Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
1 time siden, Stine skrev:

Min kastrerte hukatte vandrer langt, finner ofte sporene hennes inni skauen bak huset og hver sommer tar hun seg en "ferie" på et par uker. Hvor hun er da aner jeg ikke, men hun er alltid hjemme igjen etter 2-3 uker :)

Min kastrerte hannkatt blir borte flere mnd i strekk, tror vi glemte å fortelle han at ballene er borte. :aww: 

  • Like 1
Skrevet

Men altså, hareunger er ingen prestasjon å "ta" heller da, ligger den å trykker på feil plass så er det fort gjort. Bonden her holder på å tråkke på hareunger hver vår/sommer, de ligger og trykker akkurat på veien hans, og ene salukien her har en hareunge på samvittigheten. Den ble tatt mens han gikk i kort bånd. Så at katter kan ta hareunger det har jeg ikke spesielt vondt for å tro. 

 

  • Like 2
Skrevet
4 timer siden, Lene_S skrev:

Har du noen kilde på det utheva utsagnet? Harer yngler vel ikke så mye i bebygde strøk? Kan ikke all verden om harer, det skal sies, men jeg kan litt om katter. Jeg bor i skogkanten, og kun en av mine 9 katter bruker skogen aktivt. Kastrerte katter vandrer som regel ikke så langt inn i skog. Vi har aldri sett noen har tatt hareunger, ei heller kjenner jeg noen som har opplevd det. Selvfølgelig finnes det en og annen katt som har spesialisert seg, men de fleste katter jeg har vært borti er redd for kaniner. Tipper harer ikke er mer fristende ;) 

Lam og rådyrkje? Seriøst? Det har jeg aldri hørt om. Og om det har skjedd, så er det så unntaksvis at det ikke kan brukes som argument. Det er ikke naturlige byttedyr for katter, og kommer aldri til å bli det.

Det gikk nettopp en tredelt dokumentar om kattens hemmelige liv på SVT1.  Der hadde de GPS og kamera på kattene som bodde henholdsvis i bystrøk, bygder og på store gårder.  Det var ganske interessant!

Kattene på gårdene var "ansatt" for å holde det musefritt; det var 10-12 katter i en koloni som var halvville.  De drepte mus og andre gnagere kontant; de fikk ingen mat på gården og derfor måtte de drepe for å overleve.

Bykattene derimot tok også mus og andre gnagere, men de lekte og pinte musa før de til slutt drepte den.  Årsaken var at de hadde faste måltider og trengte derfor ikke å drepe for å overleve.  Men instinktene var der fremdeles om enn i litt mer avslepen form.

Foruten mus og rotter så dro kattene med seg hjem ekorn, hareunger og kaniner.

GPS-en avslørte også at bygdekattene gikk en fast patrulje om natta som strakk seg flere km og at de delte territoriene sine mellom seg for å unngå konflikt - noen gikk på dagtid mens andre gikk på nattestid.  Grunnen var at de ville unngå konflikt som igjen ville føre til skader.  

Jeg fikk et ganske annet inntrykk av kattene etter denne serien må jeg si :)

  • Like 8
Skrevet
24 minutter siden, jaktlykke skrev:

Det gikk nettopp en tredelt dokumentar om kattens hemmelige liv på SVT1. 

Jeg fikk et ganske annet inntrykk av kattene etter denne serien må jeg si :)

Fikk med meg den serien, jeg også og selv om jeg har hatt katt siden jeg var bitteliten, var det  et par interessante ting å lære. 

Har måttet avlive noen smådyr som har kommet inn i nesten ugjenkjennelig tilstand.

Det er mange, inkludert meg selv, som synes det å få levert "småvilt" på døra er en ubehagelig opplevelse. Men dette er ofte ment som en gave fra katten. Kattemor bringer hjem lignende gaver til ungene sine, der de får øvet seg på å jakte og å drepe. Det sies at når katten bringer inn vilt er det ofte meningen at vi skal lære oss kunsten vi også.

Selv takker jeg for gaven og hiver det døde viltet ut i en busk uten at katten ser det ?

