Gå til innhold
Hundesonen.no

Hetsjakt, katt og mus.


Stine
 Share

Recommended Posts

1 time siden, Stine skrev:

Min kastrerte hukatte vandrer langt, finner ofte sporene hennes inni skauen bak huset og hver sommer tar hun seg en "ferie" på et par uker. Hvor hun er da aner jeg ikke, men hun er alltid hjemme igjen etter 2-3 uker :)

Min kastrerte hannkatt blir borte flere mnd i strekk, tror vi glemte å fortelle han at ballene er borte. :aww: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men altså, hareunger er ingen prestasjon å "ta" heller da, ligger den å trykker på feil plass så er det fort gjort. Bonden her holder på å tråkke på hareunger hver vår/sommer, de ligger og trykker akkurat på veien hans, og ene salukien her har en hareunge på samvittigheten. Den ble tatt mens han gikk i kort bånd. Så at katter kan ta hareunger det har jeg ikke spesielt vondt for å tro. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Lene_S skrev:

Har du noen kilde på det utheva utsagnet? Harer yngler vel ikke så mye i bebygde strøk? Kan ikke all verden om harer, det skal sies, men jeg kan litt om katter. Jeg bor i skogkanten, og kun en av mine 9 katter bruker skogen aktivt. Kastrerte katter vandrer som regel ikke så langt inn i skog. Vi har aldri sett noen har tatt hareunger, ei heller kjenner jeg noen som har opplevd det. Selvfølgelig finnes det en og annen katt som har spesialisert seg, men de fleste katter jeg har vært borti er redd for kaniner. Tipper harer ikke er mer fristende ;) 

Lam og rådyrkje? Seriøst? Det har jeg aldri hørt om. Og om det har skjedd, så er det så unntaksvis at det ikke kan brukes som argument. Det er ikke naturlige byttedyr for katter, og kommer aldri til å bli det.

Det gikk nettopp en tredelt dokumentar om kattens hemmelige liv på SVT1.  Der hadde de GPS og kamera på kattene som bodde henholdsvis i bystrøk, bygder og på store gårder.  Det var ganske interessant!

Kattene på gårdene var "ansatt" for å holde det musefritt; det var 10-12 katter i en koloni som var halvville.  De drepte mus og andre gnagere kontant; de fikk ingen mat på gården og derfor måtte de drepe for å overleve.

Bykattene derimot tok også mus og andre gnagere, men de lekte og pinte musa før de til slutt drepte den.  Årsaken var at de hadde faste måltider og trengte derfor ikke å drepe for å overleve.  Men instinktene var der fremdeles om enn i litt mer avslepen form.

Foruten mus og rotter så dro kattene med seg hjem ekorn, hareunger og kaniner.

GPS-en avslørte også at bygdekattene gikk en fast patrulje om natta som strakk seg flere km og at de delte territoriene sine mellom seg for å unngå konflikt - noen gikk på dagtid mens andre gikk på nattestid.  Grunnen var at de ville unngå konflikt som igjen ville føre til skader.  

Jeg fikk et ganske annet inntrykk av kattene etter denne serien må jeg si :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, jaktlykke skrev:

Det gikk nettopp en tredelt dokumentar om kattens hemmelige liv på SVT1. 

Jeg fikk et ganske annet inntrykk av kattene etter denne serien må jeg si :)

Fikk med meg den serien, jeg også og selv om jeg har hatt katt siden jeg var bitteliten, var det  et par interessante ting å lære. 

Har måttet avlive noen smådyr som har kommet inn i nesten ugjenkjennelig tilstand.

Det er mange, inkludert meg selv, som synes det å få levert "småvilt" på døra er en ubehagelig opplevelse. Men dette er ofte ment som en gave fra katten. Kattemor bringer hjem lignende gaver til ungene sine, der de får øvet seg på å jakte og å drepe. Det sies at når katten bringer inn vilt er det ofte meningen at vi skal lære oss kunsten vi også.

