Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning til bilbur


Pixie
 Share

Recommended Posts

Uno liker virkelig ikke bilburet. Han liker bilen og hopper villig inn, klatrer på setene og setter seg på gulvet ved framsetet der han satt da han var bitteliten. Nå er han for stor til å ha på fanget, og vi bruker bur i baksetet. Vi bruker det vi hadde som innebur før med hans yndlingspute i, så han var meget komfortabel med buret før da det var inne. Nå stritter han imot med en gang jeg løfter ham over i baksetet, og stritter noe veldig imot når jeg setter ham inn i buret. Han prøver alltid å komme seg ut igjen før jeg får stengt døra, de gangene han lykkes klatrer han oppå meg og vil være med frem. Når vi da har fått ham inn i buret hyler han og biter i buret, piper og graver i madrassen. Han hyler på en måte han ikke gjør ellers, skikkelig høylydt. Grunnen til at vi fortsatt bruker buret er at han roer seg fort, hylinga går over i småsutring og han sitter avslappa og ser ut eller legger seg ned. Likevel får han noen runder med hyling under kjøreturen, typisk om vi stopper og en av oss går ut. Så lenge bilen er i bevegelse ligger han for det meste i ro, eller sitter og ser ut vinduet. Han sovner når han ligger, selv om han kan ligge og småsutre innimellom. Vi roser og gir godbit når han har roa seg, og snakker med ham underveis når han hyler/sutrer. Ofte får han med seg en hanske eller noe med lukt av meg inn i buret.

Jeg tar høyde for at noe av ubehaget kan skyldes at buret ikke er helt plant eller at det beveger seg litt. Det står jo i baksetet og selv om vi har foret opp under det med tepper er det jo ikke helt flatt, og selv om det er fastspent er det litt bevegelse på det glatte underlaget. Dette vil bedre seg MYE når vi straks kjøper større bil og skikkelig bilbur. Jeg liker virkelig ikke å bruke sammenleggbart bur i bilen, men det er bedre enn at han på 6-7 kg sitter på fanget.

Så langt har vi prøvd å ikke gjøre noe ut av det, bare putte ham i buret og kjøre som om det er den mest selvfølgelige ting i verden. Men det skjærer litt i mammahjertet hver gang jeg må stappe ham inn i buret når han stritter så imot! Gubben er ikke til hjelp, han stresser over mulige riper i bilsetet og syns det er irriterende når valpen hyler.

For meg virker det til å være en blanding av avhengighet og stress, han er jo oppå oss hele tiden hjemme og følger oss fra rom til rom nærmest og er dermed helt rolig i bilen om han får være i framsetet med oss. Iom at han roer seg såpass i buret at han legger seg og sovner er han ikke bilsyk eller redd selve bilkjøringa, men han hater tydeligvis å være stengt inne. Likevel er han sjelden panisk etter å komme seg ut når vi stopper, han sitter fint og venter til jeg åpner istedenfor å grave på døra eller hyle.

Og han får alltid anledning til å gjøre både en og to før vi går, selv om han innimellom kan ha problemer med å gjøre det andre steder enn hjemme.

Hvordan går vi frem for å gjøre ham mer komfortabel med bilburet? Og med å være avstengt fra oss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta buret inn i stua og gi måltidene der?

Er det sedan, så dere ikke har mulighet til å ha buret baki? Jeg ville kjøpt vetbed med gummi under, eller bare sånn antiskli-underlag til tepper til å legge i bunnen av buret, slik at han ikke sklir rundt.

Det høres ut som han roer seg etterhvert, så da tenker jeg det er håp om at dette er mest tilvenning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig om at det sitte i bilbur er det verste som finnes.  Da er det veldig viktig og ule,bjeffe og bråke mest mulig.. helst så mye at matmor/far tror det står om livet.  Eller til ørene deres nesten detter av. 

Hilsen Gruffalo, 4 mnd.  

 

 

Ja vi har litt og jobbe med vi også. ..  