Skrevet
3 timer siden, Stine skrev:

Min kastrerte hukatte vandrer langt, finner ofte sporene hennes inni skauen bak huset og hver sommer tar hun seg en "ferie" på et par uker. Hvor hun er da aner jeg ikke, men hun er alltid hjemme igjen etter 2-3 uker :)

Rariteter finnes overalt :P Vi har også hatt ei som tok 2-3 ukers ferie hver sommer da hun var ung og sprek, roet det ned etter hvert som hun ble eldre. Men i all hovedsak vandrer kastrerte katter mindre enn ukastrerte, så om ikke alt vil bli borte, så vil mye bli begrenset av kastrering.

2 timer siden, Tekopp skrev:

Skillet går på historie heller enn hvordan jakta faktisk blir utført og hvilke konsekvenser det har for norsk fauna.

Om differansen er at hunder ikke får ta dyr av bestemt størrelse er det toskete. Harejakt med podengoer er ikke mindre humant enn slik katter jakter feks. Spesielt siden katter relativt ofte seigpiner byttet sitt.

Jeg fatter ikke hvorfor det er mer akseptabelt å ha 6kg med smådyrtagende lystmorder på gården bare fordi det er katt enn om det var en terrier. Begge blir tradisjonelt sett holdt av folk for å ta "utøy". Fordelen med terrier Vs katt I slikt tilfelle er at bikkja i det minste ikke desimerer småfuglpopulasjonen i området (de kommer seg i det minste ikke oppi redene).

Poenget mitt er at jeg syns det virker meningsløst å skille på art heller enn virkemåte/effekt, både på bytter og menneskeholdte rovdyr.

Nå er det et ganske stort skille mellom hvordan jakta blir utført mellom katt og hund, og mellom hunderaser. Men katter er snikjegere, det er det vel ingen hunder som er, er det? Man ser på fysikken, anatomien, at katter har et annet bevegelsesmønster, og den forskjellen blir også synlig under jakt. 

Om det er en hund eller en katt som tar en mus, det tror jeg ikke musa bryr seg om, men hunder tar ikke bare smådyr. Katter tar ytterst sjelden dyr som er større enn seg selv, mens hunder gjerne i hvert fall prøver seg. Jeg har sett chi'en til naboen sette etter elg, dumme kreket. Ayla løper etter rådyr og grevling, mens kattene løper motsatt vei. Katter er mer opptatt av suksessrate, de vil heller vinne noe smått enn å tap noe stort. Størrelsen på byttedyr er viktig, fordi smådyr har en høyere formeringsrate enn større dyr. Innvirkningen blir større jo større dyret er. Katter i har vært i Norge så lenge nå at faunaen har tilpasset seg det ekstra rovdyret. Ingen arter er i fare for å bli utryddet pga katter, uansett hva ornitologisk forening måtte mene om det, de har aldri kunne backe opp påstanden. Hvis alle katter nå plutselig forsvant, ville det blitt katastrofe. Vi ville druknet i skadedyr, og det ville fått store ringvirkninger i resten av naturen. Hvis derimot alle hunder plutselig hadde forsvunnet, så hadde det hatt liten virkning på vår natur, for de har aldri vært en del av den balansen mellom rovdyr og byttedyr på samme måte som katter har. 

Jeg blåser i om det er katta mi eller JRT'en til naboen som tar den eller den musa. Og hvis terrieren kun tar de små byttedyrene, og lar andre være i fred, så legger ikke jeg meg oppi hva den terrieren gjør. Men det er vanskelig å regulere slikt med lover, det blir for mye skjønn. Det blir litt for dumt med en lov som sier at det er båndtvang for hunder, med unntak av små rottejegere som beviselig ikke plager noe større enn en kanin. Litt vanskelig å gjennomføre, og jeg kan forestille meg ramaskriket fra eiere av større raser med individer som ikke plager flua som flyr forbi engang. Og så er vi i gang da, vettu.

Virkemåte og effekt er en del av artsforskjellene, så det går jo i grunn ut på det samme. De er ulike arter, med ulik historie, atferd, jaktmetoder, effekt på faunaen osv. 

