Omplassering av vanskelig hund i Trondheim

[kamilligram]

Hei hundemennesker.

Grunnet nylig dødsfall av min samboer trenger jeg å finne omplasseringshjem til problembarnet vårt Rio. Jeg har ikke kapasitet til å ha han alene, og jeg må også nå flytte til leid leilighet der dyrehold ikke er tillatt, så er litt rådvill over hva jeg skal gjøre.

Rio blir fem år i april og er en 3-kilos blanding mellom chihuahua og dvergpincher. Han er allerede omplassert en gang (hos oss) da han var åtte måneder og vi har hatt han siden. Han ble ikke behandlet så bra der han var, noe som har gjort han ekstra nervøs for menensker. Han lager mye lyd når han blir usikker og er ikke særlig begeistra for folk han ikke kjenner. Men etter mye tålmodighet og mange runder blir han glad i de aller fleste ... dog varsler fortsatt når det kommer folk eller om man reiser seg for brått.

Han er jo egentlig en helt fantastisk hund med personlighet, men det kan ikke skjules at han er en vanskelig skapning. Hvis han blir stressa kan han også finne på å markere inne. Dette gjorde han veldig mye av i starten, men vi har klart å plukke av han det aller verste, og nå er det bare når det blir for mye for han eller hvis det har blitt litt lenge mellom turene (det er ikke ofte, men det har skjedd). Han får normalt tre-fire kortere turer om dagen, men også lengre turer i terreng når det passer seg med vær og temp.

Jeg har trent mye med han siden vi fikk han, og han har kommet seg en lang vei, og er i dag en helt annen hund en den vi hadde med oss hjem. Det er likevel en vei å gå, men han lærer fortsatt ... men han trenger derfor et hjem der han ikke blir straffet, og der eierene er tålmodige og snille. Man bør nok være to om han, siden han som sagt er litt krevende, eller hos noen med mye kapasitet.

Han er trent på å være alene, men alltid i romslig bur, da han ikke finner ro løs i leiligheta. Vi har filmet han flere ganger for å se at han faktisk har det bra, og det har han. Vi har dog aldri forlatt han mer enn i seks timer. Han er også svært lærenem på triks, og han kan både sitt, dekk, gi labb, high five, bli, værsågod, fot (delvis), kontakt og på plass. I tillegg kjenner han igjen ord som "bamse", "leverpostei", "pølse" og en rekke andre småord.

Han er chippet og har selvfølgelig fra valpealder av fått alle vaksiner han skulle ha. Han har ellers ingen skader eller helseproblemer. Han trekker dog ofte ene baklabben opp mot kroppen, men dette har vi fått sjekket opp flere ganger hos dyrlege uten at de finner noe galt, og han har ingen smerter i hverken ben, senere eller i poten ... virker bare som han ikke liker å trø ned på poten.

Jeg vet ikke selv hvordan det er best å gå frem her, men både jeg og svigerfar vil være villige til å hjelpe til så mye som mulig, og også å passe han i perioder.

Jeg vet ikke en gang om det går å omplassere et problembarn, heller ei om det blir for mye for en hund som allerede er stresset. Uansett vil hverdagen hans totalt endres, da min samboer var mye hjemme med han, og jeg ikke har mulighet til det samme grunnet skole og jobb.

Alle tips og råd tas imot med STOR takknemlighet.

[Wildlife]

Først og fremst: så ufattelog trist. Kondolerer.

Når det gjelder hunden kan jeg godt forstå  problemstillinga.

det jeg dog ville gjort er å lagt ut en annonse og sett om det dukket opp noen som du hadde følt hadde vært greit å overlevere ham til. Skjønner at det muligens haster men om du har mulighet til det ville jeg funnet noen som har tid til å bli kjent med han noen dager på forhånd å altså kommet på besøk.

kanskje dukker rette person/familie opp?  er jo verdt et forsøk

Ville gjerne hjulpet men tror nok desverre ikke dette er rette hjem for ham :/

[xxx12345]

Prøv på FB-gruppa Hund i Trondheim. Når det er sagt så bør det være fullt mulig å finne et sted å leie som tillater hund, om man ønsker det.

[Tonje]

41 minutter siden, Line skrev:

Prøv på FB-gruppa Hund i Trondheim. Når det er sagt så bør det være fullt mulig å finne et sted å leie som tillater hund, om man ønsker det.

