Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning kloklipp


Matea
 Share

Recommended Posts

Finnes det en såkalt idiotsikker måte å venne valpen til kloklipp på? Vi har brukt tid på dette og tatt en klo eller to i slengen mens valpen var avslappet, rost og gitt godbiter. Men etterhvert ser jeg at hun ikke liker klotangen og det har stadig blitt vanskeligere. Klørne vokser jo med rekordfart og i dag måtte vi ta alle klørne . Med en leverposteiboks og hjelp fra mannen kom vi nesten i mål. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tilvenning er å bare sette meg ned med hunden og klippe (er rask og klipper bare det ytterste i begynnelsen). Uten dilldall, og effektivt uten stress. Kanskje de får en godbit etter hver labb feks. Ingen her liker å bli klippet klørne på, men de ligger rolig mens de blir klippet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare klipper/ filer(med klosliper). Gidder ikke dikkedare med hunden. Prøver å bli ferdig så fort som mulig, og så får kan godis og ros når vi er ferdig (og litt ros underveis) :) 

Med gamlehunden så skulle jeg bruke lang tid på å venne han til å klippe klør. Det ble en problematisk afære og jeg måtte kjempe mye for å klippe en klo. Da jeg gav opp, og ba han ligge i ro og var streng så gikk det som en lek. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som kan være uhåndterlig, så jeg har mye fokus på å lære valpene at det er ok å bli tatt på kroppen og beina. Jeg gjør sånn her:

(Den er teksta, så klikk vekk annonsen). Enig med de andre om at de ikke trenger å like det (sjøl om jeg faktisk har hunder som kommer løpende når de ser klosaksa, for da er det kos og godis å få), men at de må tolerere det uten noe tull. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet veldig med kloklipp i begynnelsen, fikk aldri til det der med å bare holde henne fast og klippe, ikke dille osv. Hun begynte å hyle og sprelle som en gal med en gang, det bare gikk ikke å holde henne stille nok klippe presist når hun holdt på sånn. Så vi gjorde som dere, en av oss matet med leverpostei mens den andre klippet.

Så fant jeg en metode i boken 100 % positiv hverdagslydighet, som funket kjempebra! Helt til nå i det siste, da hun 7 måneder gammel bestemte seg for at det er fælt igjen ... :hmm: Skjønner ikke helt hva som skjedde, jeg har vært forsiktig og hun har ikke hylt eller begynt å blø, så jeg tror ikke jeg har klippet for mye. Har kanskje med alderen å gjøre ... Men da hadde det altså gått strålende i flere måneder, så jeg har fremdeles troen på metoden. Men vi burde nok ha fortsatt å belønne mellom hver klo og ikke prøvd å ta to eller tre mellom hver belønning. Og brukt bedre belønninger, ikke bare tørrforkuler. Og ikke regnet med at problemet var løst mens hun fremdeles var såpass liten ... Sukk. Håper dere kan lære av våre feil :P

Hvis du ikke har tilgang til denne boken, går metoden ut på gradvis tilvenning med belønning hele veien. Begynn med å ta øverst på beinet - belønn - ta lenger ned - belønn - ta på poten - belønn - hold poten fast - belønn - hold poten og ta klosaksen borti kloen uten å klippe - belønn, osv. Noe sånt. Dette gjøres selvfølgelig gradvis over flere økter, spesielt hvis hunden allerede har bestemt seg for at kloklipp er noe dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig bevisst på akkurat dette da jeg fikk Ayla, for jeg har hørt om og sett mange hunder som får helt panikk bare av å bli tatt på beina. Bl.a. mormors lille Løwchen, som ble helt krakilsk bare noen tok nedenfor knea hans. Så hver kveld, når vi lå og koste på sofaen foran TV'n, så koste jeg med alle føttene til Ayla. Jeg masserte og gned, og passet på å skille tærne og koseklø mellom dem. Jeg koste så mye med de føttene, at hun etter hvert begynte å like det. Etter hvert tok jeg frem klotanga, og bare satt og fiklet med den mens jeg koste labber. Og første gang jeg klipte en klo, en av de lett tilgjengelige, merket hun knapt forskjellen. Selv om jeg har feilklipt et par ganger, eller lugget, så sitter barnelærdommen så godt i at hun ikke har blitt mer skeptisk av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en valp som nektet å stå/ligge i ro og som spreller noe verre. Så her har det aldri funket å bare holde fast og klippe, for labben er aldri rolig lenge nok til at vi får sikta oss inn og klippa, pluss at han legger munnen over hånda så jeg ikke ser en drit. Så her er det belønning/bestikkelser som er trikset. 

Jeg ville først prøvd å ta klippen i forbindelse med kos og håndtering, uten å gjort noe større utav det. 

Hvis det ikke fungerer og du har en sprellehund, så er det ikke krise. Få en medhjelper til å avlede med godbit (sleiking på tubeost fungerer bra hos oss), eller bruk omvendtlokking som belønning hvis du er alene. Dvs legg fram en godbit, be hunden om å vente, klipp en klo, si værsågod. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Mini blir hysterisk når han blir holdt fast,så jeg klipper klørne når han ligger i sofaen. Da går det fint.

Lapphunden synes lyden av klotanga er ekkel,men jeg bare gjør det jeg skal uten noe dilldall og ferdig med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her setter jeg meg i sofaen (eller en gulvet eller hva som helst) også legge jeg hunden på rygg mellom bena, belønner først bare at den ligger i ro der, deretter klipper jeg ei klo og belønner også fortsetter jeg slik med belønning for hver klo, i starten. Nå kommer de selv å hopper opp i sofaen og legger seg på rygg selv når de skjønner at vi skal klippe klør. Men de elsker det ikke uansett, de er bare så gald i mat. Varga ligger helt rolig, mens Vims kommer selv entusiastisk og legger seg når hun ser klosaksa, men når jeg faktisk skal begynne å klippe så blir det litt sprell, delvis fordi hun er veldig sånn på håndtering, hun må bare protestere litt, delvis fordi hun er generelt veldig redd for bena og dessverre delvis fordi hun har skadet klør flere ganger som blir vondt når jeg klipper (de gangene jeg ikke har sett det). Men da holder jeg bare foten til hun blir rolig, klipper en klo og gir henne godis, da blir hun som regel roligere utover i klippen og når det er en stund siden det har blitt vondt så blir hun generelt bedre, som valp, før hun hadde hatt vondt så var hun veldig grei. :) På de to første bare la jeg de på rygg mellom bena å klipte det jeg skulle, prøvde de å kjempe imot så bare var jeg rolig å holdt fast til de sluttet. Gikk helt fint det også, det var vell egentlig bare fordi vims er slik hun er at jeg følte for å prøve noe annet. Fikk inn en ny hund(voksen) nettopp, hun er nok heller ikke så veldig vant til håndtering, så hun var ikke spesielt gira på å klippe klør. Hun ville ikke ligge på ryggen da så hun fikk sitte istedet og ellers gjorde jeg det samme, tok ikke mange gangene før hun var helt rolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...