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo og skrive om hvordan vi har gjort det.   Vår valp liker ikke buret, han blir litt panisk. Det som funker best til nå (ignorering har iallfall ikke funket)  er at jeg har sittet i baksetet. Han har buret i bagasjerommet  (stv) så får litt oppmerksomhet når han er rolig og stille . Ikke overdreven mye. Han klarer ikke slappe av og legge seg ned enda,men er mye roligere, stille og kikker ut.  Det er i grunn bare i det siste jeg  har startet med det. Når vi går fra han alene i bilen,  får han en tygge leke eller litt mat strødd utover.   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var deres valper relativt komfortable med å bli satt inn i buret eller var de som han, som stritter imot av alle krefter og prøver å sno seg ut døra før jeg får lukket den? Han innfinner seg relativt greit med å være der når han ser han ikke har noe valg, men vil virkelig ikke inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, rosinbolle skrev:

1) kjøp en antisklimatte og legg nederst i buret så han slipper å seile rundt.

2) vi syns at å ha et teppe over buret gir roligere hund. 

3) jeg ville putta han i buret, starta bilen og kjørt til han sovna, og så kjørt litt til. Overse hyling selv om det er hjerteskjærende å høre valpegråt.

4) Når han skal være alene: gjør noe som sliter ham ut, stapp i bilen og gå fra. Kom tilbake etter 20-30 min. Hvis valpen sover, kan han godt få sove der litt til :)

Vi måtte kjøre 15 min før vår valp sluttet å hyle den første gangen. Neste gang tok det 7 min. Så ble det mindre og mindre hver gang, og så var det plutselig ikke noe problem. Det gikk overraskende fort, kanskje 5 turer før det ble slutt på sutringa og start på fullstendig avslapning. Det hjelper at vi slet ham litt ut først. Litt slitsomt mens det stod på, men tenkte 1-0 til oss når han ga seg.

Det høres brutalt ut, men det funka bra i bilen for oss :)

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gi et tyggebein når dere setter han i buret? Min valp er i hvert fall veldig glad i ting å tygge på, så jeg pleier å gi henne en "dentastix" eller lignende når jeg setter henne i buret. Da er hun opptatt med å tygge på den til hun blir trøtt og sovner. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Sissi skrev:

Det funker ikke her.. Her har vi kjørt 35 min uten han stopper.  Så det handler mer om hvor lenge vi også holder ut... jeg liker ikke dille for mye over slike daglige ting som må gjøres egentlig.  Men denne bilkjøringen har det blitt litt ekstra styr med. Mye fordi jeg ikke har lappen og kan kjøre på treningstur alene  og stort sett er familien med.  Men regner jo med det går seg til :-) pleier stort sett det. 

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutter siden, rosinbolle skrev:

Jeg tror du bare ikke må gi deg, og jeg tror hunden må være skikkelig trøtt før du drar. Avslutt en lengre rusletur eller treningsøkt med å kjøre bil. Jeg tipper at han har hylt til dere ga dere og sånn sett fått 1-0 over dere. Han har skjønt at hvis han hyler lenge nok så slipper han. Men hunden har det ikke vondt i buret (med mindre han er bilsjuk og spyr) - han har bare ikke lyst. Dere er sammen med ham, han er ikke sulten, han har tisset og bæsjet og fått en god dose stimuli av noe slag. Nå må han bare lære at bilen er et sovested. 

Jeg tenker at dette må du bare gjennomføre i løpet av en intensiv uke ca, og at det er mindre dill enn å styre med tyggebein osv. :) Men du kan godt belønne ham for å bli putta i buret med en eller to godbiter og ferdig med det :)

Men det er metoden vi valgte på egen hund. Uansett hva du velger bør du velge én metode og holde deg til den over lengre tid. 

Det suger å lære hunden å kjøre bil når den hyler, I know. Men når det løsner så går det fort :) Man må bare skru av ørene de minuttene det står på. Samboern min var flinkere enn meg til det...

Helt sant det du sier.  Det er bare latskap fra vår side egentlig. Også har det Vært litt lite bilkjøringen pga kulden.  Skal benytte de mildere dagene nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi først kjørt fra sentrum og hjem, hyling i begynnelsen før han la seg ned. I kveld har vi kjørt langt, 40 min hver vei. Da var det nesten ikke lyd fra ham, på vei hjem la han seg ned med en gang han ble lagt inn i buret. Han vil fortsatt ikke inn da, han stritter imot med hele seg. Hev inn noen godbiter til ham, han plukker dem opp når han først er inne men det gjør det ikke lettere å få ham inn. Skal kjøpe noe a la dentastix, har tyggepinner han bruker en evighet på.

I kveld har han nesten ikke reagert når vi har stoppet bilen under kjøring! Stoppet på en bensinstasjon og på butikken. Han setter seg opp og skvetter litt av plutselige lyder utenfra, men har ikke hylt i det hele tatt!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...