Selv takker jeg for gaven og hiver det døde viltet ut i en busk uten at katten ser det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stine skrev:

Min kastrerte hukatte vandrer langt, finner ofte sporene hennes inni skauen bak huset og hver sommer tar hun seg en "ferie" på et par uker. Hvor hun er da aner jeg ikke, men hun er alltid hjemme igjen etter 2-3 uker :)

Rariteter finnes overalt :P Vi har også hatt ei som tok 2-3 ukers ferie hver sommer da hun var ung og sprek, roet det ned etter hvert som hun ble eldre. Men i all hovedsak vandrer kastrerte katter mindre enn ukastrerte, så om ikke alt vil bli borte, så vil mye bli begrenset av kastrering.

2 timer siden, Tekopp skrev:

Skillet går på historie heller enn hvordan jakta faktisk blir utført og hvilke konsekvenser det har for norsk fauna.

Om differansen er at hunder ikke får ta dyr av bestemt størrelse er det toskete. Harejakt med podengoer er ikke mindre humant enn slik katter jakter feks. Spesielt siden katter relativt ofte seigpiner byttet sitt.

Jeg fatter ikke hvorfor det er mer akseptabelt å ha 6kg med smådyrtagende lystmorder på gården bare fordi det er katt enn om det var en terrier. Begge blir tradisjonelt sett holdt av folk for å ta "utøy". Fordelen med terrier Vs katt I slikt tilfelle er at bikkja i det minste ikke desimerer småfuglpopulasjonen i området (de kommer seg i det minste ikke oppi redene).

Poenget mitt er at jeg syns det virker meningsløst å skille på art heller enn virkemåte/effekt, både på bytter og menneskeholdte rovdyr.

Nå er det et ganske stort skille mellom hvordan jakta blir utført mellom katt og hund, og mellom hunderaser. Men katter er snikjegere, det er det vel ingen hunder som er, er det? Man ser på fysikken, anatomien, at katter har et annet bevegelsesmønster, og den forskjellen blir også synlig under jakt. 

Om det er en hund eller en katt som tar en mus, det tror jeg ikke musa bryr seg om, men hunder tar ikke bare smådyr. Katter tar ytterst sjelden dyr som er større enn seg selv, mens hunder gjerne i hvert fall prøver seg. Jeg har sett chi'en til naboen sette etter elg, dumme kreket. Ayla løper etter rådyr og grevling, mens kattene løper motsatt vei. Katter er mer opptatt av suksessrate, de vil heller vinne noe smått enn å tap noe stort. Størrelsen på byttedyr er viktig, fordi smådyr har en høyere formeringsrate enn større dyr. Innvirkningen blir større jo større dyret er. Katter i har vært i Norge så lenge nå at faunaen har tilpasset seg det ekstra rovdyret. Ingen arter er i fare for å bli utryddet pga katter, uansett hva ornitologisk forening måtte mene om det, de har aldri kunne backe opp påstanden. Hvis alle katter nå plutselig forsvant, ville det blitt katastrofe. Vi ville druknet i skadedyr, og det ville fått store ringvirkninger i resten av naturen. Hvis derimot alle hunder plutselig hadde forsvunnet, så hadde det hatt liten virkning på vår natur, for de har aldri vært en del av den balansen mellom rovdyr og byttedyr på samme måte som katter har. 

Jeg blåser i om det er katta mi eller JRT'en til naboen som tar den eller den musa. Og hvis terrieren kun tar de små byttedyrene, og lar andre være i fred, så legger ikke jeg meg oppi hva den terrieren gjør. Men det er vanskelig å regulere slikt med lover, det blir for mye skjønn. Det blir litt for dumt med en lov som sier at det er båndtvang for hunder, med unntak av små rottejegere som beviselig ikke plager noe større enn en kanin. Litt vanskelig å gjennomføre, og jeg kan forestille meg ramaskriket fra eiere av større raser med individer som ikke plager flua som flyr forbi engang. Og så er vi i gang da, vettu.

Virkemåte og effekt er en del av artsforskjellene, så det går jo i grunn ut på det samme. De er ulike arter, med ulik historie, atferd, jaktmetoder, effekt på faunaen osv. 

