Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp, ressursforsvar og biting


Pixie
 Share

Recommended Posts

Håper å få noen konstruktive svar og mulige løsninger her.

Uno er nå nesten 4 mnd. Han er lettlært og smart, og tar ting fort. Dessverre gjelder det også dårlige vaner. Vi er to som "oppdrar" ham men bare jeg har noen interesse for trening av hund, gubben ser ut til å tro at han blir oppdratt bare han sier "nei" strengt nok når Uno gjør noe han ikke vil han skal gjøre. Gubben er også noe lett å tirre, og kan være ganske kvass i kroppspråk og stemmebruk. Han er ikke voldelig altså! Jeg har prøvd å forklare gubben flere ganger at Uno responderer mye bedre på at vi ignorerer det han gjør feil og roser det han gjør riktig, enn han gjør på sint stemme og kroppsspråk. Gubben tar ikke til seg dette, og valpen blir mer bitete/herjete jo mer gubben kjefter.

I dag var det da dessverre jeg som fikk merke dette på kroppen. Vi skulle ut på tur, en av de situasjonene der gubben kjefter og valpen biter fordi han ikke vil ha på seg halsbånd/sele. Han har vært litt bedre med meg, fordi jeg bruker mer tid, koser og belønner god oppførsel, men han har bitt litt på meg også. I dag brukte jeg leverpostei som belønning, fordi han måtte ha på genser under selen siden vi skulle gå et stykke. Jeg tok litt leverpostei på en skje og ga ham når jeg hadde tatt på genser, samme når jeg hadde tredd selen over hodet. Så skulle jeg feste selen. Da hadde han fått tak i boksen med leverpostei som hadde falt ned fra hylla, og trodde tydeligvis jeg skulle ta fra ham den. Så han satte tenna i hånda mi og reiv meg opp ganske bra. Jeg skvatt jo skikkelig og reagerte helt feil, jeg brølte "nei" til ham og tror jeg også tok løst tak i nakkeskinnet. Han svarte med å knurre til meg med synlige tenner. Jeg sa hardt og tydelig "nei, min", tok fra ham leverposteien, festa selen og reiste meg. Jeg lot ham bare sitte der og gikk på badet for å stelle såret, med hjertet dundrende. Må ikke sy eller noe sånt altså, men det blødde ganske bra. Plastra meg sammen, kom ut igjen til en ganske spak Uno som satt der jeg gikk fra ham. Så gikk vi tur, jeg tok av ham sele og genser, ba ham sitte, og ga ham det som var igjen av leverposteiboksen. 

Han er annerledes rundt meg nå, litt mer spak og mindre kosete. Før vi gikk tur lå han ved siden av meg i sofaen og tygde tyggepinne, etter tur la han seg til i gangen. Nå ligger han på gulvet ved verandadøra, i det minste i stua der jeg også er. Han kommer bort til meg om jeg roper, lar seg klappe og har såvidt sleika på hånda mi. Jeg er nok annerledes rundt ham også, nå når jeg ser hva som bor i ham.

Vi har merka litt ressursforsvar før på akkurat leverpostei, så det blir ikke brukt mer. Vi har aldri tatt fra ham mat eller godis, spiseplassen hans er skjermet, han har aldri prøvd å komme til skåla før jeg sier værsågod og han har alltid vært forsiktig når han tar ting fra hånda. Han liker at vi holder tyggepinner osv. og kommer gjerne og legger det i fanget mitt til vanlig.

Jeg ble skikkelig satt ut av dette og vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss fremover. Hvordan kan jeg få gubben til å forstå at han ikke kan fortsette å kjefte, fordi det får valpen til å svare hardt mot hardt? Kjenner at jeg ikke stoler like mye på Uno som før, det er ekkelt. Hvordan skal jeg håndtere ham fremover for å få til dette på best mulig måte?

Vi venter på valpekurs og jeg benytter meg gjerne av adferdsterapeut, både for valpen sin del og for at gubben kanskje lærer om noen som kan "faget" forteller ham hvordan det henger sammen. Han hører ikke på meg.

