening. Det er faktisk en terv som har vært her ved et par anledninger, men de trener vell på møre egentlig, den er jo rå kul og har blitt godt motatt :) 

Skrevet
5 timer siden, Malamuten skrev:

Hmm, da er det enten godt miljø her oppe ellers så er jeg for lite interessert i hva folk mener til å oppfatte det som foregår.. (det er jo problemer her oppe også, men det går lite på slike ting ihvertfall, mer personlige konflikter ofte). Det eneste jeg har hørt er figuranter som er litt lei av å stille opp å figge for x antall stk pr trening hvor mange har null ambisjoner ifht start og kanskje hunder som over hodet ikke egner seg (inkl meg, dvs jeg har hatt ambisjoner, men hunden jeg har hatt har jo over hodet ikke egnet seg, så det er jo ingen håp for at hun kommer til start noen sinne) og det synes jeg er lov ettersom det er sin egen tid de bruker og det er lite figuranter her oppe. Men, de sprer ikke dårlig stemning av den grunn og de hjelper jo alle sammen når man står der på trening. Det er faktisk en terv som har vært her ved et par anledninger, men de trener vell på møre egentlig, den er jo rå kul og har blitt godt motatt :) 

Ikke for å være negativ; men det går veldig i perioder utfra hvem som er på treningene dine.. For det har vært mye begge deler der du trener også, på lik linje der jeg trener ;) 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Ikke for å være negativ; men det går veldig i perioder utfra hvem som er på treningene dine.. For det har vært mye begge deler der du trener også, på lik linje der jeg trener ;) 

Det kan godt hende, men jeg har ikke opplevd noe eller hørt om  noen andre som føler det sånn på de 3 årene jeg har vært aktiv både sommer og vinter. Det var ikke nødvendigvis åpne armer når jeg kom på trening i starten, men det har ikke noe med meg eller hunden min å gjøre. Og det har vært konflikter, men ihvertfall de jeg har fått med meg har vært personlige og ikke noe ang trådens tema. Men det betyr selvsagt ikke at det ikke forekommer. ?

Skrevet
Akkurat nå, Malamuten skrev:

Det kan godt hende, men jeg har ikke opplevd noe eller hørt om  noen andre som føler det sånn på de 3 årene jeg har vært aktiv både sommer og vinter. Det var ikke nødvendigvis åpne armer når jeg kom på trening i starten, men det har ikke noe med meg eller hunden min å gjøre. Og det har vært konflikter, men ihvertfall de jeg har fått med meg har vært personlige og ikke noe ang trådens tema. Men det betyr selvsagt ikke at det ikke forekommer. ?

Det har tidligere vært litt hvem som har hatt hund fra hvem osv, men selvfølgelig mest konflikter grunnet personlige ting.. 

Men jeg liker og tror at ting har endret seg litt nå da :) 

  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, 2ne skrev:

 

Jeg veit jo at jeg har tatt riktig valg for meg og mine hunder, og som jeg skreiv tidligere, jeg angrer ikke på noen av valgene jeg har tatt, for uten de valgene, så hadde jeg kanskje ikke hatt de vennene, hundene eller interessene jeg har i dag. De ville jeg ikke vært foruten - ikke engang Nora, som er katta i sekken ;) Så folk må bare dømme, om de syns de kan det. Men jeg prøver å la være å gjøre det selv :)  

Nei, det er jo bra :) og jeg skjønner hva du mener. Jeg vet også at det var riktig for både meg og Luna at det ble sånn, selv om det var ****** tøft. Samtidig har jeg fått noen skikkelig gode venner og bekjentskaper ut av situasjonen i etterkant. Men jeg skal jo ærlig si at jeg synes det er grusomt at folk jeg kjenner godt gjennom flere år har skjelt meg ut, og rett ut sagt hvor dum, fæl og egoistisk jeg var mtp den omplasseringen. At de dømmer meg bak ryggen min gjør meg ikke så mye heller, jeg vet jo hva folk tenker, men jeg vet jo også at det var riktig. Derimot er det vanskelig å få det så direkte.

Såeh, ja, døm gjerne, men hold det for deg selv. Det er vel mottoet kanskje? :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...