Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruks schæfer eller utstillings schæfer?


Gjest
 Share

Recommended Posts

Hei

Vet jeg beveger meg inn på en "farlig" diskusjon, men jeg har rett og slett noen konkrete spørsmål om schæfer.

1. Vi har bestämt oss for og skaffe oss en schæfer, men ikke om det blir en såkalt bruks schæfer eller utstillings schæfer. Den vil i hovedsak være en familiehund, men også brukes til spor. Er også mye på lange turer i fjellet hvor hunden er en selvfølge og ha med. Vil det da være galskap og gå for en bruks schæfer? Krever den for mye i forhold til hva man kan klare og gi. Noen sier at den har en uendelig motor og trenger aktivisering konstant for og trives?

2. Har flere navn på gode oppdrettere av bruks schæfer, både i Norge og Sverige. Men har noen gode forslag til seriøse og flinke oppdrettere på den såkalte utstillings schæferen?

 

Daniel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg ville safet og gått for utstillingslinjet. Hvis du ikke har noe sterkt ønske om å få deg akkurat en bruksschäfer, så er en litt aktiv utstillingslinjet vel så bra. Helsa i begge leire er ganske lik. 

Jeg er nok ikke den mest aktive når det kommer til å trene hundesport og har brukslinjet. Det går veldig fint, men hun har omtrent utømmelig energi. Det er ikke det at hun blir rastløs eller "gal" av å ikke få gjøre noe hele tiden, hun blir jo fornøyd, men hun greier alltid litt mer. Ikke at det i utgangspunktet er noen plan om å faktisk slite henne ut. Målet er å gjøre henne fornøyd å gjøre aktiviteter hun synes er gøy(sistnevnte er ingen problem, ALT er kult mener hun). 

Min trenes i hovedsak i lydighet, og der er hun en racer. Det er jeg som setter begrensningene, ikke hunden. Det kan på sett og vis være en litt utrfordrende hund å trene. Ikke fordi hun ikke er lettlært, lettmotivert osv, men fordi det er en del drifter som skal kontrolleres. Spesielt unghundtiden var utfordrende med mye fokus på "hvordan man skal oppføre seg blant folk". 

Å trene spor er veldig bra, det er en aktivitet som passer til de aller fleste raser, fordi det er så naturlig. Man trenger ikke en brukshund for å trene hobbyspor, det kan de aller fleste, om ikke alle, raser får til bra på hobbynivå. Jeg synes at spesielt en bruksschäfer burde få oppleve gleden ved å trene litt mer "krevende" hundesporter i tillegg. Ikke fordi de nødvendigvis krever det(det finnes jo mange måter å mentalt stimulere en hund på), men fordi de synes det er så rasende gøy at det er synd å ikke la de få prøve. 

For en stund siden var jeg på et konkurranselydighetskurs, og bar meg litt over at frøkna mi blir så "høy". Hun synes trening er SÅ gøy, det skulle helst ha skjedd i går og vet ikke helt hvor hun skal gjøre av seg for å prestere godt nok. Da sa instruktøren noe som var ganske treffende og som jeg har hengt ved etter det: Hvorfor kjøpe Ferrari om du bare skal kjøre i andre gir? 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg har sagt til det kjedsommelige; en god schæferhund er også en god brukshund, uavhengig av form og farge. Ofte er det lettere å finne det man ønsker seg mtp mentalitet i en bruksschæfer fordi der er oppdrettere mer på hugget med kartlegging og ikke bare på å få hunden kjørt gjennom nødvendige titler/krav for avl. Man kan få MYE hund i en bruksschæfer fullstendig avhengig av linjer, og man kan også få det motsatte. Det samme gjelder showlinjene. Er du interessert i å trene enten det er hobby eller konkurranserettet så ville det være naturlig å se på de linjene hvor man faktisk legger ned en del jobb i nettopp hundens bruksdugelighet - og da er det vel gjerne like naturlig å gå på brukslinjer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men til tur og litt spor må det da være "tryggere" å gå for en litt mer moderat linje?

Plutselig ender man opp med en hund en ikke klarer å fylle behovene til på en skikkelig måte. Det kan umulig være gøy for hverken hund eller eier[emoji14]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig hadde jeg gått for en bruksschæfer selv om jeg ikke skulle hatt så veldig stort fokus på brukssport.. Men jeg vet at jeg er aktiv nok til at den hadde trivdes uansett. Hvor aktive dere er kan jo ikke jeg svare på, men det er ikke sånn at mann må springe i skauen 4 timer daglig for at en bruksschæfer skal trives.. 

Hvorfor hadde jeg valgt bruksschæfer, fordi etter mitt inntrykk så er de stødigere mentalt og enklere å ha med å gjøre i hverdagen (de fra normale brukslinjer ihvertfall) og det at de er litt "mer" er for min del en stor fordel fordi ting da også blir lettere, selv om de kanskje krever/trenger/fortjener litt mer aktivitet. Når de har mye motor så er det jo lettere å aktivisere også, man får mye gratis og slipper å jobbe så hardt for det. Men det viktigste er at de på meg virker enklere i hverdagen. Bedre nerver/mot og stødigere mentalitet så man får litt mindre problemer med negativt stress, usikkerhet, utagering osv.  Adferdsproblemer er ofte mye større utfordring/problem enn å aktivisere nok.  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for flere gode innspill. Er vel mer som taler for bruksschæfer for meg.

Da ikke fra de mest ekstreme linjene naturligvis. Det gjelder for og snakke godt med oppdrettere om min intensjon, slik at man kan finne et kull som kan passe. Har vært i kontakt med flere oppdrettere i Norge og Sverige som virker meget dyktige og forstår hva det er jeg er ute etter. Ene skulle snart ha et kull, men sa klart ifra om at det ikke var aktuelt for meg og få valp fra det kullet. Dette da det var som han sa meget skarpe foreldre :) Dette setter jeg stor pris på, det viser at de er seriøse og ikke selger deg hva som helst. Fikk heller info om neste planlagte kull som kunne være aktuelt.

 

Vil bruke tid på dette slik at jeg ikke går i "fella". Vet om en del som har fått hunder med hd, kløe og annet dritt og det håper jeg og unngå. Man er selvfølgelig ikke garantert og få en 100 % frisk hund, men med god bakgrunnsjekk av oppdretter og ikke minst stamtavle til forelderene i kullet så kan man vertfall føle seg trygg på at de har gjort alt for og få friske og sunne valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med bruks schæfere :) Det har vært familiehunder og har fungert fint på den måten. Vi er en turglad familie og hundene har vært med på alt. Siste schæferen er fra en kennel i sande i vestfold, den er foreldrene mine kjempe fornøyde med. Tror det var en politimann som dreiver den kennelen.

Tidligere har vi slitt med hd, ørebetennelse, skabb-lignende utslett(ikke skabb), kreft på schæferene jeg er vokst opp med. Og jeg kan si deg at med schæfer så blir det sykdom, det er fortsatt ikke en frisk rase, men det kommer seg. Hunden foreldrene mine har nå har foreløpig ikke hatt noe som helst av sykdommer. Men den er enda ung.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...