Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjemme alene - problem og suksess?


tmp
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger å høre noen suksesshistorier mtp hunder som har blitt kvitt sin seperasjonsangst / mistrivsel alene, altså har endret seg til å akseptere/slappe av en arbeidsdag hjemme. Er det noen som har det? I så fall hvordan var den før og nå, og hvordan gikk prosessen til?

Vår hund flyttet til oss når han var 10 mnd (er nå snart 2 år), og var ikke veldig vant å være alene, men det han hadde funket visstnok  greit, men da stort sett sammen med andre hunder .

Han har hos oss hele tiden vist sterk misnøye med å være alene, men det har vi løst med at han har vært med sambo på jobb. Det kan han dessverre ikke lengre og nå er vi plutselig i en ganske akutt og vanskelig situasjon som jeg er veldig usikker på hvordan vi skal handtere.

Her er litt om hvordan han er alene/ historikk:

Vi har hele tiden trenet på at han skal lære å være alene, men dessverre ikke systematisk og vært  flinke nok. Han får ikke fotfølge oss, må bli igjen inne i stua når vi går etter posten/  kort tur,  blir plassert inne på loftet (hvor han er alene) når vi er hjemme eller er ute kortere stunder.

Når vi er hjemme to etasjer under han og han hører oss så er han stort sett stille, eller om han piper/bjeffer/uler får han beskjed om å være stille og da gir han seg. Mens om vi er ute, så har vi hørt at han bjeffer/uler.

Vi har siste tiden hatt kamera  som vi kunne ha fulgt med på han via mobilen.  Og igjen, når han hører vi er hjemme er han mest stille, men da ser vi at han kan stå eller sitte helt rolig og bare vente på oss uten å legge seg ned i opptil 1, 5 time.  Han er ikke stresset og urolig i kroppsspråket sitt, men han ser «deppa» ut, henger med hodet og slapper ikke av.

Når vi er ute av huset blir det etter hvert mer uro, hopper litt mer opp og ned mellom sofa og dør, men ellers mye det samme, ganske rolig kroppsspråk, MEN da er han vokal i tillegg. Det er jevn uling og bjeffing om en annen, med korte opphold. I helgen var vi borte fra han i 2, 5 time og da holdt han på sånn hele tiden, uten å ligge ned i mer enn et par min maks tipper jeg.

Vi har håpet på (og fremdeles gjør) at han skal vokse seg tryggere og at det skal løse seg etter hvert, men er litt småfortvilet nå når vi har kniven litt på strupen. Jeg lurer veldig på om vi bør bare fortsette med korte stunder og ikke presse det, eller om vi kan ta det «på  den harde måten», at han bare må lære seg å takle det, la han være alene og at det sånn kommer til å ordne seg.. Hele meg stritter i mot sistnevnte, og jeg er veldig redd att det skal bli mye verre om vi gjør det sånn, men samtidig føler jeg meg ganske lost.. Vi har hatt hund med seperasjonsangst før, og vet hvor det sliter både på eier og hund, så vil ikke havne der igjen. Situasjonen nå er på langt nær så ille som med tidligere hund, og jeg vet ikke om det kan kategoriseres som seperasjonsangst heller, eller bare at han mistrives sterkt alene. Han er veldig lite selvstendig.

Han er forresten ikke i bur, dette er noe jeg ikke ønsker heller, men tanken er jo der om det er noe vi bør prøve i en overgangsperiode (i bilen kan han fint ligge rolig alene). Han er også på et avlukket rom uten utsikt ut. Nede i stuen har han kun vært korte stunder alene da jeg tenker lukket rom er bedre da det er mye vinduer i stuen og følge med ut fra og han kan være voktete. Lurer dog på om det er verdt å prøve da det er der vi mest oppholder oss og han kanskje er mest komfertabelt.

Dette ble langt, MEN:

Tilbake til innledningen, så er jeg veldig i behov av å høre noen som har hatt lykkelig slutt på tilsvarende problem, litt optimisme rett og slett! :)

Og veldig gjerne noen tanker og tips om dere har erfaring eller kunnskap om temaet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...