 

7 minutter siden, jaktlykke skrev:

Det gikk nettopp en tredelt dokumentar om kattens hemmelige liv på SVT1.  Der hadde de GPS og kamera på kattene som bodde henholdsvis i bystrøk, bygder og på store gårder.  Det var ganske interessant!

Kattene på gårdene var "ansatt" for å holde det musefritt; det var 10-12 katter i en koloni som var halvville.  De drepte mus og andre gnagere kontant; de fikk ingen mat på gården og derfor måtte de drepe for å overleve.

Bykattene derimot tok også mus og andre gnagere, men de lekte og pinte musa før de til slutt drepte den.  Årsaken var at de hadde faste måltider og trengte derfor ikke å drepe for å overleve.  Men instinktene var der fremdeles om enn i litt mer avslepen form.

Foruten mus og rotter så dro kattene med seg hjem ekorn, hareunger og kaniner.

GPS-en avslørte også at bygdekattene gikk en fast patrulje om natta som strakk seg flere km og at de delte territoriene sine mellom seg for å unngå konflikt - noen gikk på dagtid mens andre gikk på nattestid.  Grunnen var at de ville unngå konflikt som igjen ville føre til skader.  

Jeg fikk et ganske annet inntrykk av kattene etter denne serien må jeg si :)

Var det den samme som gikk på NRK for et par år siden? Den var i hver fall veldig interessant. Kan også anbefale boka til Bjarne O. Braastad, "Katten. Atferd og velferd". Den er veldig lærerik, og beskriver bl.a. forsøk gjort med katter og navigasjon (du vet, myten "katten finner alltid veien hjem").

Vi har altså 9 katter, alle kastrerte, 5 jenter og 4 hanner, om det skulle være interessant. De får faste måltider. Vi ser store forskjeller på våre katter når det gjelder jakt. I hvert fall det vi kan se. Det er hovedsaklig mus og fugler vi ser. Andre ting kommer unntaktsvis, som stålormer om sommeren, har sett firfisle to ganger, og i fjor fant vi en død snømus nedfrosset i ei bøtte ute, men aner ikke om det var en katt som sto for den. Noen tar omtrent bare mus, en tar mest fugler, og noen jakter ikke i det hele tatt. Det er hun som tar mest fugler som flere ganger har blitt observert lekende med levende bytte. En annen tar både levende og dødt med inn, for å gi dem til oss. De andre som jakter spiser det selv, enten ute eller inne. Så har vi Ayla da, bikkjedyret, som har jaktet opp mus to ganger, den ene gangen drepte hun den, den andre tok en av kattene. En gang kom en av kattene hjem med en levende mus, og den lekte Ayla med til den døde, til skuffelse for voffa. Jeg trodde først hun ville drepe den med en gang, slik hun gjorde med den hun jaktet opp selv, men da hun ikke gjorde det, ble jeg fascinert, og ville se hva hun gjorde :icon_redface: Vanligvis stopper jeg katter fra å leke med byttet, altså.

  • Like 1
Skrevet
16 minutter siden, Lene_S skrev:

Var det den samme som gikk på NRK for et par år siden? Den var i hver fall veldig interessant. Kan også anbefale boka til Bjarne O. Braastad, "Katten. Atferd og velferd". Den er veldig lærerik, og beskriver bl.a. forsøk gjort med katter og navigasjon (du vet, myten "katten finner alltid veien hjem").

 

 

Ja mener det var samme dokumentaren.  Jeg er jo opprinnelig kattemenneske så for meg var det også mye nytt å lære der :)

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, Pringlen skrev:

 

Med unntak av mink og grevling, er det ingen friske dyr som normalt lar seg innhente og ta av hund. (sett bort i fra mynder på åpen mark - også de kommer til kort i terrenget) Og man skal ha en langt over middels skarp hund, før den gir seg på en frisk grevling...