 

7 minutter siden, jaktlykke skrev:

Det gikk nettopp en tredelt dokumentar om kattens hemmelige liv på SVT1.  Der hadde de GPS og kamera på kattene som bodde henholdsvis i bystrøk, bygder og på store gårder.  Det var ganske interessant!

Kattene på gårdene var "ansatt" for å holde det musefritt; det var 10-12 katter i en koloni som var halvville.  De drepte mus og andre gnagere kontant; de fikk ingen mat på gården og derfor måtte de drepe for å overleve.

Bykattene derimot tok også mus og andre gnagere, men de lekte og pinte musa før de til slutt drepte den.  Årsaken var at de hadde faste måltider og trengte derfor ikke å drepe for å overleve.  Men instinktene var der fremdeles om enn i litt mer avslepen form.

Foruten mus og rotter så dro kattene med seg hjem ekorn, hareunger og kaniner.

GPS-en avslørte også at bygdekattene gikk en fast patrulje om natta som strakk seg flere km og at de delte territoriene sine mellom seg for å unngå konflikt - noen gikk på dagtid mens andre gikk på nattestid.  Grunnen var at de ville unngå konflikt som igjen ville føre til skader.  

Jeg fikk et ganske annet inntrykk av kattene etter denne serien må jeg si :)

Var det den samme som gikk på NRK for et par år siden? Den var i hver fall veldig interessant. Kan også anbefale boka til Bjarne O. Braastad, "Katten. Atferd og velferd". Den er veldig lærerik, og beskriver bl.a. forsøk gjort med katter og navigasjon (du vet, myten "katten finner alltid veien hjem").

Vi har altså 9 katter, alle kastrerte, 5 jenter og 4 hanner, om det skulle være interessant. De får faste måltider. Vi ser store forskjeller på våre katter når det gjelder jakt. I hvert fall det vi kan se. Det er hovedsaklig mus og fugler vi ser. Andre ting kommer unntaktsvis, som stålormer om sommeren, har sett firfisle to ganger, og i fjor fant vi en død snømus nedfrosset i ei bøtte ute, men aner ikke om det var en katt som sto for den. Noen tar omtrent bare mus, en tar mest fugler, og noen jakter ikke i det hele tatt. Det er hun som tar mest fugler som flere ganger har blitt observert lekende med levende bytte. En annen tar både levende og dødt med inn, for å gi dem til oss. De andre som jakter spiser det selv, enten ute eller inne. Så har vi Ayla da, bikkjedyret, som har jaktet opp mus to ganger, den ene gangen drepte hun den, den andre tok en av kattene. En gang kom en av kattene hjem med en levende mus, og den lekte Ayla med til den døde, til skuffelse for voffa. Jeg trodde først hun ville drepe den med en gang, slik hun gjorde med den hun jaktet opp selv, men da hun ikke gjorde det, ble jeg fascinert, og ville se hva hun gjorde :icon_redface: Vanligvis stopper jeg katter fra å leke med byttet, altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Lene_S skrev:

Var det den samme som gikk på NRK for et par år siden? Den var i hver fall veldig interessant. Kan også anbefale boka til Bjarne O. Braastad, "Katten. Atferd og velferd". Den er veldig lærerik, og beskriver bl.a. forsøk gjort med katter og navigasjon (du vet, myten "katten finner alltid veien hjem").

 

 

Ja mener det var samme dokumentaren.  Jeg er jo opprinnelig kattemenneske så for meg var det også mye nytt å lære der :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Pringlen skrev:

 

Med unntak av mink og grevling, er det ingen friske dyr som normalt lar seg innhente og ta av hund. (sett bort i fra mynder på åpen mark - også de kommer til kort i terrenget) Og man skal ha en langt over middels skarp hund, før den gir seg på en frisk grevling...

