Gå til innhold
Hundesonen.no

besøk av barn som er redd hund


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Har en sønn som har en lekekompis han har besøk av innimellom. Han er 4 år og er her alene. Gjerne opptil flere timer av gangen. I dag er han her 5,5 time.

han er ganske redd for ukjente ting. Et eksempel er at han skulle være med min sønn hjem men fant ut at pappa til min sønn var hjemme. Da turte han nesten ikke gå inn i huset. Etter en del om og men så møtte han på pappaen inni huset. Da tok det ikke lang tid så var han ikke redd lengre.

en annen ting er hunder. Gutten er veldig forsiktig og skeptisk av seg. Han er ganske redd hunder uten det ligger så mye mer bak som jeg har forstått. Bare at familien ikke har vært i nærheten av hund sikkert. 

Så får jeg litt dårlig samvittighet at hunden ikke skal få være inne med oss i løp av alle de timene han er her. Føler ikke det er rettferdig for vår hund. 

Så det jeg lurer på er vel egentlig. Hva hadde dere gjort? Tatt bort hunden mens han var der, bare tatt hunden inn likevel når du vet hvor redd ungen er og håpe at han hadde kommet over sjokket slik han gjorde med min sønns pappa eller prøvd diskre å venne han til hunden? Vet ikke helt hvordan få til den sistnevnte. Jeg tok med hunden ut når barna skulle ut men holdt god avstand fra guttungen.

Føler også at han er litt for sjeldent her til å ta "litt om ganga".

Mest fair over besøket er jo å fjerne hunden. Vi tar jo ikke med oss hunder til folk som ikke vil det. Men likevel får jeg dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det ikke er så ofte ville jeg bare hatt hunden i et annet rom de gangene.

Vi har ca. annenhver uke besøk av en som har en av de få hundene Kovu virkelig ikke liker. De er her i 4-5 timer, og siden eier har vært på jobb hele dagen er det ikke aktuelt å ikke ta med hunden. Så da får Kovu ligge i buret sitt (han vil heller det enn på et rom der vi ikke er), ellers blir det bare bråk. Ikke ideelt, men han tåler det helt fint. Får et fylt margbein, så koser han seg med det og legger seg og sover etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke har kontroll på den hadde jeg satt den på et rom. Hvis du har kontroll kan du jo be den legge seg et stykke unna barna? Noen timer i blant tåler hundene, jeg setter de vekk på et rom om vi får besøk av noen som er redde for hund dersom jeg ikke har tid til å passe på at de ligger på plassen sin. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...