Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp, ressursforsvar og biting


Pixie
 Share

Recommended Posts

Håper å få noen konstruktive svar og mulige løsninger her.

Uno er nå nesten 4 mnd. Han er lettlært og smart, og tar ting fort. Dessverre gjelder det også dårlige vaner. Vi er to som "oppdrar" ham men bare jeg har noen interesse for trening av hund, gubben ser ut til å tro at han blir oppdratt bare han sier "nei" strengt nok når Uno gjør noe han ikke vil han skal gjøre. Gubben er også noe lett å tirre, og kan være ganske kvass i kroppspråk og stemmebruk. Han er ikke voldelig altså! Jeg har prøvd å forklare gubben flere ganger at Uno responderer mye bedre på at vi ignorerer det han gjør feil og roser det han gjør riktig, enn han gjør på sint stemme og kroppsspråk. Gubben tar ikke til seg dette, og valpen blir mer bitete/herjete jo mer gubben kjefter.

I dag var det da dessverre jeg som fikk merke dette på kroppen. Vi skulle ut på tur, en av de situasjonene der gubben kjefter og valpen biter fordi han ikke vil ha på seg halsbånd/sele. Han har vært litt bedre med meg, fordi jeg bruker mer tid, koser og belønner god oppførsel, men han har bitt litt på meg også. I dag brukte jeg leverpostei som belønning, fordi han måtte ha på genser under selen siden vi skulle gå et stykke. Jeg tok litt leverpostei på en skje og ga ham når jeg hadde tatt på genser, samme når jeg hadde tredd selen over hodet. Så skulle jeg feste selen. Da hadde han fått tak i boksen med leverpostei som hadde falt ned fra hylla, og trodde tydeligvis jeg skulle ta fra ham den. Så han satte tenna i hånda mi og reiv meg opp ganske bra. Jeg skvatt jo skikkelig og reagerte helt feil, jeg brølte "nei" til ham og tror jeg også tok løst tak i nakkeskinnet. Han svarte med å knurre til meg med synlige tenner. Jeg sa hardt og tydelig "nei, min", tok fra ham leverposteien, festa selen og reiste meg. Jeg lot ham bare sitte der og gikk på badet for å stelle såret, med hjertet dundrende. Må ikke sy eller noe sånt altså, men det blødde ganske bra. Plastra meg sammen, kom ut igjen til en ganske spak Uno som satt der jeg gikk fra ham. Så gikk vi tur, jeg tok av ham sele og genser, ba ham sitte, og ga ham det som var igjen av leverposteiboksen. 

Han er annerledes rundt meg nå, litt mer spak og mindre kosete. Før vi gikk tur lå han ved siden av meg i sofaen og tygde tyggepinne, etter tur la han seg til i gangen. Nå ligger han på gulvet ved verandadøra, i det minste i stua der jeg også er. Han kommer bort til meg om jeg roper, lar seg klappe og har såvidt sleika på hånda mi. Jeg er nok annerledes rundt ham også, nå når jeg ser hva som bor i ham.

Vi har merka litt ressursforsvar før på akkurat leverpostei, så det blir ikke brukt mer. Vi har aldri tatt fra ham mat eller godis, spiseplassen hans er skjermet, han har aldri prøvd å komme til skåla før jeg sier værsågod og han har alltid vært forsiktig når han tar ting fra hånda. Han liker at vi holder tyggepinner osv. og kommer gjerne og legger det i fanget mitt til vanlig.

Jeg ble skikkelig satt ut av dette og vet ikke helt hvordan vi skal forholde oss fremover. Hvordan kan jeg få gubben til å forstå at han ikke kan fortsette å kjefte, fordi det får valpen til å svare hardt mot hardt? Kjenner at jeg ikke stoler like mye på Uno som før, det er ekkelt. Hvordan skal jeg håndtere ham fremover for å få til dette på best mulig måte?

Vi venter på valpekurs og jeg benytter meg gjerne av adferdsterapeut, både for valpen sin del og for at gubben kanskje lærer om noen som kan "faget" forteller ham hvordan det henger sammen. Han hører ikke på meg.