Eller en over gjennomsnitlig grei (i jaktsammenheng) malamute.. Mine var forholdsvis grei å ha løse, selv om jeg var veldig forsiktig med det iom at de var den rasen de var. Har stoppet dem på vilt, kalt dem inn fra los og de har kun en gang stukket på dyr og blitt borte (og da var det eksen sin feil som tirret dem opp på en elg og sendte dem for å jage den vekk, når jeg ikke var der), men grevling, det er kort prossess om den kommer nærme nok ja, feks om han ligger ute på trappen i langline og en stakkar bestemmer seg for å gå innenfor rekkevidde.. 

 

Altså, mine har tatt lemmen, mus, rotter, måse, kråke og spurv ved noen anledninger, eller ihvertfall malamutene, og det er ikke noe gøy der å da, men heldigvis er det et glefs så er det over og ut og ikke i noen av tilfellene har det vært noe jakt i forkant (altså dyret aner ikke hva som skjer før det er for sent). Det er ikke noe jeg ønsker skal skje og jeg forsøker å unngå det, men når ting kommer innen rekkevidde selv om hunden går i kort bånd så er det ikke alltid at det er så mye mer man får gjort, dessverre. Feks kråker som kommer bakfra å stuper etter hunden ser jeg ikke og reaksjonen fra hunden skjer på et nanosekund. Men jeg er ikke fan av hverken katter som leker med maten, hunder på hetsjakt eller for min del så er jeg ikke fan av vanlig jakt heller hvor hunder jager dyr over tid. Det er nok ikke like stressende som å bli felt, men det kan ikke være så veldig hyggelig heller. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av våre som tar med hverken levende eller dødt inn til oss, med ett eneste unntak: Zivapusen som aldri pleier å ta med noe inn, kom inn og la en død mus i barnesengen den dagen fødselen satte i gang :lol:  Hun hadde forresten også med levende mus inn for å lære fosterhjemskatten hvordan fange mus, hører med til historien at han så musa, fikk fullstendig spader og løp motsatt vei. :aww: (Han ble en habil jeger til slutt  :lol: ) Kodak hadde en periode hun tok med døde mus inn, men hun knurra som en hund med matforsvar om noen nærmet seg den, både oss og de andre dyra. Hun skulle rett og slett bare spise den inne. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

The Secret Life of a Cat går på BBC Earth nå. 

--

Marikatten har aldri kommet hjem med noe halvdødt hun heller, men det har hendt at vi har funnet fugl og mus på verandaen eller i hagen. De ser hele ut, så jeg antar hun brekker nakken på dem uten å leke med de først. Hvorfor hun tar de med hjem er jeg litt usikker på, men det er neppe for å lære oss å jakte. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår er en av de flotte typene som liker å pine byttet sitt. Ligger sidelengs, tilsynelatende avslappet, og vifter med den ene labben etter den halvdaue, skrikende musa som febrilsk prøver å komme seg unna. Så kan katta plutselig finne ut at dette var ikke så innmari moro lenger, og tusler vekk. Mens musa fortsatt ligger der. Halvdau. Akkurat det er ikke noe særlig å se på, det er jeg enig i, og når jeg ser det så får jeg katta vekk og tar livet av musa selv. Men, jeg er fortsatt av den oppfatninga at dette er naturens gang. Katter er virkelig de ultimate rovdyr, bare se på kroppen, adferden og bevegelsene. Hele dyret er jo skapt ene og alene for å drepe! Og akkurat det mener jeg en ikke kommer utenom, selv med en liten bjelle rundt halsen. 

Poenget er at katten gjør en viktig jobb for naturen. Mus, rotter og lemen forplanter seg en rå fart, og hadde det ikke vært for dyr, slik som katten, så hadde vi hatt en veldig stor utfordring. At katten kan få stempel som en "lystmorder" henger sammen med de instinktene vi finner i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Både ulv, gaupe og jerv blir også titt og ofte stemplet som lystmordere, da man finner enten byttedyr som ikke er spist eller som heller ikke er helt døde (som f.eks sau). De dreper primært for maten, men øynene blir ikke like fort mett som magen og instinktene tar over. Men slik er nå en gang naturen, brutal og udelikat.