Blir glad om noen har råd å gi, annet enn "dere bør pokker ikke ha hund"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du kan ha hund, men du må slutte å overanalysere alt. Du har en forholdsvis normal valp, du er en forholdsvis normal hundeeier, gubben din er en forholdsvis normal hundeeier, og jeg er forholdsvis sikker på at dette kommer til å gå bra. 

Jeg ville jo slutta å belønne han for å ta på genser og ta på sele og kneppe igjen sele osv. Ta på genseren og selen, belønninga er at han får være med på tur. Hvis han biter deg, så er det lov til å si nei. Høyt og tydelig. Det beste er om du klarer å være i forkant så du kan stappe ei leke eller noe det er greit han biter på når han blir sånn, men du er ikke en tyggeleke, og det er ikke lov til å bite så hardt man bare vil bare fordi han er en 4 mnd gammel valp. Og, hvis du syns du var slem med Uno, så kan du trøste deg med at hadde han bitt meg fordi jeg tok fra han leverposteiboksen, så hadde jeg smelt den i hodet hans. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for det heller, og tro det eller ei, mine valper pleier å bli ganske greie å ha med å gjøre ;) 

Ang ressursforsvar, så ikke gjør det til en greie. Får han noe, så får han beholde det. Om du absolutt må trene på noe her, så får det være å bytte. Aldri tren på å kunne ta på eller ta i fra noe, bare tren på å bytte, og du skal alltid bytte til noe han virkelig vil ha. Den dagen du må ta fra han noe, så gjør du det uten å nøle, uten å tenke at det blir problematisk, uten å dille, du later bare som at du skal bytte, selv om du ikke har noe å bytte med. 

Det er lov å sette grenser for små uoppdragne valper, de dør ikke på seg hverken av et nei eller et poke med en finger (ikke av et lite napp i nakkeskinnet engang). Du trenger ikke atferdsterapeut for det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter det jeg leser virker du usikker. Og ja er vi som hundeeiere usikre så blir det mer testing fra hund og tull derfra. Jeg anbefaler å komme seg i hundeklubb og å ta kurs ikke bare for valpen men for din egen del. 
Du kan tenke over en setning en kompis sa til meg "hunden vil ha deg der du var trygg sist". Og tenk ro. tipper du freser endel inni deg fordi mannen gjør noe annet enn det du gjør. Fokuser på trening deg og hunden og prøv å legg vekk det at mannen gjør det på den måten, er du stresset ved hunden så vil den teste mer.  Det vil ta legre tid men du vil komme i mål alike vell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja, jeg er usikker. Både fordi det er min første hund og fordi vi har så forskjellige metoder jeg og gubben. Det har også vært et tøft år der jeg har mistet mye selvtillit av andre årsaker, det skinner nok også gjennom. Klart jeg vet valpen merker dette. Godt å høre jeg (forhåpentligvis) ikke har ødelagt ham, selv om jeg merker meg at 2ne er litt tilbakeholden ;-)

Fikk vasket såret godt og det blødde seg rent, men skal etterfylle. Greit å gjøre det, var rutine før da jeg drev med hest. 

Vi trener på å bytte, vi trener på slipp. Han er glad i skoa mine og vi får dermed anledning ganske ofte til å bytte sko mot leke eller tyggepinne, han har aldri gjort noe nummer ut av det med meg. Med gubben blir det mer som en dra-lek der han knurrer litt og drar i skoen.

Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre noe ut av biting ved påkledning, bruker avledning eller nettopp stapper noe inni munnen på ham om han biter etter meg. Også der jobber vi litt mot hverandre jeg og gubben, han "leker" ved å la valpen bite seg frem til han biter hardt og gubben kjefter. Men valpen hører ikke på "nei" i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Pixie skrev:

Godt å høre jeg (forhåpentligvis) ikke har ødelagt ham, selv om jeg merker meg at 2ne er litt tilbakeholden ;-)

:lol: Egentlig ikke, men jeg uttaler meg om en hund jeg ikke har sett, som har en eier jeg ikke kjenner, og da er det jo greit å ikke være for bastant :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pixie skrev:

