Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund med sterk grad av HD, forkalkninger og brudd i hofteskålen.


car0lain
 Share

Recommended Posts

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sklimatter på parketten. kanskje ikke så det dekker alt, men i det minste så han får noen "koridorer" å gå på.

Hunden blir ikke å leve evig, men om livskvaliteten er ok med bittelitt tilrettelegging burde man gjøre det. Såpass skylder man gamlinger ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, car0lain skrev:

Hei. Jeg er litt rådvill akkurat nå. Har en stor berner sennenhund på snart 9 år, som i høst ble akutt dårlig i bakparten. Vi reiste til dyrlegen og tok røntgen da det var mistanke om spondylose først. Det var det ikke, men da vi tok røntgen av hoftene viste det seg at han har sterk grad av HD (ikke vært noe påvirket av dette tidligere, alltid vært veldig aktiv og aldri hatt problemer med å komme seg inn i bil ol.), og at det har blitt litt forkalkninger (som vel er å forvente på en så gammel berner..). Vi oppdaget også da et lite brudd i hofteskålen som ikke var grodd. Han har gått på Rimadyl x2 daglig hver dag etter han ble dårlig, og han har også fått Karsivan i den første perioden. Han ble merkbart bedre etter noen uker, og dyrlegen sa vi kunne gå små turer. Hun sa også at så lenge han er blid og glad, klarer å tisse og gjøre fra seg, og klarer å gå i trapper etc så er det ingen grunn til å avlive. Han har ikke hatt problemer med dette, selv om jeg ser at han selvsagt er litt stiv bak. Men jeg er nå veldig usikker, da han har blitt veldig redd for å gå på parkettgulvet (det skal sies at han er en litt engstelig hund og har alltid vært det. Redselen for parketten har vært der i flere år også før han ble dårlig). Problemet nå er at han fordi han ikke er helt som han pleier i bakparten, sklir unna med bena og faller. Så blir han mer redd, også faller han igjen, også blir det en ond sirkel. Ser også at han har en tendens til å falle ned med bakparten hvis han blir for ivrig når vi er ute.

Ellers så virker han for meg ikke veldig annerledes ifht allmenntilstand, han hopper og spretter i snøen og er like glad som han alltid har vært når vi skal gå turer. Han spiser og drikker. Men jeg ser som sagt at kroppen ikke henger helt med. Han klarer fint å gå, og kommer seg opp trappa uten problemer.

 

Så spørsmålet er: hva tenker dere, og hva ville dere gjort? Jeg er så usikker på om jeg bør vurdere avliving, eller hva jeg skal gjøre.. Han har fått sklisikre sokker, og dette fungerer.

Skal jeg si deg noe snålt: sånn blir eldstemann her også når han går på Karsivan! Jeg trodde ikke det var derfor i starten,startet å gi fordi han har litt forkalkninger og er 10 år, litt stiv og støl og sånn. Gikk på Karsivan en stund, skle på gulvet (kjøpte huset med disse gulvene i 2009) raste ned trappene og slo seg - helt forferdelig. Antisklimatter overalt men han var redd gulvet og trappene var vanskelig selv med antiskli,raste utfor hver dag. Så tok jeg ham av Karsivanen og han ble normal igjen. Jeg trodde ikke på at det var grunnen men etter å ha gjort ett nytt forsøk på medisinen og tatt ham av nok en gang må jeg bare si at jeg tror det er derfor. Hvor dumt det enn høres. Han får heller være stiv og sammenvokst,for økt blodgjennomstrøming har vel kanskje gjort at han har beveget seg litt annerledes og fått problemer? Ikke vet jeg,og jeg vet hvor dumt det virker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde og brukt tepper/matter på gulvet i stier der han går. Kanskje Back on track-dekken er fint for han for å myke opp litt? 
Hadde ikke tenkt avliving om han fungerer fint ute, kan holde seg i aktivitet, og at det er gulv som er hovedproblemet. Det er nokså lett å tilrettelegge der heldigvis :) Skal han gå på smertestillende hele livet eller var dette noe over en periode? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøpte sklisikre sokker, som funket kjempebra :-)

 

Men, nå virker det som han har blitt verre igjen generelt.. :-( Veldig ustø i bakparten, og det hender han bare synker sammen. Klarer å tisse og å gjøre fra seg, men det hender han mister balansen. Har siden mandag også hatt problemer i trappa som hittill har gått greit. Har siden tirsdag hatt han nede så han skal slippe trappa for å se om det hjelper, men jeg synes ikke han har blitt så mye bedre.. Er så usikker på hva jeg skal gjøre.. Vil jo selvfølgelig prøve alt jeg kan, men jeg vil heller ikke at det skal gå for langt.. :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så trist å høre at han har blitt dårligere :(

Jeg er i litt samme situasjon som deg. Min hund har sterk grad, men har foreløpig ikke så sterke symptomer som din. Vi har bestemt oss for å heller si stopp før enn senere. Med mindre vi velger operasjon, så vet vi at hoftene bare kommer til å bli dårligere og at hunden kommer til å ha smerter. Derfor er det viktig for meg å vite at vi ikke lar hunden lide unødig. Samtidig vil man ikke gi opp for tidlig heller.

Hvis du bestemmer deg for å la han slippe nå så kan det være det beste for hunden. MEN, det kan også tenkes at ting som trening i vann, kiropraktorbehandling, eller rett og slett styrketrening kan hjelpe. For å være på den sikre siden så går det an å bestille time hos en veterinær som driver med rehabilitering, så får du høre.
:hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Så trist, men det var nok det riktige valget å ta. Kondolerer :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, car0lain skrev:

Jeg tok det vanskelige valget om å la han slippe i dag.. Han var blitt mye dårligere fra i går kveld til i dag. Så nå har han det hvertfall ikke vondt mer <3

Det høres ut som et klokt og riktig valg, selv om jeg kan forestille meg at det føles veldig vondt akkurat nå. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...