Når det kommer til hunder og hetsende jakt, så er jeg enige i det noen har skrevet over at det kan være effektivt og nødvendig i visse situasjoner. At det ikke er lovlig er jeg også enig i, da det ville åpnet opp for et miljø og en kultur hvor vi kunne sett slike jaktformer blitt praktisert på en uprofesjonell og ikke-human måte. 

Det skal sies at jeg også ser på det som "verre" at bikkja dreper en rev eller en hare, enn at katten dreper mus, rotter og ekorn (ja, katten min tar ekorn.. Gjør dem også hodeløse, det er visstnok greia hans :hmm:). For meg så blir det alltid verre å drepe et dyr jo større det blir. En maur kan jeg tråkke på uten å tenke mye over det, kjører jeg på en mus eller ekorn får jeg dårlig samvittighet, men kjører jeg på en rev eller rådyr så får jeg helt angst. Hvor logikken på akkurat det er aner jeg ikke!

Men katten lar jeg holde på i fred, og jeg setter samtidig pris på jobben han gjør. For jeg vet at uten han hadde vi hatt et helt annet problem her i huset! :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk første katten med blant annet det i tankene at hun skulle ta mus. Jeg bodde da på gård i et gammelt hus hvor det fantes mus. Jeg husker jeg fant en levende mus i gangen vår, og da var jeg så fæl at jeg satt kattungen ut der og lukket døren. Jeg så begynnelsen på jakten før jeg gikk inn og da jeg åpnet døren noen minutter senere var det ingen mus der lenger. Det var ingen steder den kunne ha gjemt seg heller. Kattungen hadde drept den og deretter fortært den med hud og hår. Ved en anledninger har hun tatt fugl også. Da har det bare lagt et par fjær igjen. Resten har vært borte. 

Da vi flyttet til byen startet hun å ta rotter også. Noe jeg synes er helt ok, selv om jeg har hatt rotter som kjæledyr, kjæledyr jeg har vært glad i. Jeg synes ingenting om pining av dyr, men jeg setter egentlig pris på at kattene tar skadedyr som mus og rotter. Fugl er det årevis jeg har registrert at hun har tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella
7 timer siden, Mons skrev:

Katten vår er en av de flotte typene som liker å pine byttet sitt. Ligger sidelengs, tilsynelatende avslappet, og vifter med den ene labben etter den halvdaue, skrikende musa som febrilsk prøver å komme seg unna. Så kan katta plutselig finne ut at dette var ikke så innmari moro lenger, og tusler vekk. Mens musa fortsatt ligger der. Halvdau. Akkurat det er ikke noe særlig å se på, det er jeg enig i, og når jeg ser det så får jeg katta vekk og tar livet av musa selv. Men, jeg er fortsatt av den oppfatninga at dette er naturens gang. Katter er virkelig de ultimate rovdyr, bare se på kroppen, adferden og bevegelsene. Hele dyret er jo skapt ene og alene for å drepe! Og akkurat det mener jeg en ikke kommer utenom, selv med en liten bjelle rundt halsen. 

Poenget er at katten gjør en viktig jobb for naturen. Mus, rotter og lemen forplanter seg en rå fart, og hadde det ikke vært for dyr, slik som katten, så hadde vi hatt en veldig stor utfordring. At katten kan få stempel som en "lystmorder" henger sammen med de instinktene vi finner i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Både ulv, gaupe og jerv blir også titt og ofte stemplet som lystmordere, da man finner enten byttedyr som ikke er spist eller som heller ikke er helt døde (som f.eks sau). De dreper primært for maten, men øynene blir ikke like fort mett som magen og instinktene tar over. Men slik er nå en gang naturen, brutal og udelikat.

Når det kommer til hunder og hetsende jakt, så er jeg enige i det noen har skrevet over at det kan være effektivt og nødvendig i visse situasjoner. At det ikke er lovlig er jeg også enig i, da det ville åpnet opp for et miljø og en kultur hvor vi kunne sett slike jaktformer blitt praktisert på en uprofesjonell og ikke-human måte. 