Eller en over gjennomsnitlig grei (i jaktsammenheng) malamute.. Mine var forholdsvis grei å ha løse, selv om jeg var veldig forsiktig med det iom at de var den rasen de var. Har stoppet dem på vilt, kalt dem inn fra los og de har kun en gang stukket på dyr og blitt borte (og da var det eksen sin feil som tirret dem opp på en elg og sendte dem for å jage den vekk, når jeg ikke var der), men grevling, det er kort prossess om den kommer nærme nok ja, feks om han ligger ute på trappen i langline og en stakkar bestemmer seg for å gå innenfor rekkevidde.. 

 

Altså, mine har tatt lemmen, mus, rotter, måse, kråke og spurv ved noen anledninger, eller ihvertfall malamutene, og det er ikke noe gøy der å da, men heldigvis er det et glefs så er det over og ut og ikke i noen av tilfellene har det vært noe jakt i forkant (altså dyret aner ikke hva som skjer før det er for sent). Det er ikke noe jeg ønsker skal skje og jeg forsøker å unngå det, men når ting kommer innen rekkevidde selv om hunden går i kort bånd så er det ikke alltid at det er så mye mer man får gjort, dessverre. Feks kråker som kommer bakfra å stuper etter hunden ser jeg ikke og reaksjonen fra hunden skjer på et nanosekund. Men jeg er ikke fan av hverken katter som leker med maten, hunder på hetsjakt eller for min del så er jeg ikke fan av vanlig jakt heller hvor hunder jager dyr over tid. Det er nok ikke like stressende som å bli felt, men det kan ikke være så veldig hyggelig heller. 

  • Like 1
Skrevet

Ingen av våre som tar med hverken levende eller dødt inn til oss, med ett eneste unntak: Zivapusen som aldri pleier å ta med noe inn, kom inn og la en død mus i barnesengen den dagen fødselen satte i gang :lol:  Hun hadde forresten også med levende mus inn for å lære fosterhjemskatten hvordan fange mus, hører med til historien at han så musa, fikk fullstendig spader og løp motsatt vei. :aww: (Han ble en habil jeger til slutt  :lol: ) Kodak hadde en periode hun tok med døde mus inn, men hun knurra som en hund med matforsvar om noen nærmet seg den, både oss og de andre dyra. Hun skulle rett og slett bare spise den inne. 

  • Like 1
Skrevet

The Secret Life of a Cat går på BBC Earth nå. 

--

Marikatten har aldri kommet hjem med noe halvdødt hun heller, men det har hendt at vi har funnet fugl og mus på verandaen eller i hagen. De ser hele ut, så jeg antar hun brekker nakken på dem uten å leke med de først. Hvorfor hun tar de med hjem er jeg litt usikker på, men det er neppe for å lære oss å jakte. 

Skrevet

Katten vår er en av de flotte typene som liker å pine byttet sitt. Ligger sidelengs, tilsynelatende avslappet, og vifter med den ene labben etter den halvdaue, skrikende musa som febrilsk prøver å komme seg unna. Så kan katta plutselig finne ut at dette var ikke så innmari moro lenger, og tusler vekk. Mens musa fortsatt ligger der. Halvdau. Akkurat det er ikke noe særlig å se på, det er jeg enig i, og når jeg ser det så får jeg katta vekk og tar livet av musa selv. Men, jeg er fortsatt av den oppfatninga at dette er naturens gang. Katter er virkelig de ultimate rovdyr, bare se på kroppen, adferden og bevegelsene. Hele dyret er jo skapt ene og alene for å drepe! Og akkurat det mener jeg en ikke kommer utenom, selv med en liten bjelle rundt halsen. 

Poenget er at katten gjør en viktig jobb for naturen. Mus, rotter og lemen forplanter seg en rå fart, og hadde det ikke vært for dyr, slik som katten, så hadde vi hatt en veldig stor utfordring. At katten kan få stempel som en "lystmorder" henger sammen med de instinktene vi finner i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Både ulv, gaupe og jerv blir også titt og ofte stemplet som lystmordere, da man finner enten byttedyr som ikke er spist eller som heller ikke er helt døde (som f.eks sau). De dreper primært for maten, men øynene blir ikke like fort mett som magen og instinktene tar over. Men slik er nå en gang naturen, brutal og udelikat.

