Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte valper?


Lizbeth

Recommended Posts

Jeg kjenner noen som hadde valper på tispene sine i juni 2005, og har allerede fått et nytt kull på dem nå i januar.

Er dette vanlig og forsvarlig, eller er det bare big business?

Hei

Som oppdretter selv så mener jeg at tispa skal ha løpetid mellom hvert kull. Min tispe har løpetid hver 10- 11 mnd. Jeg mener også at det er skrevet en regel om dette på Nkk. At tispen skal ikke parres på påløpende løpetid. (men er litt usikker) Men det mener jeg også er det beste for hunden. Jeg stiller også på utstilling og det er viktig å tenke på hundens beste før man avler på de, ikke av økonomiske grunner eller om utstillingsesongen kommer snart. Det er viktig at hunden får pause mellom kullene sine.

Kristin

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Veldig OT dette, men jeg slenger inn et innlegg likevel.

Når det gjelder diskusjonen om bruksegenskaper vs. eksteriør her inne, tror jeg begge sider har lukket ørene litt.

For når man avler på bruksegenskaper, avler man jo nettopp ikke på eksteriør som går mot dette. Og da setter man faktisk eksteriør ganske høyt, bare i motsats til utstillingsvariantene.

Kommer ikke på noen gode eksempler, men la oss si det er en hunderase som skal være hvit og langhåret.

Selv om man da avler bruks, ville man valgt en hvit, langhåret hund, fremfor en sort korthåret som kom frem av en feil (det ville sikkert ikke skje, men dere skjønner tegninga?).

Poenget blir jo bare at man "oppretter" sin egen standard, og dermed også eksteriør. En jaktlabbe skal jo IKKE se ut som dagens utstillinglabbe, og det går på eksteriør (eksteriøret gjør at de egner seg godt eller dårlig).

Jeg finner det merkelig at så mange har problemer med å forstå ordet helhet, og snakker så mye om prioriteringer, eksteriør først, bruks først... Helheten består jo i at bruksegenskaper og eksteriør går hånd i hånd - og for de sunne rasene stemmer dette. En eksteriørmessig (eller gemyttmessig) utypisk hund vil være bruksmessig dårlig, enkelt og greit.

Jeg tror altså ingen her inne mener (med unntak av en eller to - dem om det) mener at man skal bruke kjempestygge hunder i avl, eller bruksmessig ubrukelige hunder.

Man kan derimot fire litt på en av delene (bruk, eksteriøsr, gemytt) hvis man foretar en kombinasjon som forsterker det man "mangler".

Dette gjelder schäferen også (i mine øyne).

Schäferhundklubben ville si at jeg avlet lite rasetypisk i forhold til deres tolkning av standarden, om jeg skulle finne på å avle schäfer. Jeg ville avle etter eksteriør, men et helt annet eksteriør enn de vil ha, nemlig et sunt og funksjonelt. At de heller ikke avler stort på gemytt eller helse/bruksegenskaper hører med til historien, man da er vi langt ute på OT-viddene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tilbake til tema:

Resultatet av et velfungerende kull (+div annet) vil du ikke kunne se om du ikke venter 1år+ og ser avkommene vokse til. DA har du mulighet til å se hva kombinasjonen(foreldrene) gir av avkom.

Selv så kommer jeg nok til å vente 2-3år før kull nr 2 (om det da blir) før jeg tar ett kull til på min nåværende tispe. (om det overhode blir flere kull på henne..)

Jeg mener det er riktig fremgansmåte av en oppdretter! Da først ser man hva avlsdyrene gir, og sitter ikke med 2 ubruklige kull som ikke gir noe til rasen..

Det kullet som ble født i juni har en helt annet far enn de som ble fødet i januar, så dette blir en helt annen kombinasjon. Så det spiller sikkert ikke noen rolle i dette tilfellet hvordan det første kullet blir.

Jeg tror tispen er en veldig bra hund, både med hensynt il gemytt og utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Som oppdretter selv så mener jeg at tispa skal ha løpetid mellom hvert kull. Min tispe har løpetid hver 10- 11 mnd. Jeg mener også at det er skrevet en regel om dette på Nkk. At tispen skal ikke parres på påløpende løpetid. (men er litt usikker) Men det mener jeg også er det beste for hunden. Jeg stiller også på utstilling og det er viktig å tenke på hundens beste før man avler på de, ikke av økonomiske grunner eller om utstillingsesongen kommer snart. Det er viktig at hunden får pause mellom kullene sine.

Kristin

Jeg tror de har lov til å sette på igjen uten å ha en løpetid i mellom. Sånn har jeg forstått det nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kullet som ble fødet i juni har en helt annet far enn de som ble fødet i januar, så dette blir en helt annen kombinasjon. Så det spiller sikkert ikke noen rolle i dette tilfellet hvordan det første kullet blir.

Jeg tror tispen er en veldig bra hund, både med hensynt il gemytt og utseende.

Selv om det er to forjellige kombinasjoner så vet man ikke hva tispen gir før kullet vokser seg til. Så med mindre hun har kull fra før av som er over 1år. Så vet man ikke.

