Gå til innhold
Hundesonen.no

Lillehammer/Oppland/Hedmark: Vil treffe andre med hund


Vemund
 Share

Recommended Posts

Jeg har en Weimaraner-hann på litt over ett år som har utviklet en veldig uheldig adferd i forhold til å møte andre hunder og mennesker når han er i bånd. Jeg vil veldig gjerne komme i kontakt med noen andre med hund, men hundens problematferd gjør at jeg ikke tør å ta kontakt med brukshundklubber o.l. Jeg vil veldig gjerne ta tak i dette før det blir verre og håper noen med mer hundeerfaring enn meg kan komme med tips. Her er litt historie:

Flyttet til Lillehammer for snart to år siden og kjenner ingen andre med hund i området, men passerer ofte andre mennesker med hund på tur. Hunden min har lenge vært slik at han bjeffer, knurrer, klynker og blir spinn vill når han ser en annen hund og er i bånd, både nært og på avstand. I en lengre periode har jeg forsøkt å ikke la han hilse på andre hunder når han er i bånd, distrahere ved å gi godbiter etc. når vi passerer, men det ser ut til å bare ha gjort vondt verre da mangelen på menneskelig kontakt (les. andre hunders eiere) når han er i bånd har gjort at han nå også har begynt å reagerer på samme måte når vi treffer mennesker uten hund (!). 

Vi har havnet i en negativ spiral der min usikkerhet ift. hundens utagering gjør at jeg blir mer usikker, som igjen gjør hunden mer usikker, som igjen gjør meg mer usikker, som smitter av på hunden, og jeg er redd det skal bli så ille at han en dag biter noen om jeg ikke får gjort noe med dette, så derfor meldte jeg meg inn her, blant annet. Det som konkret skjer når vi møter andre mennesker og hunder er at min hund stopper opp og strammer båndet, jeg lager kontaktlyd for å få han til å gå fot/slakke båndet, men han hører ikke og vi blir stående veldig aktivert (usikre) helt til den andre hunden/mennesket er så nær at han begynner å bjeffe HØYT eller gjøre et ubehagelig utfall mot personen/hunden. Da er det selvfølgelig for sent og jeg må dra han inntil meg og dra han med meg forbi, med et veldig leven fra han, noe som selvfølgelig er ubehagelig for alle involverte, og som har gjort at han (og jeg) ikke blir trygg på slike situasjoner 

Jeg håper å komme i kontakt med noen med hund på Lillehammer, eller i regionen (har bil) som kan tenke seg å trene veeeldig gradvis på det å la hunder møtes i bånd (og hundenes eiere) og som har forståelse for at min hund er ganske høylytt og utagerende (han har ikke gjort noen fysisk skade på noen noensinne). Gjerne en person med hundeerfaring og en rolig, lydig hund. Jeg håper også at noen av dere her på forumet har noen gode innspill på mulige måter å trene bort denne sosiale angsten hos hunden min (og meg) på. Både jeg og hunden min er snille og gode vesener, men hunden min har altså utviklet problemadferd overfor fremmede hunder og mennesker, og jeg tror det er fordi han (og jeg) er redd.

Alle innspill mottas med takk! (PS: Jeg vet det finnes kurs, men jeg har ikke særlig god økonomi (er voksen student, 31 år), og kurs er dyre).

 

  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, det høres ut for meg som om du har for liten avstand til den andre hunden/mennesket når du ikke får kontakt. Øk avstanden så hunden kan høre deg.

Lag kontaktlyden FØR hunden strammer båndet, og før han er så fiksert at han ikke kan høre. Så går du en annen vei eller en god bue rundt dem og belønner. Ha MYE avstand i begynnelsen.

Her er et gratis epost-kurs i å gå med slakt bånd fra Lisbeth Borg på Innlandet Hundesenter:

https://lisbethborgdewaard.simplero.com/page/55849-1451338875

De skal forhåpentigvis starte opp passeringstrening på Rudshøgda snart, her er link til fb-gruppa: https://www.facebook.com/groups/hundesenterpassering/?fref=ts Det er også mulig det er noen i gruppa fra Lillehammer som er interessert i å trene. Selv bor jeg for langt sør til å kjøre til Lillehammer for trening.

Her er Sophia Yin's nødløsning for passering når andre hunder kommer for nær. Grime er ikke å anbefale pga mulighet for nakkeskader, men det går like fint med en sele der man kan feste båndet i brystet og halsbåndet samtidig.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes godt du kan ta kontakt med brukshundklubben på Lillehammer, jeg. Der er det flinke og rutinerte folk som helt sikkert både vil og kan hjelpe deg, evt kjenner de noen som kan hjelpe deg uten at du trenger å reise så veldig langt. Det er ikke et ukjent problem, det du har, det er mange som har slitt med slike problemer opp gjennom årene, så det er ikke noe å være flau over :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Signerer @Siri her. Ta kontakt med klubben!

Det er en kjip problemstilling og om du legger ordentlig mye jobb for å få skikk på det med en gang så slipper du at det blir et problem du drar med deg i mange år. Våre problemer er ikke på langt nær så ille, men vi går passeringskurs nummer tre med ridgebacken på seks år nå. Han utagerer bare unntaksvis, men vi vil gjerne ha bort siste rest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Vi bor i Lillehammer og kan gjerne møtes for litt passeringstrening om du vil. Jeg kjenner også flere med hund i område, så det er mulig å være flere om ønskelig :) Selv har vi en hoppende glad labradortispe og en cardigan corgi tispe som regel er veldig grei - men kan hisse seg litt opp/svare ved noen anledninger. 

Ellers kan jeg trygt anbefale deg å ta en tur opp på Lillehammer brukshundklubb! Om du blir med på treningene som forgår utendørs kan du fint øke avstand til de andre hundene, det har jeg sett flere har gjort som har litt hissigpropper :) Så ikke tenk på det! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor ca 2 timer Nord for Lillehammer, så det blir vel for langt. Har en venninne som har samme problemet som deg, så du er absolutt ikke alene om problemet. Ta kontakt med klubben de nevner over her, jeg er helt sikker på at de kan hjelpe deg. Kanskje de tilogmed kan arrangere ett kurs? Vil tro det er interesse for det :D om de blir spurt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...