Når det kommer til hunder og hetsende jakt, så er jeg enige i det noen har skrevet over at det kan være effektivt og nødvendig i visse situasjoner. At det ikke er lovlig er jeg også enig i, da det ville åpnet opp for et miljø og en kultur hvor vi kunne sett slike jaktformer blitt praktisert på en uprofesjonell og ikke-human måte. 

Det skal sies at jeg også ser på det som "verre" at bikkja dreper en rev eller en hare, enn at katten dreper mus, rotter og ekorn (ja, katten min tar ekorn.. Gjør dem også hodeløse, det er visstnok greia hans :hmm:). For meg så blir det alltid verre å drepe et dyr jo større det blir. En maur kan jeg tråkke på uten å tenke mye over det, kjører jeg på en mus eller ekorn får jeg dårlig samvittighet, men kjører jeg på en rev eller rådyr så får jeg helt angst. Hvor logikken på akkurat det er aner jeg ikke!

Men katten lar jeg holde på i fred, og jeg setter samtidig pris på jobben han gjør. For jeg vet at uten han hadde vi hatt et helt annet problem her i huset! :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg fikk første katten med blant annet det i tankene at hun skulle ta mus. Jeg bodde da på gård i et gammelt hus hvor det fantes mus. Jeg husker jeg fant en levende mus i gangen vår, og da var jeg så fæl at jeg satt kattungen ut der og lukket døren. Jeg så begynnelsen på jakten før jeg gikk inn og da jeg åpnet døren noen minutter senere var det ingen mus der lenger. Det var ingen steder den kunne ha gjemt seg heller. Kattungen hadde drept den og deretter fortært den med hud og hår. Ved en anledninger har hun tatt fugl også. Da har det bare lagt et par fjær igjen. Resten har vært borte. 

Da vi flyttet til byen startet hun å ta rotter også. Noe jeg synes er helt ok, selv om jeg har hatt rotter som kjæledyr, kjæledyr jeg har vært glad i. Jeg synes ingenting om pining av dyr, men jeg setter egentlig pris på at kattene tar skadedyr som mus og rotter. Fugl er det årevis jeg har registrert at hun har tatt.

Guest Stella
Skrevet
7 timer siden, Mons skrev:

Katten vår er en av de flotte typene som liker å pine byttet sitt. Ligger sidelengs, tilsynelatende avslappet, og vifter med den ene labben etter den halvdaue, skrikende musa som febrilsk prøver å komme seg unna. Så kan katta plutselig finne ut at dette var ikke så innmari moro lenger, og tusler vekk. Mens musa fortsatt ligger der. Halvdau. Akkurat det er ikke noe særlig å se på, det er jeg enig i, og når jeg ser det så får jeg katta vekk og tar livet av musa selv. Men, jeg er fortsatt av den oppfatninga at dette er naturens gang. Katter er virkelig de ultimate rovdyr, bare se på kroppen, adferden og bevegelsene. Hele dyret er jo skapt ene og alene for å drepe! Og akkurat det mener jeg en ikke kommer utenom, selv med en liten bjelle rundt halsen. 

Poenget er at katten gjør en viktig jobb for naturen. Mus, rotter og lemen forplanter seg en rå fart, og hadde det ikke vært for dyr, slik som katten, så hadde vi hatt en veldig stor utfordring. At katten kan få stempel som en "lystmorder" henger sammen med de instinktene vi finner i rovdyr som er på toppen av næringskjeden. Både ulv, gaupe og jerv blir også titt og ofte stemplet som lystmordere, da man finner enten byttedyr som ikke er spist eller som heller ikke er helt døde (som f.eks sau). De dreper primært for maten, men øynene blir ikke like fort mett som magen og instinktene tar over. Men slik er nå en gang naturen, brutal og udelikat.

Når det kommer til hunder og hetsende jakt, så er jeg enige i det noen har skrevet over at det kan være effektivt og nødvendig i visse situasjoner. At det ikke er lovlig er jeg også enig i, da det ville åpnet opp for et miljø og en kultur hvor vi kunne sett slike jaktformer blitt praktisert på en uprofesjonell og ikke-human måte. 