Tispen kan også være den eneste i ett kull med bra gemytt og utseende.. Har selv vært med på en parring med gode rasetypiske hunder-alt var tipp topp!! 2 stk ble avlivet pga gemytt 1-spondliose.. Dette av 8 avkom. Man vet aldri hva som dukker opp derfor er det lurt å vente og se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

"Vel, labradorene som vinner på utstilling blir mer og mer kompakte (les tyngre) etterhvert som tida går, og de har mistet sin gode viltfinnerevne og ser slettes ikke ut som jakthunder. For ikke så veldig mange tiår siden var rasestandarden en helt annen, en rasetypisk labrador så ut som dagens jaktlabrador.

Hvis man vil ha en labrador som apporterende hund (det den faktisk er avlet til i utgangspunktet) så må man importere fra rasens opprinnelsesland eller vente tålmodig på valpeliste hos de få gode oppdretterne på jaktlabbe her i Norden. Vil du da mene at disse jaktlabrador oppdretterne er useriøse, siden de avler på hunder som i følge NKK ikke er rasetypiske? Men som er suverene i arbeidet de er avlet opp til.."

Mangen gode poeng, har også en jaktlabrador som jeg har overtatt da arb lysten ble for høy (les: mye lyd).

Imitt hode hadde vært flott om utstillingsfolka og jakt folka kunne komme til en enighet, dvs at de kunnet avlet frem en mellomtype (dual purpose) når det gjelder størrelse som kunne jobbe med høy intensitet slik som rasen i utgangspunktet var avlet frem til.

Må nok dessv si meg enig i mangen utstillings folk som mener at endel jakt labber ser mest ut som en blandingshund. Selvfølgelig er min lille Merethe på 22 kg verdens vakreste i mine øyne, men på utstilling har vi ikke noe å gjøre.

En bekjent har en tispe fra Laboeiras, en utrolig nydelig dual purpose type. Hun har både utsenede, men er ikke for tung + at hun har en fantastisk arb kapasitet. Gid det fantes flere slike!

Mvh Monica ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at du sa det Monica!

Det beviser jo at det faktisk går an å kombinere dette - også på labrador. Begynnelsen av å kombinere slike linjer ville man da kanskje få noen valper med supre egenskaper - og et OK utseende - og noen valper motsatt. Ingen er helt ubrukelige på det ene eller det andre.

Til slutt vil rasen bli mere homogen som en og samme type - noen med bedre egenskaper/eksteriøe enn andre, men slik vil det jo alltid være.

Å avle på en virkelig stygg hund bare fordi den har et så fabelaktig temperament/jaktlyst/bruksegenskaper er i alle fall de fleste valpekjøperne lite tjent med. Men akkurat det samme omvendt - en "vakker idiot" orker man jo heller ikke å ha i hus...

Men i sin streven etter den perfekte brukshunden må man aldri glemme eksteriøret heller. Det er en grunn for at rasene har blitt avlet frem som de har - det er enklere å bruke mynder til hetsjakt enn en cavalier...

Det er også klart enklere å bruke en av de tib.tempelhundene som vokter på silkepute i ett tempel (dvs de skal ligge stille) - enn en halvvill border collie..

Og det at det finnes noen få innen en rase som faktisk får til dette *dual purpose' prosjektet burde jo vise fanatikerne (på den ene og andre siden) at det finnes absolutt muligheter for forbedring av rasen sin.

På min egen rase (bearded collie) får vi endel "pepper" fordi de har nå-til-dags fått så mye pels at de ikke kan brukes til noe som helst..

Det er jo selvsagt bare tøv - hvis man hadde hatt den flotteste, mest velpelsede championhunden boendes ute i fjøset (etter utst.karriæren) klippet den sammen med sauene på våren (som de faktisk gjorde før) - så hadde man ikke hatt en slik pels på den hunden. Den hadde blitt slitt av naturlig.

Hunden under selve pelsen er dog stort sett lik den langt mere kortraggede versjonen 50-tallet... Og man kan aldri vurdere en hunds mentale egenskaper utifra hvor pen den er (eller omvendt)..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at det ikke bare er jeg som tenker i andre baner når det gjelder oppdrett... da hadde vi ikke hatt tjenestehunder igjen i Norge.

Jeg har en klar mening om hva jeg ønsker å få fram med avl, tydligvis har Charlotte det også, begge (antaglivis) med god støtte av nåværende oppdrettere. Og man kan nå se hva slags raser det er og jeg tror nok dem begge bærer sitt karetaristisk rase- preg & gemytt. Så hva men velger å sette øverst på "prioritets" listen må jo være opp til den enkelte uten å bli sett på som "oppdretter" (div ikke en oppdretter & annet brukt ord i diskusjonen)

Hadde alle avlet med eksteriør som første prioritet så hadde nok vi ikke hatt mange spesialliserte (og vellfungerende) raser igjen!

Men tilbake til tema:

Resultatet av et velfungerende kull (+div annet) vil du ikke kunne se om du ikke venter 1år+ og ser avkommene vokse til. DA har du mulighet til å se hva kombinasjonen(foreldrene) gir av avkom.

Selv så kommer jeg nok til å vente 2-3år før kull nr 2 (om det da blir) før jeg tar ett kull til på min nåværende tispe. (om det overhode blir flere kull på henne..)

Jeg mener det er riktig fremgansmåte av en oppdretter! Da først ser man hva avlsdyrene gir, og sitter ikke med 2 ubruklige kull som ikke gir noe til rasen..

Heilt einig her!

At mange berre ser på utstillingsresultatene til foreldra når dei kjøper ein hund, meinar eg er totalt meinigslaust. Hunden bør vere brukande til andre ting enn berre å sjå flott ut inne i ein ring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...