Gå til innhold
Hundesonen.no

Uling når vi går fra hunden


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Hunden min uler når vi drar fra ham. Jeg vet ikke om det er hver eneste dag (men det kan kanskje naboen svare på... Bor i rekkehus), men i dag har vi brukt sleep talk recorder og tatt opp når han uler. Når vi bruker webcam og jeg har fulgt med/tittet innom ligger han alltid og sover eller har lekt med lekene sine, og stort sett gitt seg etter maks tre ul hvis han ulte i det hele tatt. Så jeg har til nå ikke trodd at dette har vært noe problem. Naboene våre har ikke sagt et pip unntatt når vi spør dem, men hun er hjemme i barselpermisjon og jeg synes det er flaut om hunden vår bråker så mye at det er plagsomt. Ikke er det noe kult om han ikke har det bra heller. 

I dag har vi tatt opp 27 ul mellom kl 07.44 og 10.21. Det er altså ikke konstant, men 8 til å begynne med, og så tre-fire innimellom før han ga seg helt. I dag ble det dessuten litt krøll i rutinen da vi dro, så han rakk å bestemme seg for at han skulle være med. 

Hva kan jeg egentlig gjøre? Han får frossen kong å jobbe med, har leker og vann, fast rutine, er innestengt i gangen og har et svært bein å tygge på utover dagen når tyggebehovet melder seg.

Siden han gir seg og det alltid ser greit ut på webcam, er dere enige i at han ikke har separasjonsangst, men kjeder seg og vil være med? Er det sannsynlig at dette vil gi seg etterhvert og er litt etterdønninger etter jula hvor han ikke var så mye alene?

Hvis det er sånn at han egentlig har separasjonsangst og bør være med i bilen får vi et problem om sommeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er mengdetrening som skal til ja, neppe seperasjonsangst siden han roer seg. Ene salukien min er litt sånn, kan synge litt, men bare han blir vant med å være alene litt igjen så går det seg fort til. 

Snakk med naboen og forklar saken? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint med beroligende svar! :) Jeg har litt noia for dette etter å ha hatt en hund som ikke greide å være alene... Og har ikke lyst til å plage naboene heller. Vi får ta en prat med dem, ja :) 

Vi får vel begynne å sette opp webcam for en periode igjen så vi kan be ham være stille når han setter i gang... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mild seperasjonsangst. Grim kan finne på å ule en sjelden gang, og de gangene jeg overhører det er det helt klart sorg i tonen. Han har hva jeg kaller mild seperasjonsangst - Han kan være alene og gjør ikke noe ut av det (annet enn de gangene han uler), men han LIKER det ikke. Fysisk rolig, men indre uro. Om det gir noen mening. Jeg tror de aller fleste hunder har det sånn egentlig, med mindre de er av den mer selvstendige typen. Det er ikke så mye å få gjort med det. 

Kunne det vært bedre for han å ikke ligge i gangen? Ved utgangsdøren ligger de ofte litt mer på vakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om vi har noe annet sted han kan være... Han har spist litt inventar opp gjennom valpetida, så jeg stoler ikke helt på ham. Har til og med ferska ham på å gnafse på ei sofapute mens jeg satt ved siden av ham en gang, og gangen er stedet vi får ryddet best... Alternativet er et bur i underetasjen, men det er kanskje ikke noe bedre alternativ. Det kan jo selvsagt prøves, en helgedag hvor det ikke trenger å bli en full arbeidsdag i bur...

Hadde på kamera i dag. Begynte å ule litt tre ganger, men ga seg med en gang jeg snakket til ham. Ellers har han spist kong, kastet lekene rundt i gangen og tygget på beinet sitt før han sovnet. Ikke noe mer styr resten av dagen så vidt jeg så. Nå gikk riktignok kameraet tom for batteri litt over ett, da... Men fram til da var det ikke mer styr. 

Men jeg er helt med på at han ikke liker å være alene, det er jo helt klart. Han er jo ingen utpreget selvstendig type heller. Helt vanlig klengeterv, vil jeg si. 

Her er et screenshot fra i dag da. Det ser jo rolig ut:

Screenshot_2016-01-14-12-35-57.thumb.png

Vinduet er forresten frostet, så det er ikke mulig å se noe ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...