Gå til innhold
Hundesonen.no

En uke uten hund


pisil
 Share

Recommended Posts

I morgen er det en uke siden jeg avlivet min hittil siste hund. Raia ble litt over 6 år, og måtte avlives pga sterke smerter i hoftene (HD-grad D). Dagliglivet er tomt og trist nå, selv om kattepusen på 14 år prøver å veie opp for det. Livet uten hund blir et mer stillesittende liv, helt klart! I 12 år sammenhengende har jeg hatt Schæfer, bare 4 dagers opphold fra hannen Xantos til tispa Raia. Jeg skal få meg ny hund, uten tvil, men det er jo mange raser jeg kunne tenke meg da. Labrador og Golden står høyest på lista, men hva med en Briard eller en annen røytefri rase? Tenk å slippe all pelsen som samler seg i krokene! Boxere er jo morsomme de også..... Og Rottweilere! De ligger nær Schæfere i mentalitet har jeg hørt? (Har hatt fire av rasen) En Cocker Spaniel hadde kanskje vært aktuell også.... Har vært i kontakt med ulike omplasseringssteder og lagt igjen beskjed, venter på svar. Dette har jammen vært en merkelig uke, komme hjem til tomt hus (ok da, katta tropper jo alltid opp!), kunne gå fra middagsbordet uten å ha en forventningsfull hund i hælene. Merkelig, men samtidig litt godt??? Flere med denne erfaringen? Hvor lenge klarte du deg uten hund?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner igjen følelsen.... Nå var det sambo som dro med den forrige hunden vår for å avlive.... En god stund før vi tok avgjørelsen, sa han "vi skal ikke ha hund igjen!". Jeg ville ha ny hund, men tenkte at jeg måtte jo respektere det.... 

En halvtime etter at han kom hjem fra veterinæren, hadde han sendt meg tre linker på valper til salgs eller kull som var ventet...

Jeg trengte tid på å tro på at han faktisk mente det, og å kunne "snu" igjen selv når jeg hadde brukt så lang tid på å godta at det ikke skulle bli ny hund... Men innen det hadde gått ti dager, var valpene i det ene kullet født (på samme dato som hunden vi nettopp hadde avlivet, så jeg tror det var "meant to be" ;) )  

Sommerferie var bestilt, opprinnelig med gammel hund, men vi ville ikke ta med valp på ferie med en gang vi hadde hentet henne. Det betydde at vi var drøyt 11 uker uten hund før vi hentet den nye. Det var veldig blandede uker.... Jeg savnet den forrige så jeg ble gnagd innvendig. Samtidig var det en ufattelig lettelse å ikke gå og tenke på henne hele tiden (vi gjorde det på slutten, hun ble dement og fikk angst, og jeg hadde dårlig samvittighet for hvordan hun hadde det HELE tiden...) Det var også en lettelse å ikke være bundet på samme måte, å ikke måtte ut i all slags vær osv...

Jeg tror nok det er vanlig med blandede følelser når man har sagt farvel til en hund...

Vi valgte samme rase på nytt, og har ikke angret på det. Og for å gjøre kaoset komplett, så har vi nå TO.... Så selv om det var utrolig deilig med "friheten" med ikke å ha hund, så er jeg veldig glad for at sambo snudde og ville ha hund igjen allikevel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært uten hund i 1,5 år nå og syns egentlig det er helt greit. Har lyst på hund igjen, men aner ikke når det blir. Med den livssituasjonen jeg har nå er det greit å ikke ha hund, selv om jeg savner selskapet på tur og hjemme i blant. Nå har jeg mulighet til å gjøre andre ting og prioritere annerledes enn jeg gjorde da jeg var hundeeier, og i denne fasen av livet er det egentlig veldig ålreit. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...