Gå til innhold
Hundesonen.no

Lillehammer/Oppland/Hedmark: Vil treffe andre med hund


Vemund
 Share

Recommended Posts

Jeg har en Weimaraner-hann på litt over ett år som har utviklet en veldig uheldig adferd i forhold til å møte andre hunder og mennesker når han er i bånd. Jeg vil veldig gjerne komme i kontakt med noen andre med hund, men hundens problematferd gjør at jeg ikke tør å ta kontakt med brukshundklubber o.l. Jeg vil veldig gjerne ta tak i dette før det blir verre og håper noen med mer hundeerfaring enn meg kan komme med tips. Her er litt historie:

Flyttet til Lillehammer for snart to år siden og kjenner ingen andre med hund i området, men passerer ofte andre mennesker med hund på tur. Hunden min har lenge vært slik at han bjeffer, knurrer, klynker og blir spinn vill når han ser en annen hund og er i bånd, både nært og på avstand. I en lengre periode har jeg forsøkt å ikke la han hilse på andre hunder når han er i bånd, distrahere ved å gi godbiter etc. når vi passerer, men det ser ut til å bare ha gjort vondt verre da mangelen på menneskelig kontakt (les. andre hunders eiere) når han er i bånd har gjort at han nå også har begynt å reagerer på samme måte når vi treffer mennesker uten hund (!). 

Vi har havnet i en negativ spiral der min usikkerhet ift. hundens utagering gjør at jeg blir mer usikker, som igjen gjør hunden mer usikker, som igjen gjør meg mer usikker, som smitter av på hunden, og jeg er redd det skal bli så ille at han en dag biter noen om jeg ikke får gjort noe med dette, så derfor meldte jeg meg inn her, blant annet. Det som konkret skjer når vi møter andre mennesker og hunder er at min hund stopper opp og strammer båndet, jeg lager kontaktlyd for å få han til å gå fot/slakke båndet, men han hører ikke og vi blir stående veldig aktivert (usikre) helt til den andre hunden/mennesket er så nær at han begynner å bjeffe HØYT eller gjøre et ubehagelig utfall mot personen/hunden. Da er det selvfølgelig for sent og jeg må dra han inntil meg og dra han med meg forbi, med et veldig leven fra han, noe som selvfølgelig er ubehagelig for alle involverte, og som har gjort at han (og jeg) ikke blir trygg på slike situasjoner 

Jeg håper å komme i kontakt med noen med hund på Lillehammer, eller i regionen (har bil) som kan tenke seg å trene veeeldig gradvis på det å la hunder møtes i bånd (og hundenes eiere) og som har forståelse for at min hund er ganske høylytt og utagerende (han har ikke gjort noen fysisk skade på noen noensinne). Gjerne en person med hundeerfaring og en rolig, lydig hund. Jeg håper også at noen av dere her på forumet har noen gode innspill på mulige måter å trene bort denne sosiale angsten hos hunden min (og meg) på. Både jeg og hunden min er snille og gode vesener, men hunden min har altså utviklet problemadferd overfor fremmede hunder og mennesker, og jeg tror det er fordi han (og jeg) er redd.

Alle innspill mottas med takk! (PS: Jeg vet det finnes kurs, men jeg har ikke særlig god økonomi (er voksen student, 31 år), og kurs er dyre).

 

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det høres ut for meg som om du har for liten avstand til den andre hunden/mennesket når du ikke får kontakt. Øk avstanden så hunden kan høre deg.

Lag kontaktlyden FØR hunden strammer båndet, og før han er så fiksert at han ikke kan høre. Så går du en annen vei eller en god bue rundt dem og belønner. Ha MYE avstand i begynnelsen.

Her er et gratis epost-kurs i å gå med slakt bånd fra Lisbeth Borg på Innlandet Hundesenter:

https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

De skal forhåpentigvis starte opp passeringstrening på Rudshøgda snart, her er link til fb-gruppa: https://www.facebook.com/groups/hundesenterpassering/?fref=ts Det er også mulig det er noen i gruppa fra Lillehammer som er interessert i å trene. Selv bor jeg for langt sør til å kjøre til Lillehammer for trening.

Her er Sophia Yin's nødløsning for passering når andre hunder kommer for nær. Grime er ikke å anbefale pga mulighet for nakkeskader, men det går like fint med en sele der man kan feste båndet i brystet og halsbåndet samtidig.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes godt du kan ta kontakt med brukshundklubben på Lillehammer, jeg. Der er det flinke og rutinerte folk som helt sikkert både vil og kan hjelpe deg, evt kjenner de noen som kan hjelpe deg uten at du trenger å reise så veldig langt. Det er ikke et ukjent problem, det du har, det er mange som har slitt med slike problemer opp gjennom årene, så det er ikke noe å være flau over :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Siri her. Ta kontakt med klubben!

Det er en kjip problemstilling og om du legger ordentlig mye jobb for å få skikk på det med en gang så slipper du at det blir et problem du drar med deg i mange år. Våre problemer er ikke på langt nær så ille, men vi går passeringskurs nummer tre med ridgebacken på seks år nå. Han utagerer bare unntaksvis, men vi vil gjerne ha bort siste rest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi bor i Lillehammer og kan gjerne møtes for litt passeringstrening om du vil. Jeg kjenner også flere med hund i område, så det er mulig å være flere om ønskelig :) Selv har vi en hoppende glad labradortispe og en cardigan corgi tispe som regel er veldig grei - men kan hisse seg litt opp/svare ved noen anledninger. 

Ellers kan jeg trygt anbefale deg å ta en tur opp på Lillehammer brukshundklubb! Om du blir med på treningene som forgår utendørs kan du fint øke avstand til de andre hundene, det har jeg sett flere har gjort som har litt hissigpropper :) Så ikke tenk på det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ca 2 timer Nord for Lillehammer, så det blir vel for langt. Har en venninne som har samme problemet som deg, så du er absolutt ikke alene om problemet. Ta kontakt med klubben de nevner over her, jeg er helt sikker på at de kan hjelpe deg. Kanskje de tilogmed kan arrangere ett kurs? Vil tro det er interesse for det :D om de blir spurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...