Det skal sies at jeg også ser på det som "verre" at bikkja dreper en rev eller en hare, enn at katten dreper mus, rotter og ekorn (ja, katten min tar ekorn.. Gjør dem også hodeløse, det er visstnok greia hans :hmm:). For meg så blir det alltid verre å drepe et dyr jo større det blir. En maur kan jeg tråkke på uten å tenke mye over det, kjører jeg på en mus eller ekorn får jeg dårlig samvittighet, men kjører jeg på en rev eller rådyr så får jeg helt angst. Hvor logikken på akkurat det er aner jeg ikke!

Men katten lar jeg holde på i fred, og jeg setter samtidig pris på jobben han gjør. For jeg vet at uten han hadde vi hatt et helt annet problem her i huset! :)

Nei, katter gjør ikke en viktig jobb for naturen i Norge. Katter er fremmed art i Norge, og naturen her har andre rovdyr som skal ta seg av smågnagerbestanden (rev, mårdyr, rovfugl, orm). Katter kan gjøre en viktig jobb for mennesker, ved å regulere gnagerbestanden i unaturlige, menneskeskapte miljøer, men katter gjør stort sett mer skade enn nytte for naturen. Katter er en stor trussel for småfugl, og kan i tette områder gjøre stort innhugg i bestanden.

Jeg har selv hund som oppfordres til "hetsjakt" på mus og jordrotte, og hun gjør en effektiv jobb. Og i forhold til katter, så jakter hun kun der hun får lov, på lovlige bytter, og hun dreper svært effektivt (ingen lek med byttet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er trist er skaden kattene gjør på fuglebestanden... Var derfor vi ikke kjøpte ny katt husker jeg! Han var en jeger av en annen verden! Han jaktet alt, banket reven og kom hjem med de største måsene o.O vi såg tydelig at småfuglene forsvant!! 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Stella skrev:

Nei, katter gjør ikke en viktig jobb for naturen i Norge. Katter er fremmed art i Norge, og naturen her har andre rovdyr som skal ta seg av smågnagerbestanden (rev, mårdyr, rovfugl, orm). Katter kan gjøre en viktig jobb for mennesker, ved å regulere gnagerbestanden i unaturlige, menneskeskapte miljøer, men katter gjør stort sett mer skade enn nytte for naturen. Katter er en stor trussel for småfugl, og kan i tette områder gjøre stort innhugg i bestanden.

Jeg har selv hund som oppfordres til "hetsjakt" på mus og jordrotte, og hun gjør en effektiv jobb. Og i forhold til katter, så jakter hun kun der hun får lov, på lovlige bytter, og hun dreper svært effektivt (ingen lek med byttet).

Jo, katter gjør en jobb i vår natur. Sitat "Katten. Atferd og velferd" av Bjarne O. Braastad (Norges fremste etolog):

"Katter jakter også på rotter, særlig unge rotter og i mindre grad voksen rotter. Katten bidrar dermed til å redusere produksjonen av en av de andre predatorene på fugl og kanskje særlig de bakkehekkende fugleartene. Via matematiske modeller er det vist at reduksjon av kattebestanden ikke nødvendigvis gir den beste effekten på bevaring av fuglebestander, men at det kan være gunstig å bevare et rovdyr som katten, som er høyt i det økologiske hierarkiet, en såkalt superpredator, som tar rotter og eventuelt andre små rovdyr som utgjør en trussel mot egg og ungfugl. Hvis man reduserer kattebestander, vil man måtte øke innsatsen mot rottebestander."

Selv om katten i utgangspunktet er en innført art her i landet, så har den vært her i 1000 år. Det er lenge nok til at naturen har tilpasset seg. Og selv om vi mennesker også drar nytte av at kattene tar det vi anser som skadedyr, så er det naturen som ville tapt mest dersom kattene nå ble vekk. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Dere vet hva som har vært den største ødeleggelsen for Australias dyreliv? Innførselen av tamkatten...