Det skal sies at jeg også ser på det som "verre" at bikkja dreper en rev eller en hare, enn at katten dreper mus, rotter og ekorn (ja, katten min tar ekorn.. Gjør dem også hodeløse, det er visstnok greia hans :hmm:). For meg så blir det alltid verre å drepe et dyr jo større det blir. En maur kan jeg tråkke på uten å tenke mye over det, kjører jeg på en mus eller ekorn får jeg dårlig samvittighet, men kjører jeg på en rev eller rådyr så får jeg helt angst. Hvor logikken på akkurat det er aner jeg ikke!

Men katten lar jeg holde på i fred, og jeg setter samtidig pris på jobben han gjør. For jeg vet at uten han hadde vi hatt et helt annet problem her i huset! :)

Nei, katter gjør ikke en viktig jobb for naturen i Norge. Katter er fremmed art i Norge, og naturen her har andre rovdyr som skal ta seg av smågnagerbestanden (rev, mårdyr, rovfugl, orm). Katter kan gjøre en viktig jobb for mennesker, ved å regulere gnagerbestanden i unaturlige, menneskeskapte miljøer, men katter gjør stort sett mer skade enn nytte for naturen. Katter er en stor trussel for småfugl, og kan i tette områder gjøre stort innhugg i bestanden.

Jeg har selv hund som oppfordres til "hetsjakt" på mus og jordrotte, og hun gjør en effektiv jobb. Og i forhold til katter, så jakter hun kun der hun får lov, på lovlige bytter, og hun dreper svært effektivt (ingen lek med byttet).

Skrevet

Det som er trist er skaden kattene gjør på fuglebestanden... Var derfor vi ikke kjøpte ny katt husker jeg! Han var en jeger av en annen verden! Han jaktet alt, banket reven og kom hjem med de største måsene o.O vi såg tydelig at småfuglene forsvant!! 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Stella skrev:

Nei, katter gjør ikke en viktig jobb for naturen i Norge. Katter er fremmed art i Norge, og naturen her har andre rovdyr som skal ta seg av smågnagerbestanden (rev, mårdyr, rovfugl, orm). Katter kan gjøre en viktig jobb for mennesker, ved å regulere gnagerbestanden i unaturlige, menneskeskapte miljøer, men katter gjør stort sett mer skade enn nytte for naturen. Katter er en stor trussel for småfugl, og kan i tette områder gjøre stort innhugg i bestanden.

Jeg har selv hund som oppfordres til "hetsjakt" på mus og jordrotte, og hun gjør en effektiv jobb. Og i forhold til katter, så jakter hun kun der hun får lov, på lovlige bytter, og hun dreper svært effektivt (ingen lek med byttet).

Jo, katter gjør en jobb i vår natur. Sitat "Katten. Atferd og velferd" av Bjarne O. Braastad (Norges fremste etolog):

"Katter jakter også på rotter, særlig unge rotter og i mindre grad voksen rotter. Katten bidrar dermed til å redusere produksjonen av en av de andre predatorene på fugl og kanskje særlig de bakkehekkende fugleartene. Via matematiske modeller er det vist at reduksjon av kattebestanden ikke nødvendigvis gir den beste effekten på bevaring av fuglebestander, men at det kan være gunstig å bevare et rovdyr som katten, som er høyt i det økologiske hierarkiet, en såkalt superpredator, som tar rotter og eventuelt andre små rovdyr som utgjør en trussel mot egg og ungfugl. Hvis man reduserer kattebestander, vil man måtte øke innsatsen mot rottebestander."

Selv om katten i utgangspunktet er en innført art her i landet, så har den vært her i 1000 år. Det er lenge nok til at naturen har tilpasset seg. Og selv om vi mennesker også drar nytte av at kattene tar det vi anser som skadedyr, så er det naturen som ville tapt mest dersom kattene nå ble vekk. 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Dere vet hva som har vært den største ødeleggelsen for Australias dyreliv? Innførselen av tamkatten...

