Gå til innhold
Hundesonen.no

Tilvenning kloklipp


Matea
 Share

Recommended Posts

Finnes det en såkalt idiotsikker måte å venne valpen til kloklipp på? Vi har brukt tid på dette og tatt en klo eller to i slengen mens valpen var avslappet, rost og gitt godbiter. Men etterhvert ser jeg at hun ikke liker klotangen og det har stadig blitt vanskeligere. Klørne vokser jo med rekordfart og i dag måtte vi ta alle klørne . Med en leverposteiboks og hjelp fra mannen kom vi nesten i mål. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min tilvenning er å bare sette meg ned med hunden og klippe (er rask og klipper bare det ytterste i begynnelsen). Uten dilldall, og effektivt uten stress. Kanskje de får en godbit etter hver labb feks. Ingen her liker å bli klippet klørne på, men de ligger rolig mens de blir klippet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare klipper/ filer(med klosliper). Gidder ikke dikkedare med hunden. Prøver å bli ferdig så fort som mulig, og så får kan godis og ros når vi er ferdig (og litt ros underveis) :) 

Med gamlehunden så skulle jeg bruke lang tid på å venne han til å klippe klør. Det ble en problematisk afære og jeg måtte kjempe mye for å klippe en klo. Da jeg gav opp, og ba han ligge i ro og var streng så gikk det som en lek. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som kan være uhåndterlig, så jeg har mye fokus på å lære valpene at det er ok å bli tatt på kroppen og beina. Jeg gjør sånn her:

(Den er teksta, så klikk vekk annonsen). Enig med de andre om at de ikke trenger å like det (sjøl om jeg faktisk har hunder som kommer løpende når de ser klosaksa, for da er det kos og godis å få), men at de må tolerere det uten noe tull. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi slet veldig med kloklipp i begynnelsen, fikk aldri til det der med å bare holde henne fast og klippe, ikke dille osv. Hun begynte å hyle og sprelle som en gal med en gang, det bare gikk ikke å holde henne stille nok klippe presist når hun holdt på sånn. Så vi gjorde som dere, en av oss matet med leverpostei mens den andre klippet.

Så fant jeg en metode i boken 100 % positiv hverdagslydighet, som funket kjempebra! Helt til nå i det siste, da hun 7 måneder gammel bestemte seg for at det er fælt igjen ... :hmm: Skjønner ikke helt hva som skjedde, jeg har vært forsiktig og hun har ikke hylt eller begynt å blø, så jeg tror ikke jeg har klippet for mye. Har kanskje med alderen å gjøre ... Men da hadde det altså gått strålende i flere måneder, så jeg har fremdeles troen på metoden. Men vi burde nok ha fortsatt å belønne mellom hver klo og ikke prøvd å ta to eller tre mellom hver belønning. Og brukt bedre belønninger, ikke bare tørrforkuler. Og ikke regnet med at problemet var løst mens hun fremdeles var såpass liten ... Sukk. Håper dere kan lære av våre feil :P

Hvis du ikke har tilgang til denne boken, går metoden ut på gradvis tilvenning med belønning hele veien. Begynn med å ta øverst på beinet - belønn - ta lenger ned - belønn - ta på poten - belønn - hold poten fast - belønn - hold poten og ta klosaksen borti kloen uten å klippe - belønn, osv. Noe sånt. Dette gjøres selvfølgelig gradvis over flere økter, spesielt hvis hunden allerede har bestemt seg for at kloklipp er noe dritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig bevisst på akkurat dette da jeg fikk Ayla, for jeg har hørt om og sett mange hunder som får helt panikk bare av å bli tatt på beina. Bl.a. mormors lille Løwchen, som ble helt krakilsk bare noen tok nedenfor knea hans. Så hver kveld, når vi lå og koste på sofaen foran TV'n, så koste jeg med alle føttene til Ayla. Jeg masserte og gned, og passet på å skille tærne og koseklø mellom dem. Jeg koste så mye med de føttene, at hun etter hvert begynte å like det. Etter hvert tok jeg frem klotanga, og bare satt og fiklet med den mens jeg koste labber. Og første gang jeg klipte en klo, en av de lett tilgjengelige, merket hun knapt forskjellen. Selv om jeg har feilklipt et par ganger, eller lugget, så sitter barnelærdommen så godt i at hun ikke har blitt mer skeptisk av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en valp som nektet å stå/ligge i ro og som spreller noe verre. Så her har det aldri funket å bare holde fast og klippe, for labben er aldri rolig lenge nok til at vi får sikta oss inn og klippa, pluss at han legger munnen over hånda så jeg ikke ser en drit. Så her er det belønning/bestikkelser som er trikset. 

Jeg ville først prøvd å ta klippen i forbindelse med kos og håndtering, uten å gjort noe større utav det. 

Hvis det ikke fungerer og du har en sprellehund, så er det ikke krise. Få en medhjelper til å avlede med godbit (sleiking på tubeost fungerer bra hos oss), eller bruk omvendtlokking som belønning hvis du er alene. Dvs legg fram en godbit, be hunden om å vente, klipp en klo, si værsågod. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Mini blir hysterisk når han blir holdt fast,så jeg klipper klørne når han ligger i sofaen. Da går det fint.

Lapphunden synes lyden av klotanga er ekkel,men jeg bare gjør det jeg skal uten noe dilldall og ferdig med det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her setter jeg meg i sofaen (eller en gulvet eller hva som helst) også legge jeg hunden på rygg mellom bena, belønner først bare at den ligger i ro der, deretter klipper jeg ei klo og belønner også fortsetter jeg slik med belønning for hver klo, i starten. Nå kommer de selv å hopper opp i sofaen og legger seg på rygg selv når de skjønner at vi skal klippe klør. Men de elsker det ikke uansett, de er bare så gald i mat. Varga ligger helt rolig, mens Vims kommer selv entusiastisk og legger seg når hun ser klosaksa, men når jeg faktisk skal begynne å klippe så blir det litt sprell, delvis fordi hun er veldig sånn på håndtering, hun må bare protestere litt, delvis fordi hun er generelt veldig redd for bena og dessverre delvis fordi hun har skadet klør flere ganger som blir vondt når jeg klipper (de gangene jeg ikke har sett det). Men da holder jeg bare foten til hun blir rolig, klipper en klo og gir henne godis, da blir hun som regel roligere utover i klippen og når det er en stund siden det har blitt vondt så blir hun generelt bedre, som valp, før hun hadde hatt vondt så var hun veldig grei. :) På de to første bare la jeg de på rygg mellom bena å klipte det jeg skulle, prøvde de å kjempe imot så bare var jeg rolig å holdt fast til de sluttet. Gikk helt fint det også, det var vell egentlig bare fordi vims er slik hun er at jeg følte for å prøve noe annet. Fikk inn en ny hund(voksen) nettopp, hun er nok heller ikke så veldig vant til håndtering, så hun var ikke spesielt gira på å klippe klør. Hun ville ikke ligge på ryggen da så hun fikk sitte istedet og ellers gjorde jeg det samme, tok ikke mange gangene før hun var helt rolig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...