Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund drept valp


ProRMK
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

Og jeg er HELT enig med deg i at bikkja med fordel kan sjekkes, det var ikke det jeg diskuterte. :) Samtidig tenker jeg at dette høyst sannsynlig har vært et eksempel på stor hund vs liten hund, og at ikke alle "atferdsproblemer" kan forklares veterinærmedisinsk. Noen ganger går det fryktelig galt sjøl uten at hunden har en svulst på hjernen.

Det er jeg helt enig i :)  

Uansett helt tragisk for begge parter. Og jeg håper ting løser seg for begge!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, patricia skrev:

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. Derfor ville jeg ikke stolt på den i nærheten av små barn. Ellers er jeg helt enig i at småbarnkortet blir dradd altfor ofte og ukritisk.

Da legger du jo til grunn at dette var noe hunden gjorde med vilje!! Dette kan være et uhell, det trenger ikke å være noe galt med hunden...

En normal helsesjekk er ikke dumt uansett 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanskelig situasjon :( Vet ikke hva jeg ville gjort selv om jeg var på den ene eller andre siden. Jeg synes det må taes på alvor og følges opp, samtidig så husker jeg da jeg selv hadde store hunder. Jeg var livredd for at de f eks skulle skade noen bare ved å tråkke på de eller gå på de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, patricia skrev:

Det ligger i bakhodet på en normalt utrustet hund at hjelpeløse småttinger skal ikke skades. Hvordan skulle det gått med flokken, hvis småtassene skulle bli drept når de nærmet seg f.eks. et matfat? Jeg tror at en voksen hund som dreper en liten valp, mangler en skrue, rett og slett. 

Jeg er ikke enig. Jeg passet en valp(12 uker) en helg sammen med min voksne tispe. Jeg hadde gjemt bort både fôrboks og matskål, men den ene kvelden skulle jeg inn i boden for å finne mat til den voksne og valpen diltet etter uten at jeg fikk det med meg. Da smalt det fra min voksne, som var mye større enn valpen og skulle sette den skikkelig på plass. Jeg reagerte raskt og fikk fjernet henne på et sekund, så valpen kom unna med skrekken. Det var minst samme str, forhold som i saken her oppe. Hadde ingen vært til stede, så kan det være valpen hadde blitt skadet. Ut over det gikk hun godt sammen med valpen og jeg passet så klart på at det ikke fikk gjenta seg igjen resten av oppholdet. 

Så, et halvt år senere kjøpte jeg valp, og hadde samme rutiner. Gjemt bort både fôrboks og matskål. Slik hadde jeg det inntil de var blitt trygge på hverandre. Snakk om etpar-tre uker. Så satte jeg fram boksen igjen og hadde matskåla framme. Valpen kunne traske rett bort i matfatet til min voksne uten at hun gjorde mine til å bry seg(til opplysning er min voksne vokst opp med andre hunder og har da kunne ha fôrboks og matskål stående framme uten å bry seg om de andre hundene i husholdningen var bortpå de). Dele var helt greit. Valpen har ikke fått lov til dette, men det har skjedd et par ganger, der vi har vært for uoppmerksomme, inntil hun forsto at hun ikke hadde lov til det. Nå spiser de side om side under oppsyn og har gjort det fra valpen var liten.  

Valpelisens gjelder ikke nødvendigvis fremmede valper, men "innad" i flokken. Min voksne viser ingen ressursforsvar, verken ovenfor mat eller leker mot valpen, men tolererer ikke like mye fra hunder hun ikke kjenner like godt og langt mindre fremmede hunder. Så at alle voksne hunder uten videre skal tillate at en valp valser opp i matfatet pga. valpelisens er det ingen automatikk i og det er heller ikke unormalt. Det ser man jo generelt også. Fremmede voksne hunder er ikke nødvendigvis like tålmodige med valper de ikke kjenner, som med en de kjenner godt. Min voksne tispe er grei med valper, men hun tåler på langt nær like mye av fremmede valper som av "sin egen".

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, patricia skrev:

Jeg snakker ikke om en voksen hund som gir en valp korreks. Jeg snakker om voksne som dreper små valper.

Jeg er klar over det, men som det er poengtert i denne tråden tidligere, og som var poenget hos meg også, at med en såpass vesentlig størrelsesforskjell, så kan faktisk det som var ment som en korreks, bli fatalt for valpen. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk lempa vekk min voksne hund i det hun gikk etter den lille valpen, men et litt feilberegna "korreksbitt" fra min hund kunne nok fint ha knukket nakken på valpen om den traff riktig(evt. feil). DET er poenget. Nå gikk det bra hos oss, og jeg er om enn enda mer påpasselig i slike tilfeller når vi har hunder på besøk, fordi jeg så hvor vanvittig sint min voksne hund ble. Det var ikke snakk om å advare med knurring eller glefsing, evt så var knurret så lite at verken jeg eller valpen oppfattet det, og hun fløy på. Min hund har en tålmodighet av en annen verden med andre hunder, men trykker de på de "riktige" knappene og hun blir sint, så blir hun skikkelig sint og da går hun hardt i. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg er klar over det, men som det er poengtert i denne tråden tidligere, og som var poenget hos meg også, at med en såpass vesentlig størrelsesforskjell, så kan faktisk det som var ment som en korreks, bli fatalt for valpen. Jeg vet ikke hva som kunne ha skjedd om jeg ikke fikk lempa vekk min voksne hund i det hun gikk etter den lille valpen, men et litt feilberegna "korreksbitt" fra min hund kunne nok fint ha knukket nakken på valpen om den traff riktig(evt. feil). DET er poenget. Nå gikk det bra hos oss, og jeg er om enn enda mer påpasselig i slike tilfeller når vi har hunder på besøk, fordi jeg så hvor vanvittig sint min voksne hund ble. Det var ikke snakk om å advare med knurring eller glefsing, evt så var knurret så lite at verken jeg eller valpen oppfattet det, og hun fløy på. Min hund har en tålmodighet av en annen verden med andre hunder, men trykker de på de "riktige" knappene og hun blir sint, så blir hun skikkelig sint og da går hun hardt i. 

Enig i det du skriver. Jeg har selv vært tilstede når en stor voksen hund har sagt fra til en 8 ukers valp som var på besøk og tok tyggebeinet til den store hunden (eller om tyggebeinet var valpens, husker ikke helt). Det ble hyl og skrik, og i ettertid oppdaget eieren av valpen at kjeven til valpen var brukket. Den store hunden burde absolutt ikke vært sammen med valpen, men det er lett å være etterpåklok. Han døde forøvrig av alderdom mye senere, men eieren var nok mye mer forsiktig etter den hendelsen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...