 

Jeg trodde det var kaniner, jeg? 
Og jeg tror australierne gjerne skulle ønsket seg flere katter da de hadde milliarder av mus som gikk amokk. Noe som kommer til å skje igjen, fordi de ikke har nok rovdyr som tar mus, f.eks. katter.

Skrevet
2 minutter siden, Lene_S skrev:

 

Jeg trodde det var kaniner, jeg? 
Og jeg tror australierne gjerne skulle ønsket seg flere katter da de hadde milliarder av mus som gikk amokk. Noe som kommer til å skje igjen, fordi de ikke har nok rovdyr som tar mus, f.eks. katter.

Men da tror du feil :) http://www.dagbladet.no/2015/07/19/nyheter/utenriks/australia/katter/40217627/

Skrevet
4 minutter siden, Pringlen skrev:

Vel, fra wikipedia:

Sitat

Since their introduction from Europe in the 19th century, the effect of rabbits on the ecology of Australia has been devastating. They are suspected of being the most significant known factor in species loss in Australia.

 

Skrevet
7 timer siden, Pringlen skrev:

Nei, det er klart, det er sikkert fordi de ønsker seg flere katter, at de setter skuddpremie på dem..

På samme måte som alle som observerer hvordan en bestand av villkatter påvirker fugle og harebestanden i området. 

http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=510

Det sa jeg ikke, men Australia er veldig spesielt. Her er det også snakk om villkatter, altså katter som i mange generasjoner har bodd villt, etter å ha blitt brukt til å redusere kaninbestanden. Vi har ikke villkatter i Norge, for det første, og for det andre, Australia er en øy, og derfor en lukket fauna, det har heller ikke vi. Norge og Australia er ikke sammenlignbare steder når det kommer til natur.

Katter tar fugler, ja. Men igjen da, de har ikke utryddet noen. De har en effekt på bestanden, men den er jo ikke nødvendigvis utelukkende negativ. Det er jo et samspill, dette her, hvor byttedyr ligger foran rovdyr i løypa. Hadde ikke fuglene tilpasset seg katten, så hadde de vært utryddet for lenge siden. Rovdyr gjør byttedyr sterkere. Som igjen gjør rovdyrene smartere. Dagens katt hadde nok tatt mye mer fugl om den hadde blitt sendt tilbake 1000 år, men hadde dagens fugler blitt sendt tilbake, hadde ikke samtidens katter hatt en snøballs sjans i hel**e til å fange dem. Slik det er nå, overlever begge grupper, men det er viktig å passe på at det ikke blir for mye av verken den ene eller den andre. Det blir stadig flere katter, og vi har et løskattproblem som må tas hånd om, men blir det for mange fugler, så er ikke bra fuglene heller. De skal jo også leve av noe, og er det ikke nok mat til dem, så kan de ha større virkning på bestanden enn katten nå har. Det henger sammen. 

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

dere som sier at kattene deres ikke tar annet enn mus/eller ikke jakter i det hele tatt. følgere dere med på dem hver gang de er ute?
hundene skal man jo ha kontroll over, men 95% av de jeg vet om som har katter slipper de ut når de mjauer, og inn igjen når de mjauer igjen. da kan de være borte i time- og dagesvis uten at eierne vet hvor de er eller hva de gjør.

vi har ei diger nabokatt her, ser ut som en mainecoon men er ikke det. den er rundt vårt hus og lusker og tar småfugler og ekorn.
jeg liker småfugler og ekorn, og synes det er J*** irriterende med den katta altså.

i tillegg ligger den å lurer i gresset når vi går forbi, den har ennå ikke angrepet våre hunder (men når du går forbi og ser katta ligger og trykker mens bakparten vugger frem og tilbake -slik de pleier å gjøre før de hopper på) så er ikke det særlig gøy.

folk bagatelliserer ting fordi det er bare katter som gjør det, men jeg liker ikke å ha løse katter rekende omkring her jeg.

da vi bodde i alta var det sikkert 10-15 katter som rullerte på å pisse oppetter veggen og ting som stod ute,  folk som slipper ut usteriliserte hannkatter burde få alle klærne sine dynka i kattepiss synes jeg.
 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...