Gubben tar ikke til seg dette

Kanskje prøve klikker på gubben? :P 

Men seriøst, når det gjelder hunder og unger, så bør foreldre være på nett når det gjelder oppdragelse. Hvis ikke, blir det krøll, og frem for alt forvirrende for stakkaren som blir oppdratt i to ulike retninger. Jeg vil anbefale dere å sette dere ned når ting er rolige, og lage noen regler som skal gjelde for hunden, og hvordan de skal håndheves. Vær godt forberedt, og print ut fra sider på nettet om hva f.eks. lekebiting kan føre til, og hvorfor man trener bitehemming, at hunden må lære riktig signalrekkefølge, og at biting er siste utvei. Slik gubben holder på, får valpen kjeft for å gjøre det den først har fått lov til, og det vil forvirre han når det kommer til hva som er lov eller ei. Vær klar og tydelig på at konsekvensen i verste fall kan bli at hunden biter noen, og at den må avlives som følge. 

Vet det er å banne i kirka å linke til noe fra Morten Engtvedt her på forumet, men:

http://www.apoletano.com/skryteside/valpebiting.htm

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Vel, du kan ha hund, men du må slutte å overanalysere alt. Du har en forholdsvis normal valp, du er en forholdsvis normal hundeeier, gubben din er en forholdsvis normal hundeeier, og jeg er forholdsvis sikker på at dette kommer til å gå bra. 

Jeg ville jo slutta å belønne han for å ta på genser og ta på sele og kneppe igjen sele osv. Ta på genseren og selen, belønninga er at han får være med på tur. Hvis han biter deg, så er det lov til å si nei. Høyt og tydelig. Det beste er om du klarer å være i forkant så du kan stappe ei leke eller noe det er greit han biter på når han blir sånn, men du er ikke en tyggeleke, og det er ikke lov til å bite så hardt man bare vil bare fordi han er en 4 mnd gammel valp. Og, hvis du syns du var slem med Uno, så kan du trøste deg med at hadde han bitt meg fordi jeg tok fra han leverposteiboksen, så hadde jeg smelt den i hodet hans. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for det heller, og tro det eller ei, mine valper pleier å bli ganske greie å ha med å gjøre ;) 

Ang ressursforsvar, så ikke gjør det til en greie. Får han noe, så får han beholde det. Om du absolutt må trene på noe her, så får det være å bytte. Aldri tren på å kunne ta på eller ta i fra noe, bare tren på å bytte, og du skal alltid bytte til noe han virkelig vil ha. Den dagen du må ta fra han noe, så gjør du det uten å nøle, uten å tenke at det blir problematisk, uten å dille, du later bare som at du skal bytte, selv om du ikke har noe å bytte med. 

Det er lov å sette grenser for små uoppdragne valper, de dør ikke på seg hverken av et nei eller et poke med en finger (ikke av et lite napp i nakkeskinnet engang). Du trenger ikke atferdsterapeut for det :) 

Amen :-D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia Yin - Treatment of food aggression

http://drsophiayin.com/blog/entry/treatment_of_food_possessive_dogs_is_about_finesse_not_force

Domesicated Manners - teaching a dog to drop

https://www.youtube.com/watch?v=ndTiVOCNY4M

Kikopup - Preventing toy guarding

https://www.youtube.com/watch?v=2nyt2WLdQGs

Har dere bøker om positiv hundetrening hjemme, som samboeren din "tilfeldigvis" kan komme over? Som for eksempel "100% Positiv Hundetrening" eller lignende?

For meg virker dette som et hendelig uhell, det sitter dypt i hunder at de må forsvare maten sin (ellers dør de), og at de ikke skal gjøre det må trenes inn. Og valpetenner er mye skarpere enn tennene til voksne hunder, så at du får en rift skal ikke så mye til som med en voksen hund.

Det høres ikke ut som du trenger noen stivkrampesprøyte heller, stivkrampebakterier kan bare overleve der det ikke kommer luft til, og finnes mest i jorda og i hestemøkk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...