Blir glad om noen har råd å gi, annet enn "dere bør pokker ikke ha hund"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, du kan ha hund, men du må slutte å overanalysere alt. Du har en forholdsvis normal valp, du er en forholdsvis normal hundeeier, gubben din er en forholdsvis normal hundeeier, og jeg er forholdsvis sikker på at dette kommer til å gå bra. 

Jeg ville jo slutta å belønne han for å ta på genser og ta på sele og kneppe igjen sele osv. Ta på genseren og selen, belønninga er at han får være med på tur. Hvis han biter deg, så er det lov til å si nei. Høyt og tydelig. Det beste er om du klarer å være i forkant så du kan stappe ei leke eller noe det er greit han biter på når han blir sånn, men du er ikke en tyggeleke, og det er ikke lov til å bite så hardt man bare vil bare fordi han er en 4 mnd gammel valp. Og, hvis du syns du var slem med Uno, så kan du trøste deg med at hadde han bitt meg fordi jeg tok fra han leverposteiboksen, så hadde jeg smelt den i hodet hans. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for det heller, og tro det eller ei, mine valper pleier å bli ganske greie å ha med å gjøre ;) 

Ang ressursforsvar, så ikke gjør det til en greie. Får han noe, så får han beholde det. Om du absolutt må trene på noe her, så får det være å bytte. Aldri tren på å kunne ta på eller ta i fra noe, bare tren på å bytte, og du skal alltid bytte til noe han virkelig vil ha. Den dagen du må ta fra han noe, så gjør du det uten å nøle, uten å tenke at det blir problematisk, uten å dille, du later bare som at du skal bytte, selv om du ikke har noe å bytte med. 

Det er lov å sette grenser for små uoppdragne valper, de dør ikke på seg hverken av et nei eller et poke med en finger (ikke av et lite napp i nakkeskinnet engang). Du trenger ikke atferdsterapeut for det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Etter det jeg leser virker du usikker. Og ja er vi som hundeeiere usikre så blir det mer testing fra hund og tull derfra. Jeg anbefaler å komme seg i hundeklubb og å ta kurs ikke bare for valpen men for din egen del. 
Du kan tenke over en setning en kompis sa til meg "hunden vil ha deg der du var trygg sist". Og tenk ro. tipper du freser endel inni deg fordi mannen gjør noe annet enn det du gjør. Fokuser på trening deg og hunden og prøv å legg vekk det at mannen gjør det på den måten, er du stresset ved hunden så vil den teste mer.  Det vil ta legre tid men du vil komme i mål alike vell

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Ja, jeg er usikker. Både fordi det er min første hund og fordi vi har så forskjellige metoder jeg og gubben. Det har også vært et tøft år der jeg har mistet mye selvtillit av andre årsaker, det skinner nok også gjennom. Klart jeg vet valpen merker dette. Godt å høre jeg (forhåpentligvis) ikke har ødelagt ham, selv om jeg merker meg at 2ne er litt tilbakeholden ;-)

Fikk vasket såret godt og det blødde seg rent, men skal etterfylle. Greit å gjøre det, var rutine før da jeg drev med hest. 

Vi trener på å bytte, vi trener på slipp. Han er glad i skoa mine og vi får dermed anledning ganske ofte til å bytte sko mot leke eller tyggepinne, han har aldri gjort noe nummer ut av det med meg. Med gubben blir det mer som en dra-lek der han knurrer litt og drar i skoen.

Og jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre noe ut av biting ved påkledning, bruker avledning eller nettopp stapper noe inni munnen på ham om han biter etter meg. Også der jobber vi litt mot hverandre jeg og gubben, han "leker" ved å la valpen bite seg frem til han biter hardt og gubben kjefter. Men valpen hører ikke på "nei" i denne situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 minutter siden, Pixie skrev:

Godt å høre jeg (forhåpentligvis) ikke har ødelagt ham, selv om jeg merker meg at 2ne er litt tilbakeholden ;-)

:lol: Egentlig ikke, men jeg uttaler meg om en hund jeg ikke har sett, som har en eier jeg ikke kjenner, og da er det jo greit å ikke være for bastant :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Pixie skrev:

