Gå til innhold
Hundesonen.no

Uling når vi går fra hunden


rosinbolle
 Share

Recommended Posts

Hunden min uler når vi drar fra ham. Jeg vet ikke om det er hver eneste dag (men det kan kanskje naboen svare på... Bor i rekkehus), men i dag har vi brukt sleep talk recorder og tatt opp når han uler. Når vi bruker webcam og jeg har fulgt med/tittet innom ligger han alltid og sover eller har lekt med lekene sine, og stort sett gitt seg etter maks tre ul hvis han ulte i det hele tatt. Så jeg har til nå ikke trodd at dette har vært noe problem. Naboene våre har ikke sagt et pip unntatt når vi spør dem, men hun er hjemme i barselpermisjon og jeg synes det er flaut om hunden vår bråker så mye at det er plagsomt. Ikke er det noe kult om han ikke har det bra heller. 

I dag har vi tatt opp 27 ul mellom kl 07.44 og 10.21. Det er altså ikke konstant, men 8 til å begynne med, og så tre-fire innimellom før han ga seg helt. I dag ble det dessuten litt krøll i rutinen da vi dro, så han rakk å bestemme seg for at han skulle være med. 

Hva kan jeg egentlig gjøre? Han får frossen kong å jobbe med, har leker og vann, fast rutine, er innestengt i gangen og har et svært bein å tygge på utover dagen når tyggebehovet melder seg.

Siden han gir seg og det alltid ser greit ut på webcam, er dere enige i at han ikke har separasjonsangst, men kjeder seg og vil være med? Er det sannsynlig at dette vil gi seg etterhvert og er litt etterdønninger etter jula hvor han ikke var så mye alene?

Hvis det er sånn at han egentlig har separasjonsangst og bør være med i bilen får vi et problem om sommeren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tipper det er mengdetrening som skal til ja, neppe seperasjonsangst siden han roer seg. Ene salukien min er litt sånn, kan synge litt, men bare han blir vant med å være alene litt igjen så går det seg fort til. 

Snakk med naboen og forklar saken? 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint med beroligende svar! :) Jeg har litt noia for dette etter å ha hatt en hund som ikke greide å være alene... Og har ikke lyst til å plage naboene heller. Vi får ta en prat med dem, ja :) 

Vi får vel begynne å sette opp webcam for en periode igjen så vi kan be ham være stille når han setter i gang... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker mild seperasjonsangst. Grim kan finne på å ule en sjelden gang, og de gangene jeg overhører det er det helt klart sorg i tonen. Han har hva jeg kaller mild seperasjonsangst - Han kan være alene og gjør ikke noe ut av det (annet enn de gangene han uler), men han LIKER det ikke. Fysisk rolig, men indre uro. Om det gir noen mening. Jeg tror de aller fleste hunder har det sånn egentlig, med mindre de er av den mer selvstendige typen. Det er ikke så mye å få gjort med det. 

Kunne det vært bedre for han å ikke ligge i gangen? Ved utgangsdøren ligger de ofte litt mer på vakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om vi har noe annet sted han kan være... Han har spist litt inventar opp gjennom valpetida, så jeg stoler ikke helt på ham. Har til og med ferska ham på å gnafse på ei sofapute mens jeg satt ved siden av ham en gang, og gangen er stedet vi får ryddet best... Alternativet er et bur i underetasjen, men det er kanskje ikke noe bedre alternativ. Det kan jo selvsagt prøves, en helgedag hvor det ikke trenger å bli en full arbeidsdag i bur...

Hadde på kamera i dag. Begynte å ule litt tre ganger, men ga seg med en gang jeg snakket til ham. Ellers har han spist kong, kastet lekene rundt i gangen og tygget på beinet sitt før han sovnet. Ikke noe mer styr resten av dagen så vidt jeg så. Nå gikk riktignok kameraet tom for batteri litt over ett, da... Men fram til da var det ikke mer styr. 

Men jeg er helt med på at han ikke liker å være alene, det er jo helt klart. Han er jo ingen utpreget selvstendig type heller. Helt vanlig klengeterv, vil jeg si. 

Her er et screenshot fra i dag da. Det ser jo rolig ut:

Screenshot_2016-01-14-12-35-57.thumb.png

Vinduet er forresten frostet, så det er ikke mulig å se noe ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...