Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til bilbur


Pixie
 Share

Recommended Posts

Uno liker virkelig ikke bilburet. Han liker bilen og hopper villig inn, klatrer på setene og setter seg på gulvet ved framsetet der han satt da han var bitteliten. Nå er han for stor til å ha på fanget, og vi bruker bur i baksetet. Vi bruker det vi hadde som innebur før med hans yndlingspute i, så han var meget komfortabel med buret før da det var inne. Nå stritter han imot med en gang jeg løfter ham over i baksetet, og stritter noe veldig imot når jeg setter ham inn i buret. Han prøver alltid å komme seg ut igjen før jeg får stengt døra, de gangene han lykkes klatrer han oppå meg og vil være med frem. Når vi da har fått ham inn i buret hyler han og biter i buret, piper og graver i madrassen. Han hyler på en måte han ikke gjør ellers, skikkelig høylydt. Grunnen til at vi fortsatt bruker buret er at han roer seg fort, hylinga går over i småsutring og han sitter avslappa og ser ut eller legger seg ned. Likevel får han noen runder med hyling under kjøreturen, typisk om vi stopper og en av oss går ut. Så lenge bilen er i bevegelse ligger han for det meste i ro, eller sitter og ser ut vinduet. Han sovner når han ligger, selv om han kan ligge og småsutre innimellom. Vi roser og gir godbit når han har roa seg, og snakker med ham underveis når han hyler/sutrer. Ofte får han med seg en hanske eller noe med lukt av meg inn i buret.

Jeg tar høyde for at noe av ubehaget kan skyldes at buret ikke er helt plant eller at det beveger seg litt. Det står jo i baksetet og selv om vi har foret opp under det med tepper er det jo ikke helt flatt, og selv om det er fastspent er det litt bevegelse på det glatte underlaget. Dette vil bedre seg MYE når vi straks kjøper større bil og skikkelig bilbur. Jeg liker virkelig ikke å bruke sammenleggbart bur i bilen, men det er bedre enn at han på 6-7 kg sitter på fanget.

Så langt har vi prøvd å ikke gjøre noe ut av det, bare putte ham i buret og kjøre som om det er den mest selvfølgelige ting i verden. Men det skjærer litt i mammahjertet hver gang jeg må stappe ham inn i buret når han stritter så imot! Gubben er ikke til hjelp, han stresser over mulige riper i bilsetet og syns det er irriterende når valpen hyler.

For meg virker det til å være en blanding av avhengighet og stress, han er jo oppå oss hele tiden hjemme og følger oss fra rom til rom nærmest og er dermed helt rolig i bilen om han får være i framsetet med oss. Iom at han roer seg såpass i buret at han legger seg og sovner er han ikke bilsyk eller redd selve bilkjøringa, men han hater tydeligvis å være stengt inne. Likevel er han sjelden panisk etter å komme seg ut når vi stopper, han sitter fint og venter til jeg åpner istedenfor å grave på døra eller hyle.

Og han får alltid anledning til å gjøre både en og to før vi går, selv om han innimellom kan ha problemer med å gjøre det andre steder enn hjemme.

Hvordan går vi frem for å gjøre ham mer komfortabel med bilburet? Og med å være avstengt fra oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta buret inn i stua og gi måltidene der?

Er det sedan, så dere ikke har mulighet til å ha buret baki? Jeg ville kjøpt vetbed med gummi under, eller bare sånn antiskli-underlag til tepper til å legge i bunnen av buret, slik at han ikke sklir rundt.

Det høres ut som han roer seg etterhvert, så da tenker jeg det er håp om at dette er mest tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig om at det sitte i bilbur er det verste som finnes.  Da er det veldig viktig og ule,bjeffe og bråke mest mulig.. helst så mye at matmor/far tror det står om livet.  Eller til ørene deres nesten detter av. 

Hilsen Gruffalo, 4 mnd.  

 

 

Ja vi har litt og jobbe med vi også. ..  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo og skrive om hvordan vi har gjort det.   Vår valp liker ikke buret, han blir litt panisk. Det som funker best til nå (ignorering har iallfall ikke funket)  er at jeg har sittet i baksetet. Han har buret i bagasjerommet  (stv) så får litt oppmerksomhet når han er rolig og stille . Ikke overdreven mye. Han klarer ikke slappe av og legge seg ned enda,men er mye roligere, stille og kikker ut.  Det er i grunn bare i det siste jeg  har startet med det. Når vi går fra han alene i bilen,  får han en tygge leke eller litt mat strødd utover.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var deres valper relativt komfortable med å bli satt inn i buret eller var de som han, som stritter imot av alle krefter og prøver å sno seg ut døra før jeg får lukket den? Han innfinner seg relativt greit med å være der når han ser han ikke har noe valg, men vil virkelig ikke inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi et tyggebein når dere setter han i buret? Min valp er i hvert fall veldig glad i ting å tygge på, så jeg pleier å gi henne en "dentastix" eller lignende når jeg setter henne i buret. Da er hun opptatt med å tygge på den til hun blir trøtt og sovner. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Sissi skrev:

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

Helt sant det du sier.  Det er bare latskap fra vår side egentlig. Også har det Vært litt lite bilkjøringen pga kulden.  Skal benytte de mildere dagene nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi først kjørt fra sentrum og hjem, hyling i begynnelsen før han la seg ned. I kveld har vi kjørt langt, 40 min hver vei. Da var det nesten ikke lyd fra ham, på vei hjem la han seg ned med en gang han ble lagt inn i buret. Han vil fortsatt ikke inn da, han stritter imot med hele seg. Hev inn noen godbiter til ham, han plukker dem opp når han først er inne men det gjør det ikke lettere å få ham inn. Skal kjøpe noe a la dentastix, har tyggepinner han bruker en evighet på.

I kveld har han nesten ikke reagert når vi har stoppet bilen under kjøring! Stoppet på en bensinstasjon og på butikken. Han setter seg opp og skvetter litt av plutselige lyder utenfra, men har ikke hylt i det hele tatt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...