Gubben tar ikke til seg dette

Kanskje prøve klikker på gubben? :P 

Men seriøst, når det gjelder hunder og unger, så bør foreldre være på nett når det gjelder oppdragelse. Hvis ikke, blir det krøll, og frem for alt forvirrende for stakkaren som blir oppdratt i to ulike retninger. Jeg vil anbefale dere å sette dere ned når ting er rolige, og lage noen regler som skal gjelde for hunden, og hvordan de skal håndheves. Vær godt forberedt, og print ut fra sider på nettet om hva f.eks. lekebiting kan føre til, og hvorfor man trener bitehemming, at hunden må lære riktig signalrekkefølge, og at biting er siste utvei. Slik gubben holder på, får valpen kjeft for å gjøre det den først har fått lov til, og det vil forvirre han når det kommer til hva som er lov eller ei. Vær klar og tydelig på at konsekvensen i verste fall kan bli at hunden biter noen, og at den må avlives som følge. 

Vet det er å banne i kirka å linke til noe fra Morten Engtvedt her på forumet, men:

http://www.apoletano.com/skryteside/valpebiting.htm

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, 2ne skrev:

Vel, du kan ha hund, men du må slutte å overanalysere alt. Du har en forholdsvis normal valp, du er en forholdsvis normal hundeeier, gubben din er en forholdsvis normal hundeeier, og jeg er forholdsvis sikker på at dette kommer til å gå bra. 

Jeg ville jo slutta å belønne han for å ta på genser og ta på sele og kneppe igjen sele osv. Ta på genseren og selen, belønninga er at han får være med på tur. Hvis han biter deg, så er det lov til å si nei. Høyt og tydelig. Det beste er om du klarer å være i forkant så du kan stappe ei leke eller noe det er greit han biter på når han blir sånn, men du er ikke en tyggeleke, og det er ikke lov til å bite så hardt man bare vil bare fordi han er en 4 mnd gammel valp. Og, hvis du syns du var slem med Uno, så kan du trøste deg med at hadde han bitt meg fordi jeg tok fra han leverposteiboksen, så hadde jeg smelt den i hodet hans. Hadde ikke hatt dårlig samvittighet for det heller, og tro det eller ei, mine valper pleier å bli ganske greie å ha med å gjøre ;) 

Ang ressursforsvar, så ikke gjør det til en greie. Får han noe, så får han beholde det. Om du absolutt må trene på noe her, så får det være å bytte. Aldri tren på å kunne ta på eller ta i fra noe, bare tren på å bytte, og du skal alltid bytte til noe han virkelig vil ha. Den dagen du må ta fra han noe, så gjør du det uten å nøle, uten å tenke at det blir problematisk, uten å dille, du later bare som at du skal bytte, selv om du ikke har noe å bytte med. 

Det er lov å sette grenser for små uoppdragne valper, de dør ikke på seg hverken av et nei eller et poke med en finger (ikke av et lite napp i nakkeskinnet engang). Du trenger ikke atferdsterapeut for det :) 

Amen :-D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia Yin - Treatment of food aggression

http://drsophiayin.com/blog/entry/treatment_of_food_possessive_dogs_is_about_finesse_not_force

Domesicated Manners - teaching a dog to drop

https://www.youtube.com/watch?v=ndTiVOCNY4M

Kikopup - Preventing toy guarding

https://www.youtube.com/watch?v=2nyt2WLdQGs

Har dere bøker om positiv hundetrening hjemme, som samboeren din "tilfeldigvis" kan komme over? Som for eksempel "100% Positiv Hundetrening" eller lignende?

For meg virker dette som et hendelig uhell, det sitter dypt i hunder at de må forsvare maten sin (ellers dør de), og at de ikke skal gjøre det må trenes inn. Og valpetenner er mye skarpere enn tennene til voksne hunder, så at du får en rift skal ikke så mye til som med en voksen hund.

Det høres ikke ut som du trenger noen stivkrampesprøyte heller, stivkrampebakterier kan bare overleve der det ikke kommer luft til, og finnes mest i jorda og i hestemøkk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...