Nå skriver hun jo at hovedårsaken er samboerens dødsfall. 

Kondolerer, ts. 

[xxx12345]

Akkurat nå, Tonje skrev:

Nå skriver hun jo at hovedårsaken er samboerens dødsfall. 

Kondolerer, ts. 

Ja, men hun skriver også at en av årsakene er at utleier av ny bolig ikke godtar hund. Derav min presisering.

[Guest Maries]

Kondolerer. 

 

Om du kontakter FOD og Solplassen så kan de sikkert legge ut hunden din til fjernomplassering. Det vil si at de legger ut annonsen på Facebooksiden sin. 

Lykke til! 

[Siljesen]

Vanskelig situasjon, håper det ordner seg for dere

Jeg har aldri brukt dem selv, men hørt en del bra om Charlottes omplassering: http://www.charlottes.no/omplassering.asp?page=frontpage

[Lene_S]

Først og fremst, kondolerer så masse 

Jeg må skryte av deg som er så ærlig om hunden din. Mange er ikke det dessverre. Jeg skulle gjerne ha hjulpet, men bor langt unna, og har ikke mulighet til å komme opp til deg. Ikke har jeg erfaring med en så usikker hund, heller, samt at jeg tror min chi bare ville gjort han verre, for hun kan være direkte ufin mot andre hunder, spesielt de på egen størrelse.

Jeg ønsker deg all mulig lykke, og krysser fingrene for at det rette hjemme dukker opp.

[kamilligram]

Hei, ble litt mye her ei vending, så klarte ikke helt å følge opp.

Vil først og fremst påpeke at jeg allerede hadde planer om å flytte ut herfra i mars, da mannen min og jeg nettopp hadde startet en separasjonsprosess ... hvilket gjør det hele enda tyngre. Har derfor lett etter leilighet siden september i fjor for å finne en der dyrehold var tillatt. Det er virkelig ikke til å oppdrive om jeg ikke skal bo veldig usentralt, jeg er også avhengig av treroms, da det må være to soverom der siden jeg må flytte inn sammen med en venn for å få rå til å bo på et studielån med minimalt med ekstraintekt. Kan ikke bo veldig usentralt, da jeg hverken har bil eller lappen, siden både skole og jobb er i sentrum. Vi hadde fra før av blitt enige om at jeg valgte en leilighet uavhengig av dyrehold, og at han tok hovedsansvaret for hunden, men at jeg skulle være behjelpelig med å komme hit og passe han når det trengtes ... men nå ble det jo ikke slik da. Grunnen til at det er problematisk med å bo der dyrehold ikke er tillatt, er at det innskrenker drastisk tiden jeg har på å løse dette ... for det er ikke et alternativ for oss å bo på gaten, og her jeg er nå kan jeg ikke bli boende, da leiligheten må selges nå.

Planen var jo alltid å omplassere Rio for oss nå som samlivet ble som det ble. Jeg vet i alle fall for min det at om jeg skal ha han alene vil han, til tross for hvor ulidelig glad jeg er i han, være et fengsel for meg. Og jeg er nå i en ganske kraftig og langvarig sorgprosess som gjør at det er enda viktigere å starte livet igjen, uten å måtte vie alt overskudd til vanskelig hund.

Og ja, må jo være ærlig om noe slikt. Jeg ønsker det beste for Rio, og om en potensiell ny eier bare har halve sannheten om hvordan han er, så vil han havne hos noen som ikke takler utfordringene og derfor ikke møter han med den tålmodigheten han trenger. Hun som omplasserte han til oss var ikke ærlig med oss, og det gjorde jo at vi ikke møtte situasjonen forberedt. Vi har likevel gjort det aller beste vi kunne gjennom alle årene vi har hatt han, og han er en helt annen hund nå enn da vi fikk han, til tross for at det fortsatt er lang vei igjen.

Charlottes omplassering har jeg ikke fått svar fra ved flere anledninger, noe som gjør meg litt skeptisk til dem. De andre har jeg ikke hørt med. Synes det er litt ekkelt å legge ut annonse et sted der jeg ikke vet hvem som svarer, det må jeg innrømme. Jeg må jo invitere dette mennesket hjem hit, og man får en del veldig merkelige henvendelser ved annonsering på eksempelvis finn og andre steder. Derfor jeg ville høre her først i alle fall, et sted der folk samles fordi man er glade i hunder og vil det beste for dem :)