Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden min uler når vi drar fra ham. Jeg vet ikke om det er hver eneste dag (men det kan kanskje naboen svare på... Bor i rekkehus), men i dag har vi brukt sleep talk recorder og tatt opp når han uler. Når vi bruker webcam og jeg har fulgt med/tittet innom ligger han alltid og sover eller har lekt med lekene sine, og stort sett gitt seg etter maks tre ul hvis han ulte i det hele tatt. Så jeg har til nå ikke trodd at dette har vært noe problem. Naboene våre har ikke sagt et pip unntatt når vi spør dem, men hun er hjemme i barselpermisjon og jeg synes det er flaut om hunden vår bråker så mye at det er plagsomt. Ikke er det noe kult om han ikke har det bra heller. 

I dag har vi tatt opp 27 ul mellom kl 07.44 og 10.21. Det er altså ikke konstant, men 8 til å begynne med, og så tre-fire innimellom før han ga seg helt. I dag ble det dessuten litt krøll i rutinen da vi dro, så han rakk å bestemme seg for at han skulle være med. 

Hva kan jeg egentlig gjøre? Han får frossen kong å jobbe med, har leker og vann, fast rutine, er innestengt i gangen og har et svært bein å tygge på utover dagen når tyggebehovet melder seg.

Siden han gir seg og det alltid ser greit ut på webcam, er dere enige i at han ikke har separasjonsangst, men kjeder seg og vil være med? Er det sannsynlig at dette vil gi seg etterhvert og er litt etterdønninger etter jula hvor han ikke var så mye alene?

Hvis det er sånn at han egentlig har separasjonsangst og bør være med i bilen får vi et problem om sommeren...

Skrevet

Tipper det er mengdetrening som skal til ja, neppe seperasjonsangst siden han roer seg. Ene salukien min er litt sånn, kan synge litt, men bare han blir vant med å være alene litt igjen så går det seg fort til. 

Snakk med naboen og forklar saken? 

 

  • Like 1
Skrevet

Khal og kan finne på å ule litt i det vi går. Vi har dog monitor på da, så da gir vi han beskjed om å gå å legge seg, så da gjør han det :) Det har vært redningen vår på all lyd. Lite kult når de lager lyd i blokk "/

  • Like 1
Skrevet

Så fint med beroligende svar! :) Jeg har litt noia for dette etter å ha hatt en hund som ikke greide å være alene... Og har ikke lyst til å plage naboene heller. Vi får ta en prat med dem, ja :) 

Vi får vel begynne å sette opp webcam for en periode igjen så vi kan be ham være stille når han setter i gang... 

Skrevet

Jeg tenker mild seperasjonsangst. Grim kan finne på å ule en sjelden gang, og de gangene jeg overhører det er det helt klart sorg i tonen. Han har hva jeg kaller mild seperasjonsangst - Han kan være alene og gjør ikke noe ut av det (annet enn de gangene han uler), men han LIKER det ikke. Fysisk rolig, men indre uro. Om det gir noen mening. Jeg tror de aller fleste hunder har det sånn egentlig, med mindre de er av den mer selvstendige typen. Det er ikke så mye å få gjort med det. 

Kunne det vært bedre for han å ikke ligge i gangen? Ved utgangsdøren ligger de ofte litt mer på vakt. 

Skrevet

Jeg vet ikke om vi har noe annet sted han kan være... Han har spist litt inventar opp gjennom valpetida, så jeg stoler ikke helt på ham. Har til og med ferska ham på å gnafse på ei sofapute mens jeg satt ved siden av ham en gang, og gangen er stedet vi får ryddet best... Alternativet er et bur i underetasjen, men det er kanskje ikke noe bedre alternativ. Det kan jo selvsagt prøves, en helgedag hvor det ikke trenger å bli en full arbeidsdag i bur...

Hadde på kamera i dag. Begynte å ule litt tre ganger, men ga seg med en gang jeg snakket til ham. Ellers har han spist kong, kastet lekene rundt i gangen og tygget på beinet sitt før han sovnet. Ikke noe mer styr resten av dagen så vidt jeg så. Nå gikk riktignok kameraet tom for batteri litt over ett, da... Men fram til da var det ikke mer styr. 

Men jeg er helt med på at han ikke liker å være alene, det er jo helt klart. Han er jo ingen utpreget selvstendig type heller. Helt vanlig klengeterv, vil jeg si. 

Her er et screenshot fra i dag da. Det ser jo rolig ut:

Screenshot_2016-01-14-12-35-57.thumb.png

Vinduet er forresten frostet, så det er ikke mulig å se noe ut. 

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...