 

Jeg trodde det var kaniner, jeg? 
Og jeg tror australierne gjerne skulle ønsket seg flere katter da de hadde milliarder av mus som gikk amokk. Noe som kommer til å skje igjen, fordi de ikke har nok rovdyr som tar mus, f.eks. katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Lene_S skrev:

 

Jeg trodde det var kaniner, jeg? 
Og jeg tror australierne gjerne skulle ønsket seg flere katter da de hadde milliarder av mus som gikk amokk. Noe som kommer til å skje igjen, fordi de ikke har nok rovdyr som tar mus, f.eks. katter.

Men da tror du feil :) http://www.dagbladet.no/2015/07/19/nyheter/utenriks/australia/katter/40217627/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Pringlen skrev:

Vel, fra wikipedia:

Sitat

Since their introduction from Europe in the 19th century, the effect of rabbits on the ecology of Australia has been devastating. They are suspected of being the most significant known factor in species loss in Australia.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Lene_S skrev:

 

 

Nei, det er klart, det er sikkert fordi de ønsker seg flere katter, at de setter skuddpremie på dem..

På samme måte som alle som observerer hvordan en bestand av villkatter påvirker fugle og harebestanden i området. 

http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=510

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, det er klart, det er sikkert fordi de ønsker seg flere katter, at de setter skuddpremie på dem..

På samme måte som alle som observerer hvordan en bestand av villkatter påvirker fugle og harebestanden i området. 

http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=510

Det sa jeg ikke, men Australia er veldig spesielt. Her er det også snakk om villkatter, altså katter som i mange generasjoner har bodd villt, etter å ha blitt brukt til å redusere kaninbestanden. Vi har ikke villkatter i Norge, for det første, og for det andre, Australia er en øy, og derfor en lukket fauna, det har heller ikke vi. Norge og Australia er ikke sammenlignbare steder når det kommer til natur.

Katter tar fugler, ja. Men igjen da, de har ikke utryddet noen. De har en effekt på bestanden, men den er jo ikke nødvendigvis utelukkende negativ. Det er jo et samspill, dette her, hvor byttedyr ligger foran rovdyr i løypa. Hadde ikke fuglene tilpasset seg katten, så hadde de vært utryddet for lenge siden. Rovdyr gjør byttedyr sterkere. Som igjen gjør rovdyrene smartere. Dagens katt hadde nok tatt mye mer fugl om den hadde blitt sendt tilbake 1000 år, men hadde dagens fugler blitt sendt tilbake, hadde ikke samtidens katter hatt en snøballs sjans i hel**e til å fange dem. Slik det er nå, overlever begge grupper, men det er viktig å passe på at det ikke blir for mye av verken den ene eller den andre. Det blir stadig flere katter, og vi har et løskattproblem som må tas hånd om, men blir det for mange fugler, så er ikke bra fuglene heller. De skal jo også leve av noe, og er det ikke nok mat til dem, så kan de ha større virkning på bestanden enn katten nå har. Det henger sammen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

dere som sier at kattene deres ikke tar annet enn mus/eller ikke jakter i det hele tatt. følgere dere med på dem hver gang de er ute?
hundene skal man jo ha kontroll over, men 95% av de jeg vet om som har katter slipper de ut når de mjauer, og inn igjen når de mjauer igjen. da kan de være borte i time- og dagesvis uten at eierne vet hvor de er eller hva de gjør.

vi har ei diger nabokatt her, ser ut som en mainecoon men er ikke det. den er rundt vårt hus og lusker og tar småfugler og ekorn.
jeg liker småfugler og ekorn, og synes det er J*** irriterende med den katta altså.

i tillegg ligger den å lurer i gresset når vi går forbi, den har ennå ikke angrepet våre hunder (men når du går forbi og ser katta ligger og trykker mens bakparten vugger frem og tilbake -slik de pleier å gjøre før de hopper på) så er ikke det særlig gøy.

folk bagatelliserer ting fordi det er bare katter som gjør det, men jeg liker ikke å ha løse katter rekende omkring her jeg.

da vi bodde i alta var det sikkert 10-15 katter som rullerte på å pisse oppetter veggen og ting som stod ute,  folk som slipper ut usteriliserte hannkatter burde få alle klærne sine dynka i kattepiss synes jeg.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...